Selskap: Pitch Black Records

Release: 04.03.16

Dette er en gjeng som faller i smak. Eller, kanskje jeg skal spesifisere at det er musikken, ellers vanker det vel noe mye kos når jeg møter de under Karmøygeddon snart :). Bandet spiller der til info, på torsdagen, som betyr at jeg ikke får det med meg dessverre.

Pictures Of Pain@Facebook

Bandet har jeg fulgt lenge, og det er så kjekke folk at det er en glede å kunne fastslå at den svakt progressive, amerikanskinspirerte metallen fortsatt holder nivået jeg har utbasunert tidligere.

Kanskje er de litt tyngre nå? Eller, litt tristere? Det er som om Pictures Of Pain har økt mengden tristesse i metalgryta. Og om man skal mene noe om det, vil jeg si at det å utvikle seg, eller endre seg, er bare bra. De har fortsatt den samme grunnmuren, men jeg merker at de spiser litt annen kost. 

Det er vanskelig å ordlegge hva som ligger til grunn for avsnittet over, hva som er hovedtrekkene i hva bandet leverer på World Demise kontra de forrige slippene. Mulig har arrangeringen modnet? Mulig har låtene fått et mer voksent snitt? Mulig er de mindre opptatt av å fylle låtene med hauger av ideer, å heller jobbe med færre byggesteiner? Som sagt, vanskelig, men noe har skjedd, og jeg liker dette også.

Det er en mørk atmosfære på World Demise, selv om bandet øker tempoet eller om vokalist Hans Helge legger seg på en lysere angrepsvinkel. Det er noe dunkelt, og det kler de bra. Noe av innholdet på World Demise er en smule doomy, kanskje vi kan legge enkelte av låtene opp mot det geniale bandet Memento Mori? Der går det jo i smått teknisk doomprog. Hans Helge har ikke en så mørk stemme eller så mye vibrato som Messiah, men det er absolutt en skuff jeg føler de glir godt ned i. 

Ett av kjennetegnene hos Pictures Of Pain er at det sjelden er tomrom, det er nesten alltid noe som skjer. Og det kan være et aber faktisk, for i lengden er det veldig pakket. Gitarene er veldig ofte hektiske, med soloer og små detaljer, trommene er der hele tiden, med ganske så mange fete ideer…men det er enkelte låter som kunne trengt ørlite enklere instrumentering, slik at vokalen hadde styrt mer. Men det er stort sett bare pirk dette, jeg er jo en av de som alltid må mene og synse :). Men jeg digger Pictures Of Pain, og jeg er fortsatt litt betuttet for at de ikke er større enn de er. 

Jeg slipper en syver i kurven, som er sterk. Og skiva ble kåret til månedens album på Norsk Metal
.

Låten under har veldig kledelig gitararbeid, disse folketonene krydrer virkelig bra.

7/10

Tracklist:

1. Legacy
2. The Storm
3. Time
4. Out Of Control
5. I Walk Alone
6. Truth and Lies
7. The Edge
8. As We Fall
9. World Demise