Da ruser man motoren litt igjen, dere er tilbake med ep, er livet fett?

Tommy: «Hehe, ja. Da har vi fylt opp tanken og blodtrimma motoren. Livet er en fest, og festen blir bare bedre for hver dag som går. Ny EP og livet leker.»

Du kan sjekke ut ep-en på Spotify.

Jeg har fulgt greit med på dere, men det er en tid siden sist, vi snakker vel i og rett etter pandemien? Hva har tatt tid? Endring i lineup ser jeg er en kanskje?

«Ja, nå er det jaggu lenge siden det har vært aktivitet fra motorgutta. Sist det var action spilte vi support for et utsolgt Rockefeller med D-A-D. Vi tenkte vel da at det er ingenting som skal stoppe oss nå. Men så fikk vi og alle andre et realt ballespark fra Mr. Pandemi.

Pandemi og vokalister

Rett etter dette ble bandet og vokalist Maurice Adams enige om å splitte våre veier. Ikke så mye dramatikk, men tiden strakk ikke til for alle parter. Så da gikk vi inn i pandemien på jakt etter en ny vokalist. Flaks for oss så fikk vi napp hos Daniel Garjà som var tidligere vokalist i bandet Blood Cargo. Han passet perfekt inn i Motorfinger med sin utrolig fete stemme. Daniel må være den ukjente broren til Layne Staley.

Mens pandemien fortsatte ble det ikke stort med livespilling, men vi fikk etter hvert spilt inn EP’n Death I Have Become. Da syns jeg det passet å ta et (black) sabbathsår i Australia sammen med familien. Bandet tok da en pause i denne perioden. Når jeg kom tilbake fra Australia begynte vi sånn smått opp igjen. Rart hvor rusten man blir av å ta ferie i et år :).

Så viste det seg at vår relativt ferske vokalist hadde en del ting han måtte fikse på privaten, da stod vi der nok en gang uten vokalist. Skikkelig kleint, men sånn er det noen ganger. Noen dører lukker seg og noen åpner seg.

Når det er sagt er det ikke lett å finne vokalister. Vi har vært heldige å ha gode vokalister, og da blir man fort litt kresen på hvem som skal traktere mikrofonen. Så det tok tid før vi tilfeldigvis fant vår ferskeste frontmann, Tore Magnus Sørum. En knakende fin fyr med en fet stemme. Et nytt kapittel for Motorfinger og vi gleder oss til fortsettelsen.

Motorfinger@Facebook

Ambisjoner

Hvordan er det å være Motorfinger da? Er det aktivitet jevnlig, eller er det i rykk og napp når det passer? Og satser dere mye, mer, nå med bandet?

«Det å være i Motorfinger er ganske ljungt. Vi er ganske avslappet og har vel tatt til oss sitatet The slowest working band in show business. Det å ha ambisjoner i musikkbransjen er kanskje ikke det lureste. Da blir man bare bitter og grinete.

Vi tar de gulrøttene som dukker opp, men når det er sagt prøver vi å gjøre alt så proft vi kan. Vi vil at musikken skal ha en god produksjon, bilder skal se bra ut, musikkvideo skal se bra ut, og ikke minst gi 100% når vi spiller live.»

Motorfinger + Ep = Sant

Ep, hvorfor det formatet? Jeg elsker det selv, men hvorfor valgte dere det? Ikke nok materiale? Ville presentere nytt medlem?

«Motorfinger + EP = Sant. Vi har strengt tatt kun gitt ut EP’er gjennom hele karrieren. Når vi har 4-6 nye låter som vi er fornøyde med, spiller vi dem inn. Vi kjører på med no fillers, just killers. Det er også litt som vår første EP som vi kalte Best Of. Dette var litt på moro, men også litt på alvor. Vi visste ikke om dette var den første og siste plata vi lagde. Og alle må jo ha en Best Of, hehe.

Heldigvis har det blitt en del musikk etter det. Bakrekka i bandet har jo holdt stand siden vi startet opp. Samtidig hadde vi en del låter klare når Tore kom inn døra, da var det naturlig å få noe ut for å presentere vårt nyeste medlem.»

I informasjonen jeg fikk ser det ut som om bandet har blitt mindre tunge…? Fra de tyngre referansene til lettvektere som Qotsa og Foo Fighters? Eller er det stort sett vokalen det dreide seg om?

«Ja, hehe. Det stemmer. Vi startet jo opp som ganske alternative. Da med Maurice sin vokal som minner veldig om Chris Cornell fra Soundgarden. Da blir det veldig lett å bli assosiert med Soundgarden også. Alle i bandet elsker uansett Soundgarden og grungebølgen generelt.

Vokalen er jo det som aller mest skiller de forskjellige bandene fra hverandre. Jeg vil jo påstå at vi har en slags Motorfinger-sound, uansett hvilken vokalist som kommer inn. Men det er viktig å påpeke at musikken også følger stemmen til vokalisten vi har. Maurice hadde et høyt register som mange har problemer med å følge. Når Daniel kom inn måtte vi gå tyngre. Da gikk vi fra lyden av Soundgarden til Alice In Chains. Lyden er fremdeles Motorfinger, men bare tyngre og litt sløyere. Også styres det som sagt av stemmen til vokalisten.

