Selskap: Pure Steel Records/H`ART Distr.

Release: 

Der ja, der datt vårens høydare ned i postkassen hva US-power angår. Fortvil ikke, selv om dette er gamleskolen så det holder, og mange hardmetallere sikkert ville kaldt det balleklem-metal og alskens andre uttrykk for å beskrive herligheten, er det så veldig mye mer når man lytter og går litt i dybden!

La oss først ta litt diskografi…..ferdig, jepp, Awakening The Hydra er førsteslippet til gjengen. Det som kunne tatt noen sider for å dekke, det er hva bandmedlemmene hver for seg har i katalogen med sine tidligere og nåværende band. Vi har på vokal Mike Viscera fra selveste Obsession, samt litt Loudness (tidlig 90?), og de som har fulgt Mike vet jo godt hva den halsen kan prestere. Ellers er det folk som har vært innom band som Agent Steel, Halloween, Aska, Omen, Steel Prophet…osv. 

Men ja, musikken, hjelper det med stejrnelagfaktoren? Dreven metallskaller eller ei, dette er råe saker, så grævlig rått er det, faktisk!! Intro til sides, det smeller igang med tittelkuttet, og det smeller godt. Det er rett på sak med monsterfett gitarspill, riffing man må høre litt etter, ikke den strighte en-tones melodiriffingen mange heavy-/powerband kjører i versene. 

Typisk sammenligning ville vært en kombi av riffingen på siste av Tad Morose, Revenant, kombinert med Testaments legendariske The Legacy.
Mike briefer hals fra første sekund, og når man kanskje i første høring tenker at det er litt mye på en gang, da dryler de ut et refreng som hadde kommet på topp 10 listen av refreng i sjangeren, hvis det ble lagt! Du må tåle noen powerscreams, men fortvil ikke, det er ikke high pitch kastrat vokal som er hovedingrediensen. Altså, det synges jo lyst, men det er tøft, det trøkker og har identitet…..å ja, det var jo Mike som sang. Det gjestevokaliseres på to sanger av George Call, men jeg er helt ærlig glad for at det ikke er Mike som kun gjester her.

Det som er helt vilt, det er at platen holder kanonstandard gjennom hele spilletiden på 34 minutt. Kanskje det er derfor den har ikke de siste 3-4 låtene mange plater har for å fylle ut. De har tatt med kremen og latt det være med det! En plate som etter første høring gir lytteren et smil, uten at man husker 100 detaljer, men man må, ja man MÅ sette den på en gang til på direkten, for noe var det. Den vokser for hver lytting, og den hadde litt druger-effekt på meg, hørte, og ville bare høre mer. Det er ikke mange plater som går så mange runder her i huset før de får en god pause. Det eneste problemet med denne platen er at den setter mange andre band i samme sjanger litt i skyggen, litt maktdemonstrasjon….ahh, det går jo i bandets favør. 

Nesten helt til topps, og hadde vi vært i 1988-1992 en plass, da tror jeg den ville nådd til topps av datidens menere!

Warrion@Facebook

9/10

Tracklist:

1. Creations Of The Mind
2. Awakening The Hydra
3. Carnage
4. Adversary
5. Invocation
6. Victim Of Religion
7. Serpents Fire
8. Savage
9. Lucifer My Guide
10. Earth Fire Water Spirit
11. Hydra Reprise