SubTrees lever i skyggene.

SubTrees@Facebook

Bandet har holdt på i en årrekke, med mørk hardrock og metal som ingredienser. I min anmeldelse av albumet som kom ut tidligere i år, skrev jeg blant annet «…Det er elementer av rock, hardrock, det er noe underliggende mørkt.»

Les hele anmeldelsen HER.

Releasefester

Sub Trees kom med skive for en tid tilbake, den ble feiret på releasefester både i hjembyen Kristiansand og i Oslo uken etter. Hvordan har tiden siden disse konsertene vært? Hva har dere drevet på med?

Rikard Klungland: «Først, takk til de og dere som kom på slippfest! Det var magisk å stå på Kick med rimelig full sal og få avslutte med allsang. Vi som band er jo ikke helt vant til det! Og Oslo/John Dee var kanon! Utrolig kult at man kan dra på slippfest med bare nye låter, i en annen by, og trekke ållreit med folk, og få så mye gode tilbakemeldinger.

For ikke å snakke om at vi fikk dele scene med fantastiske band; Omegashift og PowerRide, Blodsmak og Lüdo. De ble killer kvelder i sum! 

Men etter det ble litt stille, rett og slett! Og det hadde jo flere grunner.»

Åpen, avreven og råtten

«Først og fremst fikk jeg rett i forkant av slippet en smekk i beinet, med avrevne leddbånd, brudd og åpne muskler og sener. Som igjen ble necrose, aka kjøtt som råtnet og påfølgende prolaps. Så vi var mm fra å måtte avlyse. Men den norske legestanden er fantastisk, så doktor Damir fikk meg på scena, selv om han anbefalte å la være. Det ble seff litt blodforgiftning og noen måneder med meds i ettertid, jeg gror ennå, men vi fikk levert showet! 

No regrets, no remorse, moving on. 

Men oppfølginga på videre jobb stoppa hardt opp. Så uendelig takk til bandet som har så sykt stor forståelse!»

Å skille lag

Og velkommen! Står det bra til i livet generelt? Noe som plager dere eller gjør dere skikkelig happy?

«Ellers er livet bra, men Charlotte har dessverre forlatt skuta. Det ble for mye med at livet skjer; bytting av jobb, full fart på den fantastiske kunsten hennes, psykologi-foredrag iblandet musikk med mannen og masse giv i hennes eget band Chasing Charlotte. Så da følte hun nok at hun gjorde SubTrees litt halvveis, og sånn er hun ikke som person. Så da ble vi enige om at det å gå i hver vår retning var riktig løsning! Ingen ugreie, men veldig trist!»

«Vi øver videre Som en fire-piece. For nå. Stig Bassemann synger rimelig fett, så han gjør nå alt av kor og beveger seg langsomt mot egne solistpartier. Der det funker, han gjør mye greier på bassen, så det er hovedfokuset, men når det er rom fyller han det. 

Vi jobber med et par nye låter, og går igjennom katalogen av gammelt for å plukke ut noen gamle schlagers som vi vil modernisere litt. La dem infiseres av Stig og Hans sin spillestil, og tilpasse lead og kor til vår nye hverdag. Ellers er det jo litt lite respons på skiva, så takk for at du tar deg tid til å lytte! Elsker jobben som Heaymetal.no gjør!»

SubTreesifisering

Det har skjedd en del i leiren hos dere i den senere tid, med nevnte Stig, ny bassist, og at bandet nå er mer et band i studio. Hva definerer det gamle og nye Sub Trees best?

«Den største endringen er jo at jeg er tilbake til å lage skjelettet på låtene, og resten av bandet setter sin signatur med muskler og kjøtt. I mange år har jeg lagd alt. Selvsagt sammen med vårt hemmelige medlem, produsent Stein Roger Sordal (Green Carnation), som jeg har jobba med siden 1996. Så nå er det demo med tanker, mainriffs, mine signaturting på gitar, loops og brett, og så adder bandet på sitt. Og nå kommer det også inn ideer på låter fra bandet, som også er en fet prosess; det å få SubTreesifisere andres ideer!»

