Redwood Temple spiller tung rock og metal, og er breibeint i musikalsk kosthold. Jeg skrev følgende i en nyhetsartikkel forleden:

De lar seg inspirere av de store rock- og metalheltene, «…men også mye obskurt fra en del forskjellige genre. Riktignok er det hovedvekt på den tyngre delen av musikken, og vi tror det kan falle i smak hos fans av klassisk hardrock, stoner og sludge såvel som black metal.«

Innlandet, hva skjer der da? Jeg må si jeg surrer fælt med hva det inkluderer, var vel Hedmark og Oppland som ble limt sammen? Det er til info trommeslager Odd Arve som svarer, han kjenner man godt til fra tiden i Wyruz og Aleister Kane.

«Ja, du har helt rett. Noen (les: f.eks. politikere) har for mye tid, og tjener for godt. Når det er slike ting de bruker tiden sin til. Mye kaffe og wienerbrød inne i bildet der tenker jeg.

Innlandet har uansett fostret mange bra band og artister opp gjennom, med Conception, TNT, Return og Jack In The Box som noen av de mest kjente i den noe tyngre delen av rocken. Det er også mye spennende som bobler i undergrunnen, der vi må sies å holde til.»

Redwood Temple@Facebook

Og var det en fordel for dere, musikkmiljøet, å bli en storkommune? Og er det greit med spillesteder for band som Redwood Temple?

«Jeg tror, ærlig talt, ikke at det utgjør noen forskjell for oss som band.

Spillesteder er det ikke flust med, og det er mange om beinet. Men, vi jobber hele tiden med å komme oss ut på veien. Pluss at vi har fått tilbud fra flere mindre festivaler, og ikke minst fra flere andre band som ønsker å dele scene med oss. Det er selvfølgelig veldig gøy! Ekstra gøy hvis man blir booket på grunn av spillejobb. Da vet man at man har gjort noe riktig!»

Fullt fokus på tempelet

Redwood Temple, man har da hørt om bandet, litt fordi jeg jo kjenner greit til en trommeslager der. Kan vi få en liten fastfoodversjon av medlemmenes historikk? Og om dere gjør noe parallelt med Redwood?

«Klart! Bandet ble startet opp i 2015, blant annet av Anders (gitar) og undertegnede (trommis Odd Arve), som kom fra Aleister Kane. Jeg var, som du kanskje husker, med i Wyryz for mange år siden.»

Jepp, så der faktisk live med deg bak trommene en gang :).

«Tanken den gang da var å gjøre noe annet enn metal, siden det hadde vært hovedgreia for flere medlemmer i mange år. Da ble det leflet med blant annet klassisk rock/hard rock, pluss litt mer progressive saker. En musikalsk lekegrind, hvor det meste var lov.

I begynnelsen hadde bandet med Pål Strand (ex-Fracture m.m.) som vokalist, og han er jo mer i gata til Dickinson, Halford og Tate. Vi gjorde noen jobber med den lineup-en der, og den kuleste var nok da vi spilte support for selveste Høst!

Så, etter noen medlemsbytter, og et par medlemmer som hoppet av skuta, gikk musikken sakte, men sikkert i tyngre og hardere retning. Tilbake til røttene kan man kanskje si. Og i desember ’22 fikk bandet ny og langt kvassere vokalist i Bjørnar Lunna. En herremann som mener hvert ord som spyttes ut! Han var tidligere med i (det noe Oslo Ess-aktige) bandet Senskade, som skapte seg et visst navn innenfor sin gate, da de holdt på. Men det må sies at han er noen hakk sintere nå.

En anekdote er at vi andre snakket om nettopp det i forkant; at det MÅ jo være en eller annen bandløs punk- eller hardcorevokalist ute på bygda. Og det var det, heldigvis for oss! For allerede da han var på audition gliste vi fra øre til øre, og skjønte at dette var akkurat det vi var ute etter!  

Arild bassmann kom med et par år etter oppstart, og hadde faktisk ikke spilt i band før. Kun på gutterommet. Men han tok den rollen på ramme alvor, og øvde som en gal. Og det funket som fy, for å si det pent! 

Arild har muligens også Norgesrekord i antall konserter, som publikummer. I hvert fall tror jeg han er langt oppe på den hypotetiske lista!

