Bilde: lineup med Stian (andre fra høyre), fotograf: Ukjent

Når Blood Red Throne slipper skive er det basically et must at Heavymetal.no er innom leiren og sjekker ut hva som skjer. Det har vi vært ofte, og på en måte har bandet og nettsiden fulgt hverandre greit i snart tjue år. Denne gangen var det gitarist Ivan og bassist Ole som fikk æren av å blåse ut på den tilgodesette spalteplassen, og til info spiller Ole på skiva, men har sluttet til fordel for ny strengemann Stian. Anmeldelse ser du til høyre her akkurat nå.

Ivan den grusomme, gitarist og galemann i Blood Red Throne, denne gangen er det Fit To Kill som gjelder, er du det? 

Ivan: «Òlareeeee!!! Stemmer i digre lemmer min gode mann. Fit to kill, bånn gass før du får flass.»

Og riffene låter litt mer oldschool denne gangen, stemmer det overens med din oppfatning? Og var det et bevisst valg av bandet å snurre litt mot en mer skitten variant dødsmetal?

Ole: «Jeg føler denne skiva legger mer vekt på groove enn Union og den selvtitulerte plata ihvertfall. Og kanskje man da kobler det litt mer mot de eldre platene. Men det er rart det der, at man etterhvert streber litt etter en old-school sound på nyere skiver. Kanskje folk blir mer nostalgiske? Ha-ha. I min tid i BRT fikk vi alltids høre at folk likte det eldre materialet best, spesielt Altered Genesis. Av det jeg har sett av reviews på Fit to Kill så langt, kan det se ut som det er i ferd med å endre seg, og det er jo kult!»

Ivan: «Daniel er veldig old school, og ville at skiva skulle være det. Jeg har alltid vært den som prøver å gjøre nyskapende ting, men i BRT må jeg holde meg til BRT-stilen – selv om du kan høre forskjeller på mine og Daniel sine sanger. jeg får mye inspirasjon fra Nu metal og bosnisk folkemusikk når jeg skriver riff.»

Hvor mye av musikken står du bak? Av ideer, riff eller hele låter? 

Ivan: «På denne brø-skiva…cirkuz…..40% Give and take. Er der med Daniel når vi skal arrangere låtene seff.»

Ole: «Jeg kan ikke si at jeg har bidratt noe på selve komposisjonen av låtene, der har heldigvis Daniel og Ivan alltid styrt spakene på riffinga, og Yngve på vokalen, og det er jeg glad for :). Har egentlig aldri prøvd meg på å lage låter selv.»

Og du Ivan er jo en Duracellkanin på speed, en busy mann som alltid har en ide eller to på lur. Hvordan finner du motivasjon og gnist til å hele tiden stå på første rad og være på hugget? Er musikken rett og slett livsblodet ditt?

Ivan: «Det stemmer broder. Jeg har dedikert hele livet mitt til musikken. Øver og skriver til og med når jeg er på jobb. En tredjedel av inntekta mi går til musikken, så jeg bare digger når sjefen spør meg om å jobbe overtid. Storslår til KSMV og alle jeg jobber med. Har ikke noe stor familie, så musikken er alt jeg har….. Jeg blir inspirert av supporterne våre, folk jeg møter på gata som vet hvem jeg er gjennom musikken, folk som jeg aldri har møtt før. Alt det gode musikken har gitt meg. Og hu mor og familien min som er veldig stolt av meg. Merker at jeg begynner å gråte litt mens jeg skriver dette, med tanke på de hyggelige komplimentene.»

Hvordan føler du selv denne er opp mot Union-skiva? 

Ivan: «Jeg har lært mye.»

Ole: «Mer old-school, groovy. Men igjen så tror jeg tittellåta på Union er noe av det mest groovy jeg har lagt bass på noen gang. Det var også en del tapping/bassrunking på Union (for eksempel i nevnte låt, og i Patriotic Hatred). Jeg øvde faktisk inn en helt ny teknikk og måte å spille på på den skiva, good times. Men jeg er storfornøyd med hvordan Fit to Kill ble hørende ut. Basslyden veldig deilig syns jeg! Alt i alt føler jeg Fit to Kill er en mer gjennomført plate på alle måter.»

