Det er nå 2 år siden det ble tradisjonen å legge inn en vinterlig Bergenstur i timeplanen. Tre utgaver av Blastfest har siden 2014 blitt konsumert og fordøyd av flere tusen begeistrede publikummere fra inn- og utland. Det sier seg selv at dersom neste års programmering lever opp til forventningene, vil den berømmelige Bergensturen gjentas atter en gang i 2017.

Det blir spennende å se hvilket konsept festivalledelsen kommer opp med da. Det er jo sånn at det meste er blitt testet ut før, inkludert den 100% norske line-upen Blastfest kjørte. I november 2015 satte nemlig musikk- og tatoveringsmessen Blekkmetal Festival (også i Bergen) oldschool norsk svartmetall i høysetet. Blastfest på sin side har åpnet opp for flere ekstremmetallsjangre, samt for deltakelsen av lovende yngre band.

Herunder anmeldes et utvalg konserter som tok sted ved USF Verftet på torsdag, fredag og lørdag. Scenene det refereres til er Røkeriet (hovedscene), pluss to biscener: Studio, Sardinen.

Torsdag 18. februar:

Reptilian (Sardinen):

Under årets første konsert på USF Verftet byr Reptilian på god gammel death metal til de ca. åtti publikummerne som var til stede på den ene bi-scenen, Sardinen. Bandet er en gjeng som spiller med iver, noe som tidvis går utover presisjon. De hadde nok tjent på å senke skuldrene for mer stemningsfull effekt av ellers fete låter. Det skal jo sies at publikumet ikke er av det mest samarbeidsvillige på dette tidlige tidspunktet, noe som kan påvirke min oppfatning av prestasjonen av dette for meg ellers ukjent bandet. Tross alt klarer Reptilian på under en halv konsert å tiltale meg til å finne ut mer om dem.

Kampfar (Røkeriet):

De siste årene har jeg fulgt opp Kampfars konserter på festivaler rundt omkring i Europa, ved flere anledninger i Norge, men også et par ganger sørpå, hvorav på Hellfest i Frankrike. To ting kan sies om dette legendariske bandet: de har forbedret seg ubeskrivelig som liveband i løpet av det siste tiåret, og det at de fungerer (ennå) bedre i utlandet enn hjemme. 

Det er vel 350 (??) publikummere nede i piten, noe som kan sammenlignes med at hele dette arealet er fullt, uten at man står som sild i tønne. De frammøtte er responssive nok, men jeg har sett det mer ivrig noen ganger før – klippet fra Blekk Metal (november 2015) som jeg ser på i skrivende stund, vitner om litt av et engasjement sammenlignet med denne torsdagens. Dolk pleier å gi klart uttrykk for dette, noe som vitner om at publikums respons er viktig for bandet. Ved å kjøre showet på engelsk, fokuserer han på utenlandske fans, som jo er de som erfaringsmessig er mer kommunikative på Kampfars konserter. Bandets norsehet gjør liksom susen utenlands nevneverdig mer enn hjemme. Ikke overraskende åpnes konserten med den vanlige lange instrumentale introen, hvorpå følgende velkomstriff applauderes når vokalisten tilfeldigvis trer inn. Det tar likevel et par låter før bandet kommer helt ut av boblen de er i. Ikke noen pangstart altså, men det løser etterhvert som publikummerne blir varme og bandet mer utadvendt. Setlista er temmelig generisk uten nevneverdige overraskelser. Alt i alt en grei gig.

Dødheimsgard (Røkeriet):

De sier at den som venter på noe godt, ja, den venter ikke forgjeves. Og man får eventuelt omsider godte seg med renter. Du verden som dette stemmer om Dødheimsgards opptreden denne vakre torsdagskvelden! Konserten gir kort sagt svært høy underholdningsverdi fra ende til annen. I tillegg til upåklagelig teknisk fremføring fra samtlige musikerne, hvorav en trommis av den sjeldneste stødige og variasjonshungrige sorten, kan man altså også nevne den uhøytidelige og selvironiske holdningen til bandet, best personifisert via Aldrahn som jo må få mye av kreditten for sceneshowet. Her får man blant annet servert parodi av en kryssning mellom Elvis og en kjent svartmetallfigur. Danseren som skriver dette må til og med tillate seg til å nevne dansemoves med godt integrert dynamikk som et annet bevis på Aldrahns musikalske oppvakthet. At man et par tiår etter første gjennomlytting av Satanic Art endelig skulle få høre en bit av denne kremplata, vil jeg for øvrig ikke tie stille om med det første. På tross av å ikke ha fulgt dønn nøye på bandets diskografi kan man si at setlista går rett hjem og gir mersmak!