Noen mener kanskje at vi burde ha byttet navn da vi skiftet retning ganske radikalt, men vi ønsket å beholde navnet. Det finnes for øvrig mange eksempler på band som har skiftet retning både én og flere ganger. Ulver er et kremeksempel. Celtic Frost og Blood Incantation et par andre.

Per dags dato er det faktisk ingen av oss som spiller i andre band, eller med andre artister, så fullt fokus på tempelet nå.»

Album, studio, feedback, salg …

Skiva kom i fjor, hva har den gjort for dere så langt?

«Stemmer, den ble gitt ut digitalt i fjor høst, og fysisk noe tidligere på året. Å ha representativ musikk ute er et must for et band som vil ut å spille. Så det var veldig godt å endelig kunne ha noe håndfast å vise til, noe med dagens uttrykk.

Vi har jo en viss indikasjon på hvor mange som har sjekket den ut, og det er en del ute i verden som har lyttet. Uten at vi forventer invitasjon fra Hellfest eller Roadburn av den grunn ;).

Salg av fysisk format har også vært veldig bra. Innenfor vår målestokk da. Vi har ikke fått gullplate enda. Trolig en forglemmelse…»

Feedbacken på skiva?

«Tilbakemeldingene så langt er veldig gode – både på lyd og låter. Så da er vi happy, vi!

Siden denne bandvirksomheten kommer i tillegg til jobb og familieliv, er vi kanskje noe sent ute med å fri til folk som holder på med å anmelde skiver. Men den prosessen er absolutt i gang! Så vi satser på at noen tar seg tid til å lytte skikkelig, og gi saklig feedback. Bare det ikke blir terningkast tre. Det er den kjedeligste tilbakemeldingen et band kan få!»

Hvordan spilte dere inn albumet? Hver for dere, sammen i lokalet, masse klipping…?

«Tidligere har vi gjort mye selv, denne gangen bestemte vi oss for å dra i skikkelig studio, så vi kunne konsentrere oss fullt og helt om musikken. Og det valget angrer vi absolutt ikke på!

Vi hadde hørt mye fint om Caliban Studio Storsjøen, blant annet fra flere bekjente som har vært der, så valget falt på dem. Det ligger veldig idyllisk til, på småbruket til Ollis/El Doom fra Black Debbath, Thulsa Doom m.fl.»

Masse fett utstyr, overnattingsmuligheter, egen bar og langt fra folk. Ergo er man skikkelig i studiobobla der, og trenger ikke tenke på å hente barn på skolen, handle etc. Så det var å stå opp, steke egg og bacon, drikke svart kaffe, og sette i gang med jobbing. Ollis og hans samboer, og teknikeren vi jobbet med, Marius Nesset, er veldig fine folk. Så dit drar vi mer enn gjerne tilbake.

Kompet, altså trommer, gitar og bass, er i stor grad spilt inn live, låta gjennom. Vokal og gitarsoloer er lagt på etterpå. Så ble bass og gitar re-ampet til slutt. Finfin måte å gjøre det på! Ingen plugins eller sound replacement på det ferdige resultatet. Bare ekte, analog lyd! (!!! Yj).

Vi rakk det meste på en langhelg der, og spilte bare inn noe vokal selv, etter at vi hadde kommet hjem.

I etterkant ble låtene mikset og mastret av Ruben Willem, som bør være et kjent navn for mange. Han spiller i Haust, og har jobbet med bl.a. Djevel, Bokassa og Zugly. Intuisjonen (og katalogen) sa at han var rett mann for å gi oss det ekte og ærlige, og litt møkkete uttrykket vi ønsket, og det var også fulltreffer!

Det siste vi ville var å få det typiske moderne, polerte soundet som så mange higer etter i dag. For all del, det passer nok fint for mange. Men vi er ikke der.»

Var det en stor utgift å spille inn? Og hvordan har dere valgt å presentere musikken? Kun digitalt, lp, cd…?

Ja, det er klart en slik prosess koster, men heldigvis får man ikke hele regninga i en smell. Som nevnt er det gitt ut digitalt, men vi var veldig klare på at vi også ville ha det på fysisk format. Ikke minst for vår egen del! Så da ble det trykket opp veldig kule LP-er hos T-Time i Stavanger-traktene, pluss at vi har trykket opp CD-er (digipack).

Ingen tvil om at det er LP som gjelder hos mange som vil ha det fysisk, men det er greit å ha begge deler.