Og siden det har vært litt stille siden konsertene, og skiva har putret litt her og der, hvordan jobber dere med promotering? Er dere aktive i å pushe opp mot medier, kanskje bookingaktører?

«Vi har vært latterlig dårlig på det, aka å følge opp! Vi har sendt noen hundre mails, og plaga folk vi bevisst har oppsøkt og truffet, men det å selge seg selv er som alltid vanskelig… men vi prøver små nålestikk, og booker nå jobber for neste år, og det ramler inn litt. Og vi er i dialog med å få på plass en booke-mann, vi er i dialog.

Hehe… Men trenger noen et band så er vi klar!. Men igjen, dritvanskelig å være gamle menn og snakke om egen fortreffelighet!»

Ukas høydepunkt

Og dere er jo et band som er litt der jeg liker det best; et band som øver. Som verdsetter det sosiale. Kan man gå ut fra at om ingenting skjedde på konsertfronten etc., at dere fortsatt hadde møttes og øvd, lagd musikk? Jeg har rankingen for meg selv: a) øving, b) studio og c) live.

«Vi øver stort sett hver uke, det er jo ukas høydepunkt! Og det gjør at vi slipper å spelle golf. Får spilt ut dritten av systemet, og får kjefta litt på verden. Det er priceless å gjøre sammen med verdens kuleste folk!!! Så jada, jeg tror vi alltid hadde fortsatt å møtes, om alt annet stoppa. 

Vi er selvsagt hypp på å ut å spelle litt mer, det er jo som ferie og regne! Anti-tidsklemma vår! For min egen del elsker jeg selvsagt prosessen med øving, studio og arrangementer, lytte på ideer og få samla tankene til ei slegge eller ei dunlett fjær… eller noe rart med it-faktor. Men skapelsen hadde vi nok ikke klart oss uten. Det å få fot i sammen kan ikke kjøpes for dollars!»

Groms i systemet

Det merkverdige er jo at dere har to  medlemmer som tidligere har vært i deathmetalbandet Groms. Og også den tidligere bassisten var der. Er dette noe dere hører ofte? Det er jo et godt stykke fra deathmetal til Sub Trees :).

«Ai… Det er ikke rart i det hele tatt! 

Og heller ikke noe som trekkes mye fram fra folk. Og vi har jo alle utvikla oss som mennesker og musikere på de 30 årene som har gått. Livet skjer, det kommer nye inputs og faser. 

Det er en råskap og teknikk i de Groms-gutta som ikke kan erstattes! Og om du lytter er det elementer av ganske tunge greier i landskapet vårt, sammen med både allsang, flinkes-partier, goth, varhet, skrangling og rariteter. Og der står Groms-rota seg støtt og solid.»

Jeg vet at planen var å gi ut skiva på selskap, men hvor det ble en snuoperasjon og dere slapp den selv. Hva vant og tapte dere på dette valget?

«Vanskelig å si hva vi vant. Vi var klare for vår greie, de var ikke. Vi tapte jo det faktum at om et selskap slipper og promoterer skiva, så kikker anmeldere en ekstra gang og lytter sikkert litt mer. Den buzzen forsvinner jo. Og da drukner man litt i fossefallene av nye utgivelser, mer enn om man har hjelp… Så vi håper selvsagt vi får landa noe til neste skive, men ikke for enhver pris, musikalsk og pengemessig!»

Bare gode ting!

Sub Trees har vært deg Rikard, og Stein Roger Sordal, i mange år, musikk og studio. Og hvor de andre medlemmene har vært med live. Nå har jo dette endret seg, hva føler du/dere selv dette har ført til ? Hva er den tydeligste forandringen i soundet?

«Var jo inne på det tidligere, men vil adde til at det blir jo mer personlig for alle. Det blir mer OSS. Det skjer magiske ting. Man har en vibe når man lager ei låt, men nå kommer det masse krydder og tar det et hakk videre. Med Hans sine gitarer er det mer naturlig å legge til rette for mer fantastisk gitararbeid, med bassen og stilen til Stig blir det mer melodi og dynamikk, og da kommer Petter mer til sin rett som et diesellokomotiv på gryter og lokk. Noen ganger glemmer jeg å synge på øving. Jeg blir bare stående å lytte. Og glise. 

