Selskap: Zuper/PLAYGROUND

Release: 24.11.14

Tnt-gitaristens skive har blitt liggende en stund på pc-en min, ikke fordi køen hr vært så fryktelig, men fordi jeg har vært litt redd for å begynne lyttingen.

Jeg hørte et par smakebiter i forkant, og det virket som en skive som kom til å bli vanskelig å anmelde. Både basert på hva fyren er god for innen metal, hvor jeg er mest komfortabel med ham, hva han har gjort, og fordi jeg rett og slett hadde en mistanke om at innholdet på denne skiva var litt annerledes. Jeg hadde ikke veldig mange fordommer i forkant, men visste at dette var en skive hvor gitaristen beveget seg en del utenfor (mine) komfortrammer. Det er slike utgivelser som krever sin mann, for forventninger ligger tykt påsmurt, og man vet at det vil krever tid og fokus for å komme inn på materialet.

Og det gjorde det. Krevde sin mann.

Ronnie Le Tekrø@Facebook

Jevnt over var ikke dette et album for meg. Ikke at det er ræva, det bare klaffet ikke mellom Mein Ampf og meg. Enkelte låter, som I Ronnie, fungerte bra, og veldig mange biter var svært interessante. Fyren er jo en geni på gitaren, men som skive og med sitt musikalske innhold/retning, ble dette bom. 

Vokalen er ikke helt topp, selv om den i noen av sporene var ok. Best likte jeg stemmebruken til Ronnie på nevnte I Ronnie og Dim Down The City Lights. På siste der synes jeg vokalen minner litt om Zappa.

For fans av fyrens gitarspill er det nok en del å hente her, for samlere er vel dette allerede et must, men isolert er det ikke en skive jeg tør å anbefale blindt. Sjekk ut noen av videoene som har kommet, prøv deg fram. Mulig du har et åpent sinn og vil like dette, for meg ble det altså ikke knyttet noen vennskapsbånd.

4/10

Tracklist:

1. Planets In My Heart
2. The Way We Feel
3. Hey You Fool
4. Ironnic
5. You Know & I Know
6. Dim Down The Citylights 
7. Why Cry
8. I’m Your Nothing
9. 7 Days In Love
10. Devil’s Son
11. Love Is Not Money