Ivan, du spiller med flere band, er det fortsatt en fordelingsnøkkel som gjelder? At det nå er Brt som skal ut og fram, og at Sons Of A Shotgun settes på hold? Eller kjører du dobbeltløpet hagle?

Ivan: «Dobbelløpet hagle, definitivt. Vi skal gjøre noen festivaler, konserter og turnéen med BRT, og så lager vi musikkvideo som jeg gir ut neste år, så mye som skjer.

I Son Of A Shotgun skal vi begynne å spille inn nytt materialet. Jeg har bygd studio i garasjen min, så vi skal bruke lang tid på å perfeksjonere ALT. Vi vil gjøre noe nytt, originalt og mindblowing. Ting som folk ikke har hørt før. De som jeg har med meg på trommer og bass i Son Of A Shoutgun er også med i BRT. Stor skål for Stian Gundownyourson og Kriss Kristoffersen fra Dark Nebula. Ikke glem Henrik Noland fra Damnation på vokal. Jeg er velsignet. Jeg bygger en arme.»

Hvordan var innspillingprosessen til Fit To Kill? Jobbet du/dere annerledes enn tidligere?

Ole: «Basslinjene har vi alltid lagt i studioet til Daniel. Noen ganger har jeg vært veldig forberedt og kommet med noen ideer til funky basslinjer/annerledes måte å legge bassriffinga på, men Daniel og jeg fikk med årene en veldig god flyt på innspilling av bass, og det gjenspeiles spesielt på Fit to Kill syns jeg. Men på denne skiva, som de andre jeg spilte bass på, ble det mange småting, kule og funky linjer som vi har kommet frem til der og da, helt impulsivt. Og sånt er alltid gøy!

Ivan har jo en helt unik måte å lage riff på. Mye teknisk som for meg av og til har vært helt motsatt sammensetning av mine egne teknikker og hva mine fingre er vant til. Da har vi måtte bruke litt mer tid, og det resulterer faktisk ofte at bassinga i Ivan sine låter er litt mer funky og teknisk. Altså, det har ofte resultert i at vi har konkludert med at Nei, her må vi bare legge noe helt sykt på bass!, og så har det bare blitt sånn, he-he!»

Ivan: «Samme ulla som sist! Skulle ønske jeg hadde noe whisky i blodet, men jeg måtte kjøre…..»

Ole, du la jo bass på denne, og har vært bassist i Brt i 7 år, var det vemodig å legge inn årene? Og om det er lov å spørre, hva var grunnen til at du sluttet? 

Ole: «Ja jøss, det var et av de vanskeligste valgene jeg noen gang har tatt. 

Det bunnet ned i at jeg hadde noen ting i livet mitt som trengte å ryddes opp i. BRT kom liksom på toppen av dette, og når vi i tillegg måtte begynne planleggingen av det som så ut til å bli et veldig travelt 2019, ble realiteten mer virkelig. 

Men ingenting er så vondt at det ikke er godt for noe. Jeg fikk reorganisert livet mitt, og har det bedre personlig enn på lenge. Og jeg må jo få lov å si, dæven for en bassist de har funnet i Stian! Superfet fyr, og vanvittig dyktig! Vi er litt like på mange måter spillemessig, men han slapper/popper mye, og jeg har en ekstra finger jeg plukker med på høyrehånda. Så vi har begge våre querks ;). Godt å se at jeg ikke er den eneste som har krasjlanda romskipet mitt her på kloden, ha-ha!»

Til deg Ole, som bassist, det må jo være vemodig å ikke utgjøre rytmeseksjon sammen med Freddy lengre…

Ole: «Det er veldig vemodig faktisk! Jeg har jo fått æren av å spille med et knippe dyktige trommiser i BRT, men Freddy er absolutt den trommisen jeg har blitt mest samspilt med, og vi visste alltid hvor vi hadde hverandre. Mannen er en hardtslående maskin uten like, og vi er begge to absolutt overbevist om at vi skal spille igjen i en eller annen sammenheng, så det ser jeg lyst på ;).»