Det var også viktig for oss med god kvalitet, og at det skal være forseggjort. Ikke bare gi ut for å gi ut. Og da koster det, naturlig nok, en del ekstra.»

Konserter, studio og øving

Er dere et band som spiller konserter, og gir ut skiver som en nødvendighet for å ha noe å vise fram? Eller er det i studio dere liker dere best?

«Vi er av de bandene som trives veldig godt i øvingslokalet, og vi møtes der ukentlig. Heldigvis får man vel si, siden det er der det, naturlig nok, brukes flest timer.

Konserter er jo en bonus, og det er selvfølgelig noe eget med å fremføre musikken live når alt klaffer.

Studio kan også være helt knall, og betalingen der er når man sitter med produktet i hendene. Og forhåpentligvis er fornøyd med ferdig resultat, etter mye jobbing. Det er jo et heftig puslespill, det der. Så er det noen faktorer som spiller inn på selve opplevelsen. Det kan være stress, slit og frustrasjon, men også veldig gøy og givende.»

Er det lett å få jobber lokalt da? Og nasjonalt? Spiller dere mye utenfor hjemtraktene?

«Det er vel ikke så lett å få spillejobber i det hele tatt, for band som oss. Så det går mye på bekjentskaper, flaks og tilfeldigheter. Og jobbing så klart. Som jeg var inne på, er det veldig mange om beinet, og ikke flust med spillesteder hvor det passer med sintere musikk. Så all ære til dere som arrangerer festivaler, driver spillesteder og booker litt mindre kjente band!»

Kategorisering

Og dere sier musikken er vanskelig å kategorisere, men det er jo en form for metal, litt aggro, sinnametal i miks med små drypp av den litt hardere typen grunge kanskje? Hvordan selger dere inn bandet til folk som ikke vet hvem dere er?

«Hmm, joda, du er kanskje inne på noe der! Det er jo nettopp det som er bakdelen med å ikke rendyrke en genre. Altså at det ikke nødvendigvis bare er å si at vi spiller DET ( som gjerne er kjedelig da, at man rendyrker noe betyr jo gjerne at man ikke har så stor egenart – Yj).

Samtidig synes vi selv at det er en fordel, fordi det kan treffe flere, og man ikke vet hva som venter rundt neste sving. Hos oss får du blast beats, du finner tunge partier helt nede i doomland, og du finner cleanpartier med seidematta av på skarptromma. Men samme hva det er, så er det ekte. Det er verken påtatt eller konstruert. Me andre ord bruker vi ikke oppskrift, men gjør det som føles riktig, og det vi selv synes funker. Ta nevnte Ollis som eksempel. Han syntes det var mye Voivod i musikken vår, og det er det minst et par av oss som tok som et stort kompliment!»

«Så har du Bjørnar, trommis i Pale Forest og Crest of Darkness, som mente vi hørtes ut som en hybrid mellom Death og Rage Against The Machine… Så, tro meg, det er ikke bare-bare å skrive et effektivt og passende presseskriv, haha!

Vi er jo i stor grad inspirert av mange av de klassiske banda innen rock, hardrock, heavy, thrash og annen ekstremmetall. Men også veldig mye annet. Grunge? Joda, vi har vel alle hørt vår dose av det. Men så kan vi gå inn på hva som ligger under den paraplyen da. Personlig har jeg hørt mest på Alice in Chains og Soundgarden. Og det er vel strengt tatt mer tungrock enn grunge… Jaja, de lærde strides. La dem stride.

Aggro, da tenker jeg umiddelbart på f.eks. Sepultura rundt Chaos A.D. og Roots. Og selv om jeg har hørt mye på de eldre skivene, synes jeg absolutt den er et frisk pust! Apropos gammel Sepultura, så tok vi oss en studietur til Rockefeller, da Cavalerabrødrene spilte old school-settet sitt der. Det var fett!

Det ryktes at det ble en tur på Kniven etterpå også…»

Coveret

Hva er det med det huset på coveret? Og coveret var ikke veldig iøynefallende, var det et bevisst valg? Det skriker ikke sjekk meg ut, og når man hører musikken burde det kanskje vært pakket inn litt annerledes?

