Selskap: Dying Victims

Release: 24.04.26

Hardrock av det virkelig gode slaget!

Tyske Lynx slapp sitt andre album for kort tid siden, og jammen klarte de å imponere med sin 70-tallsinfluerte melodiske hardrock.

Lynx@Facebook

Det er en bølge av band, selv om bølgen ikke eren tsunami, som ser tilbake til 70-tallet og tidlig 80’s, og ender opp med å låte litt Thin Lizzy og litt melodisk Nwobhm. Og en touch progrock. Man har svenske Hällas, som er fenomenale, vi har kanskje enda bedre fra Uk og Wytch Hazel, og i Tyskland ligger Lynx og lusker i skogkanten.

Albumet Trinity Of Suns er en flott opplevelse, behersket med allikevel med mye trøkk. Produksjonen er fantastisk, den er ekte og … og skiva er spilt inn live! Det gjør noe med helheten spør du meg.

Rett og slett en gladskive med et slør av noe dunkelt over seg. De er litt nedstemte også, det låter ikke sol og sommer, men heller en knallbra vårkveld når være begynner å endre seg og naturen åpner seg.

Skiva kan nok mulig være en grower på mange, jeg er vant til slikt og likte det umiddelbart, men det er et album man mulig må spille og bli vant til. Og det kryper under huden din etterhvert.

Ingen favorittlåter, bare en flott skive, slik jeg liker det! Trykk på play og kos deg med Voyager:

8,5/10

Tracklist:

1. Voyager
2. Oppressive Season
3. Trinity of Suns
4. Parhelia (Interlude)
5. Stranger Sign In The Sky
6. Seven Days Of Darkness
7. Island Universe