Og dere øver vel i forkant av skiver, stemmer ikke det? Eller har dere jevnlige øvinger for tiden?

Ivan: «Vi øvde aldri….Vi bare lempa den ut. Men nå øver vi mer med BRT, spesielt når Stian og Kriss bor så nærme.»

Noe av det instrumentale er totalt idiotrått. Selv om det er deathmetal, lukter det Dimebag av en del, om man hadde plukket bort alt annet. Jeg tror det er det som gjør Brt såpass spesielt, at det er death metal, men med hint av thrash og groove. Tanker?

Bilde, lineup med Ole (andre fra høyre) fotograf: Ukjent

Ole: «Jeg har alltid sagt til Daniel at jeg elsker måten han lager riff og låter på (og spesielt soloer!). Det er nok derfor BRT får mye skryt for å holde seg til det lydbildet/oppsettet som kjennetegner BRT, da det er Daniel som lager majoriteten av låtene. Faktisk vil jeg påstå at om det enten var med Zerozonic , BRT osv., kunne jeg alltid merke at det var et Daniel-riff, og jeg har aldri lagt skjul på at jeg digger det, da riffene og det han lager treffer meg rett i hjerterota.

Om det så er Death metal eller progressivt, er han en riffmaskin

Ivan er jo hvertfall Dimebag incarnate, med en liten dash Kerry King på solobiten. Men han har virkelig sin helt egen måte å lage riff på. Da er det teknikk som gjelder! 

Min oppfatning av god Death metal er jo at det MÅ være groovy. Fins mye rart der ute, og jeg liker selv mye rart av musikk, men det må groove. Hvis det ikke groover, så skipper jeg fort videre til neste sang.»

Ivan: «Ja det er veldig riktig. Dimebag er min Gud. Jeg ville ha slaktet 50 okser for Vinnie Paul og Dime. Å skrive en låt er som å lage en god middag for min del. Svær biff = death metal. Fløtegratinerte poteter = thrash metal. Asparges med hickory bacon = groove metal. Peppersaus = Grind core…..?»

Blood Red Throne har vært her lenge, men fortsatt er det et stykke til de øverste hyllene, der dere etter manges mening burde ha vært. Hvorfor er det slik? At dere ikke pryder de store bladene, headliner turneer, ….basert på årene i tjeneste og mye kvalitet hadde det jo strengt tatt vært rettferdig.

Ole: «Vi gjorde jo mange fete gigs i min tid i BRT, Wacken, Hellfest, store turnéer, osv. Men vet de gjorde noen gigger i 2019 som jeg virkelig skulle ønske jeg var en del av. Så denne skal Ivan få lov å svare på :).»

Ivan: «Etter at jeg ble med i BRT har vi spilt utallig med konserter, gitt ut skiver med geniale anmeldelser, spilt 2 ganger i Mexico, turné med Dimmu i USA og Canada, turné med Grave i USA og Canada, Europa med Suffocation, Eu med Cryptopsy, Eu-headinerturné, Sør Amerika med Nervo Chaos, Brutal Assault-festivalen 2 ganger, Wacken, Hellfest, Bloodstock, Maryland Death Fest,  Inferno på Rockefeller, 70.000 Tons,  Las Vegas Death Fest…