Vår nye vokalist, Tore, ligger også i dette registeret, men kan også passe til litt mer punk og metal. Men som du påpekte tidligere var det greit å få ut noen nye låter når vi nå har ny vokalist. Et par av de nye låtene er jo litt utenfor boksen til Motorfinger og låter litt powerpunk. Det har vært litt rynking på nesa innad i bandet om dette er ok, men vi har kommet frem til at hvis låta er bra så gønner vi på. Personlig syns jeg det er jævlig kult å spille disse punklåtene. Det gir mye energi når man spiller det live… eller på øving.

Ønsket innad er å lage mer tyngre låter. Så får vi se, man bestiller som regel ikke låter, de bare kommer av seg selv. Da i de fleste tilfellene som grunge eller stonerrock i ¾ tempo.»

Hva er markedet til Motorfinger i Norge? Det er jo ikke et metalband, og kan jo da passe inn i mer alternative settinger. Er spillejobber fordelt i ulike miljøer for eksempel?

«Tja, si det. Vi er jo som kjent litt alternative og da ikke alles cup of tea. Det finnes liksom ikke så mange grungeband i Norge, eller Oslo, føler jeg. Heldigvis for det sier nok mange metal- og glamfans, men det er nå sånn vi fikk dette rett inn årene som ungdommer på 90-tallet, og som kommer latent når man skriver låter. Så det er litt vanskelig å finne de rette bandene å spille sammen med, men litt sjangerblanding går jo egentlig ganske bra det også.»

Absolutt, kjipest er en gig med flere band som alle låter likt.

Promotering

Hva gjør dere for å promotere dere med denne ep-en? Kjøper dere hjelp til spredning, har dere noen til å avhjelpe økonomien? For dere er uavhengige?

«Vi er uavhengige og har alltid vært det. Har vel egentlig aldri sett fordelen av å være i et label heller, selv om vi har fått noen tilbud. Man kan strengt tatt gjøre alt selv nå i dag. Et bookingbyrå derimot, det hadde vært interessant :).

Så alt vi gjør er fra egen lomme. De fleste band kan vel med hånden på hjertet si at det er ikke for pengene man spiller i band, for der går det som regel i minus.

For å promotere denne plata er det den samme gamle visa med å sende forespørsler til en haug med magaziner samt kjøpe ads på Facebook, Instagram, og Youtube. Men det er latterlig lite man får igjen for de teite algoritmene til Meta. Promotering var litt morsommere da vi var kids. Jeg vokste opp på Notodden, og musikken var litt svartere da. Promoteringen gikk da i å sende brev til hverandre med kassetter og bilder og whatnot. Veldig gøy og noe som savnes. Spilte for øvrig i rockeband med Ihsahn og death metal-band med Mortiis (begge fra Emperor) på den tiden der.

Lite sinne å spore …

Hva vil dere si da, med tekster, musikk og band? Er det en rød tråd eller noen temaer dere fronter?

«Vi har ikke noe spesielt på agendaen som vi absolutt må få ut av systemet. Vi er ikke sinna på mannen eller maskinen. Vi har hatt for vane at vokalistene skriver tekstene i Motorfinger. Det har ikke endret seg etter at Tore kom inn. Så det går for det meste i hverdagslige følelser og opplevelser fra vår nåværende og tidligere vokalister.

Men det er nok ikke til å stikke under en stol at Maurice har hatt de merkeligste tekstene til nå. Hehe.»

Produsering, miksing, alt rundt denne prosessen; gikk det bra? Var det noe som ikke fungerte? Noe som ikke gikk som planlagt, eller noe som gikk over all forventning? Eller ble det akkurat som dere hadde hørt for dere?

Studio

«Ja, dette gikk ganske bra. Det rare med studio er at låta alltid blir litt annerledes enn det man hører for seg. Vi kjører ikke noen preprod, så når man får lagt på noen ekstra vokalharmonier, og kanskje flyttet på litt saker, blir det fort et annet liv i låta enn det man først tenkte.

Vi brukte samme produsent som på forrige plata, Semming Haraldsen. Vi ble kjent med ham for sikkert 15 år siden, da spilte Motorfinger på Deathmatch, på Mono i Oslo, sammen med bandet til Semming (som da het Deseized), som senere har blitt en produsentdude. Han spilte inn plata og tok seg av miksen. Det er litt deilig å være i studio når man er relativt godt kjent og praten går lett.

Vi har også jazzet opp bassen i soundet med litt synth fra Geir Bratland (Dimmu Borgir). For å gi det litt mer tykkelse. Han har for øvrig spilt på to av våre andre skiver også. Mastringen gjør vi hos Jeløy Sound.»

Neste på timeplanen da? Nå vet jeg ikke når intervjuet her kommer online, men eventuelle spillejobber eller happeninger i Motorfingerleiren framover?

«Vet du hva? Det er ikke lett å få seg noen gigs for tiden altså. Det er mange om beinet på de scenene vi har tilgang på her i Oslo. Burde vi kanskje komme oss ut av storbyen? Det neste på tapetet, som vi vet om for øyeblikket, er en gig på Olsen på Bryn, men det er ikke før i august.

Så her er en call-out til ALLE bittesmå og kjempestore festivaler, band, mc-klubber, you name it… vi er sultne på å spille. Ta kontakt på DENNE MAILADRESSEN, så finner vi på noe moro sammen.»

Tusen takk! Setter stor pris på at dere stopper innom, har dere noen avsluttende ord, meninger, hat og elsk, merchlinker, noe folk må vite? Her er det plass til alt slikt:

«Takk for praten, Yngve. Appreciate it! Til alle folk der ute, da sees vi på neste konsert. Btw, hjelp oss å få en milliard visninger på vår nyeste musikkvideo. Nice, thanks!»