Vulture Industries (Studio)

Dette bandet, som jeg fikk øynene opp for under Southern Discomfort 2014, har så langt, etter tre-fire konserter, ikke sluttet å begeistre; lite tyder på at de noen gang vil. Det må sies at Vulture Industries fungerer ypperlig live, da blir det rett og slett mer trøkk, noe som kreves for å fremheve musikken deres. Dessuten gir bandets fremføring med vokalist Bjørnar i spissen en uunnværlig opplevelse av det som kommer ut av høyttalerne. Jeg liker å kalle Vulture Industries konserter for tverrkunstneriske, da det teatralske og det musikalske nesten ikke kan skilles. Den ellers gale og glade barføtte kvintetten gjør nok en gang en solid jobb uten å by på de helt store overraskelsene. Det kjennes at tiden er knapp, og hvem vet, det er kanskje nervepirrende å spille i hjembyen? En av låtene som fungerer aller best i kveld er den som bandets og publikumets fellesfavoritt, nemlig den obligatoriske Devil Doll-coverlåta. En god konsert med ett av Norges beste utøvende band.

Throne Of Katarsis  (Studio):

Det skulle mye til for å overgå fjorårets prestasjon på Karmøygeddon, Throne of Katarsis’ vugge. Den sepulkrale stemningen var gjennomført til veiketuppene. I kveld er det, muligens av sikkerhetsmessige årsaker, ingen kandelabrer å spore på scenen. Det må innrømmes at scenebildet spiller en viss rolle for opplevelsen av akkurat dette bandet. Når dette er sagt er det i natt igjen slik at bandet tynner ut enhver dråpe av deres svarte essens med stor innlevelse, og stillfullt spytter denne ut mot publikumet. De som ikke er kjent med bandet anbefales å informere seg om ett av Norges ekstremt få gjenlevende respektable oldschool ensembler.

Gorgoroth (Røkeriet):

I anledning Blastfest kjører Gorgoroth fullt opplegg: det tykke tåkelaget som tidvis klarner åpenbarer de korsfestede jomfruene og de noen og 17 sauehodene som pryder scenen. Ingen roper om skandale i kveld. Det skulle tatt seg ut; her finnes det lite å klage på for min del. Setlista er mildt sagt meget variert og tilfredsstillende. Det må også bemerkes at Høst gjør en svært god jobb som vokalist. Samspillet mellom bandmedlemmene er ellers til å ta og føle på. Konserten går unna et halvt hakk under den sedvanlige intensiteten som har preget Gorgoroth tidligere, men dette er mer enn en verdig avslutning på kvelden.

***

Fredag 19. februar:

Solefald (Røkeriet):

Det som må bli sagt blir herved sagt kort og godt: utrolig bra konsert! Solefald-ensemblet har på kort tid løftet sine liveprestasjoner merkbart. Såpass tidlig på dagen er pit-en allerede ganske så velfylt. Setlista er fet, med glimt fra hele Solefalds karrière, og ikke bare hitene er representert. De kjører gode løsninger til erstatning av instrumentene de ikke har med seg på scenen. Det må snart være på tide å se dem opptre med fullt orkester, eller at de kjører nymotens helplatekonsert, hint hint. Dagens prestasjon skriver seg herved inn i historien som en minneverdig opplevelse. Rock on!

Manes (Røkeriet):

Det er nå lenge siden sist jeg så Manes for første gang (HiTS 2004), og ennå lengre siden jeg kjøpte deres første plate. Det kan etter kveldens konsert antas at den som lever i håp om å få høre Under ein blodraud måne nok har misforstått. Det vil nok ikke skje med det første. Manes har på en måte gått samme vei som Ulver engang gikk. Bandet ser ut til å ha funnet sin stil på en mer alternativ, muligens avant-garde bane, benevne den som kan. I kveld får man servert et psykedelisk, hypnotiserende lydbilde hvor finurlige elektroniske toner blander seg med mer metallignende riff. Flott innsats av Manes.

Krakow (Sardinen):

Krakow ser jeg bare en del av. Det er jevnt over enormt med during av bassene, noe som dessverre har en tendens til å gjøre meg uvel i tillegg til kronisk klaustrofobisk i et overbefolket lokale. Det som kan nevnes er at Krakow lever seg ennå mer inn i musikken sin enn vanlig. Det er i seg selv fett å se på. Det hadde ikke vært meg imot å overvære en konsert med Krakow som headliner. Skjer det snart, tro?

