Selskap: Hellstain Prductions

Release: 23.10.26

For en guffen albumtittel.

Bolverk@Facebook

Blodtaake. Smak på ordet. Jeg syklet hjem her om dagen, i tåke, der fukten fra tåka la seg som en hinne på tøyet og på huden. Det får holde for meg. Blodtaake? Absolutt ikke.

Men bandets nye album har en eim av dette over seg, noe uggent og krypende, og det er ganske ekstremt dette. Selv om de nok hives litt inn en svart kategori, er det for meg mer en hybrid, med extremmetal som huset, og med både død, thrash, svart og klassisk metal fordelt i rommene. Det er en ganske primitiv extremmetal, uten at det er med negativt fortegn, musikken er rå, brutal, ikke nødvendigvis noe man kan lytte til uten en agenda. Jeg tenker at man enten ser bandet live, er på vorspiel, sammen med folk og hytter never etc., når jeg er alene hjemme er det sjeldent slik musikk går på stereoanlegget, men dette har sin misjon.

Et lite stikk av folkrock er også der inne, som på nettopp tittelkuttet. Det traff meg ikke helt, men med vikingestetikken og de røffe tekstene, som er på norsk, kler det samtidig musikken som et krydderi. Vokalen er giftig og brutal, snerrende, og med tekster på norsk gjør det noe med soundet og helheten.

Jeg har skummet gjennom tekstene, og selv om de er typ med et gammelnorsk slør over seg, og de er velskrevne, får jeg ikke taket på hva de vil. Det er mye hardt, kompromissløst, kanskje filosofisk, og gjerne med en svartere kant enn det jeg personlig liker, men når tekstene synges i samspill med musikken, er det ingen tvil om at vårt eget språk er det beste for Bolverk. Det er noe spesielt med fraseringer og disse harde ordene.

Jeg har veldig sansen for Thomas på gitar, måten han riffer og spiller soloer på. Han har en teft for det han vokste opp med, i tiden før svart- og dødsbølgen kom på 90-tallet. Thomas har en melodisk og flott snert på det han gjør, som gjerne tar meg tilbake til de klassiske thrashbanda fra hin dager.

Helt venner med den harde skorpen som preger Blodtaake ble jeg ikke, men jeg vil helt klart løfte fram dette som noe å sjekke ut. Dette er jo et band som har etablert seg godt, og som har fått en god spredning rundt forbi.

Stikkord som kompromissløst, et svart band, og med ingredienser som vanner ut dette, produsert litt røft slik at det unngår å bli for glatt, samlet er Blodtaake nok et sterkt album fra bandet.

Pluss for det episke i låten Bolverk. Og for å ikke ha noen låter under seks minutter :).

Karakteren synes jeg lett kan matche forrige skive, Svarte Sekunder, der jeg skrev noe som også fungerer i 2026:

Men kanskje er Blodtaake et album som seiler litt mer mot å rendyrket en svart kant?

7,5/10

Tracklist:

1. Blodtaake
2. For konge og fedreland
3. Paa gjengrodde stier
4. Den man elsker tukter man
5. Forgjengelighetens begjaer
6. Den tid, den sorg
7. Skjebnens ironi
8. Bolverk