«Haha, setter faktisk stor pris på ærligheten og tilbakemeldingen. Det er nok tenkt litt sånn at det som kanskje ikke er så iøynefallende kanskje blir nettopp det. Eller det som gjør at det skiller seg ut i mengden. Hvis du er med på tanken.

Så må det legges til at det ser veldig mye bedre ut når du får albumet i hånda (som seg hør og bør). Både LP og digipack. Da ser man pakka i sin helhet.  Det er jo dette jeg, som fan av f.eks. gammel King Crimson, synes kan være effektfullt. Se på debuten deres. Det trynet er jo ikonisk nå, men det sier strengt tatt ingenting om hva du får. Og pirrer dermed nysgjerrigheten til de som ikke vil ha alt helt A4.»

Sjekk snutt HER på hvordan lp-en ser ut.

«Det kan selvfølgelig hende det funker mot sin hensikt, og at vi mister en del som kanskje hadde sjekket ut hvis det var pakket inn i litt mer typisk metal-drakt.

Det samme kan sikkert sies om den nye logoen også (selv om vi valgte å ikke ha den på coveret). Verken den eller navnet vårt skriker vel ikke akkurat METAAAAAAL, men jeg har trua på at mange i dag er litt lei det atypiske imaget, og synes det er friskt med noe som ikke er helt etter oppskriften. Heldigvis, får jeg vel si, er vi ikke på et selskap som vil ha minst ett ord med i laget. Dermed gjør vi akkurat det vi vil! Artistisk frihet kalles det vel på fagspråket.

Coverbildet er faktisk det gamle bygget som huset skolen hvor bl.a. Alf Prøysen og Anne Cath. Vestly gikk en gang i tiden. Nå fungerer det som bl.a. øvingslokale for oss og noen flere band.

Så er det også helt åpent for tolkning. Et hus kan inneholde så mangt – både positivt og negativt. Ingen vet hva som foregår mellom fire vegger. Uten å gå noe mer inn på det.»

Hva kan folk forvente framover da? Er det et god tid-band, eller har dere effektive planer for 2025?

Med den nye lineup-en er vi plutselig en gjeng som trekker lasset i samme retning, og dette bandet har nok aldri vært så effektive som de siste par årene. Så er det, igjen, dette med tidsklemma da. Døgnet skulle absolutt hatt flere timer!

Rent konkret så jobbes det, som nevnt, med å komme seg ut på veien. Nå spilte vi på Innpulsfestivalen på Gjøvik i januar. Deretter på Laboratoriet i Oslo 21. februar, sammen med to fete band, nemlig Ohmwork og Withered Branch.

Neste ut er Hellbotn Metal Battle i Kolbotn. I utgangspunktet har vi nok vokst fra slike band battles for en del år siden, men siden premien er såpass gjev (spille på selve Hellbotnfestivalen), måtte vi bare prøve å komme oss med. Så vi setter pris på om folk dukker opp og stemmer, for publikum har mye å si. (Og vi er ikke helt lokale der kan du si.)

Så skal vi jammen meg til Oslo igjen 24. mai også. Da står Brewgata for tur, det blir sammen med nevnte Ohmwork. Deretter tilbake på Gjøvik, og Tenebris Metal Fest i juli. Og det jobbes også med mer i kulissene.

Vi har en del ferdige og nesten ferdige låter, pluss et hav av skisser i sekken. Så forhåpentligvis kan vi spille inn en fullengder i løpet av neste år, eller kanskje til og med i år. Muligens en singel eller EP før den tid. Vi må nesten bare se hvor langt tid og penger strekker til.»

Tusen takk for tiden dere hadde å avse til Hmno! Har dere noen kloke ord, hatmeldinger, noe vi bør vite, tenke på, linker til merch etc., her er stedet å legge alt slikt :).

«Hat er det kanskje nok av rundt omkring for tiden, så da får det heller bli noen særdeles kloke ord på tampen:

Ha et åpent sinn når det kommer til å sjekke ut nye band! Spesielt hvis de ikke har logo på coveret, kun et mystisk hus…!

Linker til det meste finnes HER (LinkTree). Vil man kjøpe t-skjorte, skive eller begge deler (joda, hyggelig pakkepris vanker!), send oss en mail eller en melding.

Selv takk, Yngve! Vi setter stor pris på den jobben du og dere gjør med å fronte både kjente og ukjente band. Ildsjeler som deg er utrolig viktig for det vi holder på med!»