Det blir en liten dose leken koko… Mer levende. Mer sjel. Mer rock. Mer groove… Bare gode ting!»

Større scener

Dere har et eget publikum, folk som gjerne kommer hver gang dere spiller. Det er en takknemlig ting. Men hvordan skal SubTrees klare å bryte ut og øke mengden folk som kommer på gigs, kjøper skiver? Å spre vingene mer? Om det er et mål. Hva slags grep og slagplan tror du/dere må til for å få bransjen og et utvidet publikum med på laget?

«Hadde jeg, du eller alle andre band visst det, hadde vi vel alle vært på Tons neste år!?! Vi legger opp til å prøve å spille mer ute, vi booker som sagt for neste år, får forhåpentligvis på plass en bookingfyr og vi prøver jo å være litt mer der ute, ikke bare før konserter. Men det er dritvanskelig! 

Vi lager skiver. Verden hører på låter. Vi er sorte, verden liker rosa og overfladisk. Pressen liker bs, vi driver ikke så mye med det. Verden liker store ord, vi er bare oss. Så aner ikke, utover å levere bra låter, tighte arrangementer og fine produksjoner, til de fantastiske folka som vi treffer både live og i sjelen.

Hehe… Målet nå er å spelle mer på scener som er over 50 cm. høye, kanskje det hjelper!?!»

Noen ganger kan en lyd inneholde en hel verden

Siden Sub Trees er et «merkelig» band, et band som ikke er lett å båssette, hadde det vært svært spennende å høre litt rundt favoritter, inspirasjoner, være det seg musikk, film eller bøker.

«Det blir som et Black Debbath-svar; rett fram i alle retninger… 

Vi er jo blide folk i orkesteret, men alle har et levd liv, en sortere side, en melankoli, et sinne, et drømmende sjeleliv, en glede over små ting. 

Så et sted i mellom Sabbath, Primordial, Jeff Buckley, Elvis, Mercenary, BEL Canto, Slayer og Opeth, til The Crow, I Kina spiser de hunde, Hitchikers Guide, Bibelen og Le Pappilon, tordenvær, politikere og alle som fortjener en  langfinger; der finner vi vår vei? 

Noen ganger kan en lyd inneholde en hel verden. Om man gidder lytte.»

Selge seg selv

Og hva vil man bruke av salgsargumenter til en som aldri har hørt band, for å lokke vekdommende til å komme på konsert og sjekke ut musikken?

«Nå er vi tilbake på det vanskelige. 

Kortform: Groovy, Twisted Metal. 

Langform: (i følge Nedland i Borkis) Et stort såret dyr i bur som bruker alle midler for å komme seg ut. 

Det er metal, det er hylende gitarsoli, det er groovy og dynamisk, stort og hardt, lite og vart, og det er pokker med tidvis noe å synge med på. 

Og det er påskrudd.»

No remorse, no regrets, moving on! 

Tusen takk! Veldig hyggelig å ha dere her! Har dere et slagord, oppfordringer, hat eller elsk, både når det gjelder musikk og livet, her er det ubegrenset plass til alt slikt: 

«Lemmy sa det best: No remorse, no regrets, moving on! 

Om man tar hensyn til hverken det ene eller andre, er det liksåbedre en hverken noen av tingene. Stay groovy and weird!?! 

Jobber ikke i reklamebransjen, merker jeg… 

Men: kom dere på konsert, støtt din lokale musikklubb ogfestival, keep an open mind, klem en musiker og vi gleder oss stort til neste øyeblikk vi kan dele! Ta vare, Kosmonauter! 

Og forresten, SubTrees inviterer noen kjente og kjære kompisband til Kick 19. mars til sin nå årlige Kristiansand Rockfest! Forslag og innspill mottas med takk!»