1349 (Røkeriet):

Som alltid oppleves disse best live, i alle fall for min del. Med den store lyden kommer låtenes detaljer frem, noe de ikke gjør på plate i like stor grad. Utenom å spille plettfritt og effektivt, gjør 1349 ellers lite av seg på scenen i dag, foruten gitarist Archaons heftige sirklendeheadbanging (fremføringa er likevel tilfredsstillende til de grader). Bandet er utrolig samspilt, ethvert slag av trommestikkene eller plektre sitter som ei kule. Uten frykt for å gjenta meg selv nok en gang; det må  sies at 1349 absolutt er et liveband.

***

Lørdag 20. februar: 

Khold (Røkeriet):

Bandet er temmelig engasjerte, men de engasjerer ikke meg i dag. Noen grunner kan være at jeg var mer i stemning, og at det var nevneverdig mer trøkk med de, i teltet på fjorårets Hellfest. Musikken er, sjangertro, ikke spesielt dynamisk. De bør spille mer på sin særegenhet for å skille seg ytterligere fra andre midtempo-svartmetallband. I forhold til lydens kalde og ekkoaktige klang, kunne den fordelaktig dyrkes og dras lengre. Når det gjelder sminke og utkledning, har dette lenge vært uniformen innenfor sjangeren. I 2016, nå at nesten samtlige har forkastet den, har man en ypperlig sjanse til å skille seg ut ved å spille på det. Til slutt, tekstene: Khold må være et av få metallband som har egen dedikert låtskriver. Kan det forklare at tekstene ikke fremføres mer ektefølt? Uansett, alltid fett å se Tulus live.

Red Harvest (Røkeriet):

Nok et legendarisk band skulle man få se på årets festival. Her har man et band som tar med seg publikumet fra første riff med sin sceniske utstråling. Red Harvest er like bra live som på plate. Kald, mektig, maskinelt, til tider progressivt. Det er bare å se frem til mer fra denne kanten i framtida!

Green Carnation (Røkeriet):

Vi som hadde ønsket oss dette rundt bålet på hytta når Light of Day, Day of Darkness sto på, fikk som bestilt. Ståpelsen kjennes opptil flere ganger i løpet av konserten. Meningene er enstemmige: Green Carnation gjør et stort inntrykk i kveld, muligens festivalens beste konsert. Lykke til videre med turnéen!

***

Noen tanker rundt festivalen

Fasiliteter, VIP området, Merchandise:

Toaletter er det mer eller mindre nok av og forfallet er ikke nevneverdig i løpet av festivalhelgen. Bra jobb fra betjeningens side eller sivilisert bruk av området, eller kanskje en kombinasjon. Digg å slippe å vente lenge (for de som MÅ) og dermed gå glipp av større deler av konserter. Noen klager likevel på at det bør være flere toaletter på VIP området. Det er nå sånn at området er organisert i forhold til eksisterende bygg og fasiliteter, noe som begrenser tilpasningsmulighetene i så henseende.

Utover dasspraten kan man nevne at når det gjelder området bak VIP baren er denne stort sett crowded av folk som venter på signeringssessions, de som skal inn og ut av dassen, de som skal opp og ned av Studioscenen. Derfor lar jeg være å besøke kunstutstillingene som er stuet innerst i ganga: too bad! Logistikken oppe kunne altså vært smidigere; det samme kan sies om merchandise standen nede for så vidt.

Det ligger nemlig et merchandise stand ved baren i hovedsceneetasjen.. Hvor praktisk plasseringa er med tanke på opphopning av folk i vrimleområdet ved baren er jeg usikker på, da jeg fort forkaster dette stedet som oppholdssted.

Mattilbud:

Det finnes i år et lite mattelt på utsida. På tross av en kø lang som et regnfullt bergensk år, kunne man kjøpe ekte køllsvart hamburger i brød eller pølse. Poeng for betjeningens gode humør og humor.

Ølutvalg:

Flere barer er å finne på Verftet; det er tilgjengelig drikke i alle salene, inkludert i VIP-området. Utvalget er så som så, men likevel finner man flere varianter av Nøgne Ø, svært overpriset. Ikke noen festival ser ut til å nå opp til en brøkdel av Karmøygeddons innsats når det gjelder denne ellers viktige delen av festivaltilværelsen.

Tekst: LYM 

Foto: Jarle H. Moe, sjekk flere bilder HER
. Tusen takk for lån av disse bildene!!