Selskap: Hell’s Headbangers

Release: 07.04.2015

Da er det klart for ett stykk death metal-historie som er gjort tilgjengelig igjen av amerikanske Hell’s Headbangers. Opprinnelig ble denne EP-en sluppet på kassett i juni 1990, og som syvtommer et par måneder senere. Det var første ordentlige livstegn fra Incantation
og la grunnlaget for deres videre karrière i undergrunnen. Det er også den eneste utgivelsen til Incantation Will Rahmer (mer kjent fra Mortician) bidrar på. Nyopptrykket er gjort på 12″ vinyl og inkluderer bonussporet Profanation. Alle låtene befinner seg på A-siden og B-siden er preget av Silkscreened (kommer ikke på hva det heter på norsk i skrivende øyeblikk) kunst.

Alle låtene finnes utgitt på debuten deres (så får purister arrestere meg på at Eternal Torture ble utelatt fra vinylutgivelsen og inkludert som bonusspor på CD-versjonen), men da i re-innspilt form. Så disse låtene fra syvtommeren stammer fra en tidligere innspillingsession. Låta Profanation, som er inkludert som bonusspor på tolvtommeren, finner jeg ikke ut hvor stammer fra. Så vidt jeg hører har den en litt annet sound enn de fire opprinnelige sporene og det er ikke versjonen fra hverken debuten eller EP-en Blasphemous Cremation (med mindre ørene bedrar meg).

Låtene er struktur- og spillemessig bortimot identiske. Den største forskjellen ligger i soundet og den tekniske prestasjonen på bandmedlemmenes respektive instrumenter. Selve spillingen er noe mer slurvete her enn på debuten, men ikke på en sånn måte at materialet skjemmes av det. Tempoet er også noe treigere og det legger man særlig merke til på åpningssporet Entranment of Evil. Det har for øvrig en 57 sekund lang ambient intro som er kuttet fra debutversjonen. Trommingen har litt forskjellige innfallsvinkler og det vipper litt i begge retninger på hva som faller best i smak. Vokalen til Will Rahmer er ikke på samme nivå som det han har gjort i Mortician. Han gjør jo ikke skam på materialet, men sammenlignet med growlingen til Craig Pillard på debuten kommer han til kort.

At soundet har mye å si for hvordan musikken fremstår blir veldig tydelig her. Det er mer diskant og mellomtone på tolvtommer-epen, samtidig som det både er råere, mer kaotisk og upolert (som jeg tipper kommer av meget begrenset studiotid). Det har gjort soundet både åpnere og kanskje mer typisk death metal, men det er tidvis lettere å høre alle tonene i riffene her enn på den bassdominerte Onward to Golgotha, og jeg tar meg i å tenke at det kanskje ikke hadde vært så dumt om den skiva hadde hatt ørlite grann mer mellomtone likevel.

Incantation@Facebook

Å skulle sette karakter på denne re-utgivelsen ser jeg på som fåfengt. Er du die hard-fan av bandet eller death metal generelt vil nok Entrantment of Evil fremstå som et must. Personlig syns jeg det var interessant å høre disse utgavene av låtene, men jeg kommer nok til å heller sette på Onward to Golgotha ved neste korsvei. La meg da presisere at det hadde fristet med et innkjøp hvis det ikke var for at jeg allerede har hørt meg litt mett på EP-en.

Tracklist:

1. Entrantment of Evil
2. Eternal Torture
3. Devoured Death
4. Unholy Massacre
5. Profanation