Jepp, her drar man fram de herligste ordene for å understreke hvor mye Heavymetal.no setter pris på dere alle, og at 2016 blir et makabert fett år. Jeg har gitt salutt til lesere og stab i noen artikler i det siste, så her vil jeg heller dra litt i tap og minner.

Vi har mistet hauger av musikere og helter, være det seg de mer kjente, eller de mange kanskje ikke tenker på en gang. I de siste årene har legender som Dio (2010) blitt revet bort, vi har sett de ukronede kongene Paul Samson (august 2002), Clive Burr (mars 2013), Scott Columbus (april 2011) og nylig (15. desember i år) Terry fra Nwobhm-bandet Vardis (også kreft) blitt visket bort fra livet. Minnene lever dog i mange av oss. 

Når karer som Lemmy stikker, er det selvfølgelig veldig mange som hyller og befester seg som fans, og det er herlige saker, men la oss ikke glemme de som kanskje ikke får så mye, men som allikevel har gitt oss å mye. Vi glemmer selvsagt ikke villmannen Philty, november i år, og Wurzel, juli 2011), motorhodene har lidd et stort tap i denne tiden. Motörhead
er dog et spesielt band, de var det første harde bandet jeg hørte, og de har fulgt meg helt til idag, og vil garantert være en favoritt også i årene som kommer. 

Vi trenger ikke å grave oss ned, det er best å holde blikket framover, tenke på de som har gått bort og verdsette det de har levert av musikk, eller andre innspill. Jeg slår et slag for noen av de vi har mistet i år: Martin Kearns fra Bolt Thrower, Christopher Lee (delaktig i Rhapsodys musikk), bassist Craig Gruber (første Rainbow-skiva, Rods), Rudy, gitarist i Ostrogoth og keyboardist Mats Olausson, kjent for sitt virke med Malmsteen, og på norske Arks sykt fete skive Burn The Sun.

Har jeg glemt noen? Kjør på og jeg noterer. 

Godt nyttår alle sammen! Lev vel, passe på dere selv og med teksten over, man vet aldri hva som skjer, so behave ;).