Selskap: Dark Essence

Release: 09.02.15

Momentum har potensial og på papiret ser det bra ut, men det er likevel noe uforløst ved musikken de presenterer her. Presseskrivet nevner Isis, Cult of Luna og Neurosis når de skal trekke frem band som man kan få assosiasjoner til ved å høre The Freak Is Alive. Det er tre band som rager høyt i kurs her i gården, men coverarten til skiva gjorde at forventningene ikke ble helt blåst ut av proporsjoner. Og bra var det, for ellers hadde fallhøyden blitt enda større.

Det er godt mulig at det er fordi jeg er for tett på de tre referansepunktene som trekkes frem, men jeg hører altså ikke noe likhet eller noe som minner om dem i det hele tatt. Hvis jeg legger all godvilje til kan jeg være med på at de gestalter et lummert mørke som Isis og Cult of Luna av og til spenner opp på sitt musikalske lerret og at de ikke bare kjører akkordprogresjoner, men har faktiske riff, på samme måte som Neurosis har. Lenger enn det er ikke jeg villig til å strekke meg iallfall.

Det Momentum byr på høres ut som en særs atmosfærisk og lummer variant av ekstremmetall. Det er selvfølgelig fristende å bare putte dem i post-metalbåsen, men det blir for lettvint. Helt korrekt er det heller ikke. Stemningsmessig minner de i grunn en hel del om Shadows Of The Sun-skiva til Ulver, uten sammenligning for øvrig. Sjekk f.eks ut låta Familiar Unknown på Momentum-skiva og så setter du på ei hvilken som helst låt fra Ulver-skiva.

Skiva er velprodusert og behagelig å lytte til, men også en tanke kjedelig. Komposisjonsmessig gjør de mye rett og riffene de pumper ut holder bra standard. Vokalisten deres har en meget habil growle- og raspevokal, som de burde benyttet seg av i mye større grad enn de gjør. For det er en ting som ikke faller i smak og det er den mørke og type rene stemmebruken. I seg selv er stemmen bra, bevares, men de begrensa tonevalgene når det kommer til melodi gjør den til en ytterst monoton affære. At den i tillegg gir musikken et sterkt preg av gothic rock er noe iallfall jeg ikke begeistres av.

Momentum@Facebook

The Freak Is Alive er ikke dårlig og med små grep (mer growl, mindre sang f.eks) kunne den hanket inn en sterkere totalkarakter, men det er altså noe uforløst her som gjør at skiva ikke frister til flere gjenhør, dessverre.

5/10

Tracklist:

1. Bury the Eyes Once Gold
2. Between Two Worlds
3. Familiar Unknown
4. Gauntlet
5. The Freak is Alive
6. A Beast is Near
7. Creator of Malignant Metaphors
8. Undercover Imagination
9. Depth of the Whole