Det er mye jeg ikke husker akkurat nå, men det er ikke lett å være fra Bosnia. Vi hadde en nedgangsperiode, dårlig stemning i bandet. Da Blastfest gikk konk og Yngve var festivalsjefen, hørte vi rykter om at ingen ville ha noe mer med BRT å gjøre siden han var vokalisten vår. Vi skulle på Canadaturné med Vomitory, men siden Yngve er vokalisten vår og hele Blastfestopplegget, droppet de oss. Ole sluttet. Jack Daniel virket skarp når han skrev mailer, og noen tolket det som frekkhet. Jeg hadde krangel med Tony Lazaro fra Vital Remains. Det er helt utrolig hvordan visse musikere snakker til fansen sin, og jeg er stor fan av Vital Remains. I etterkant ble vi spurt om å turnére med VR i USA, men vi droppet det siden det ville endt opp med vold. Yngve har sonet straffen sin, Daniel er ikke skarp eller frekk når han skriver mailer. Han er hardtarbeidene og en dyktig musiker som vil ha ting på stell. Vi møter dessverre på mange useriøse folk som sløser tiden vår. Jeg personlig har betal mye på lånet mitt……og strever med å komme meg over 280 bpm på gitar og 340 bpm på trommer. Vår nye bassist er Stian Gundownyourson som alle vet. Så har vi ryktene og kommentarene som prøver å ødelegge for oss: Martin Skar Berger fikk sparken fra BRT fordi han gikk med long sleeve-genser på konserter. Daniel Død Olaisen holder på å få sparken fra BRT fordi han byttet fargen på bilen sin fra blodrød til kullsvart. Ole og Yngve i stor krangel om Stavanger er Sørlandet eller Vestlandet, bandet holder på å bli oppløst. Ivan Meathook Gujic is a real fucking piece of shit. He only tries to look and sound like Dimebag. Somebody should shoot him on stage. Alt dette negative gjør oss som et band bare sterkere. Eat your heart out Barbie.»

Haha, og så over til noe annet. 
Coveret da? Hvor mye hadde bandet /du å si rundt det valget? Og vet du storyen på tittel og bilde? 

Ivan: «Det er ikke noen historie bak coveret. Vi fikk noen forskjellige cover og vi likte denne best. Tittelen er inspirert fra Billy Joe Shaver. Fit to kill and going out in style.»

Tekster og greier, det er vel kanskje ikke dere som stikker tåa i slikt? Vet dere noe om tematikk og her dere opptatt av tekster? 

Ole: «Tekster? Hva er det for noe? He-he, nei tekster har jeg egentlig aldri tenkt noe særlig over på. Jeg har alltid nesten utelukkende bare interesse i selve rytmen og lyden i vokalen, og hvordan den får lydbildet til å være komplett over det jeg eventuelt er med og legger i bunn. Det er jo jobben min. Jeg er nok litt biased over min egen rolle i musikken der tror jeg. 

Men selvfølgelig, det er gøy å lese tekster, spesielt i ettertid av plateslipp, også få litt bakoversveis over at ahh, det er det den handler om, ha-ha! (husker godt ansiktet på min stakkars mor da hun leste noen tekster fra en plate jeg spilte bass på når jeg var yngre (mener det var fra skiva Spawn med Horizon Ablaze). Men nå skal det nevnes at Yngve gjør en knalljobb på vokalen og tekstene. Det er mange vokalister som skulle ønske de hadde den stemmen!»

Ivan: «Yngve Bolt Christiansen er bare så genial poet. Hør og les….you’ll be creaming your pants!»

Favorittlåten? Jeg fikk låtene i dag, ikke kommet helt inn i kjernen ennå, men din favoritt? Favoritter?

Ivan: «Instructed Insanity.»

Ole: «Her må jeg nok si Bloodity. Herlig og seig låt. Og Deal it or Die. Husker sistnevnte var en av de første låtene Daniel viste meg riffet på når denne plata var i planlegginga. Der og da satte vi oss ned med en gang og tapet bass og koste oss. I tillegg spiller Kim Nybakken fra Wyruz en herlig solo på denne. Ble ei megafet låt!»

Jeg traff jo på deg nylig Ole, hvor jeg mener du sa du ikke hadde noen band/prosjekter på gang. Hva er ståa i dag?

Ole: «He-he, ja nå skriver jeg dagen derpå etter Southern Discomfort hvor jeg traff deg et par ganger. Det gikk faktisk ikke lang tid etter BRT at jeg ble kontaktet fra et par kanter. Det var nettopp pga. de tingene nevnt over som gjorde at jeg måtte tre av i BRT, måtte jeg takke nei til de som spurte dessverre. Men jeg kjenner selvfølgelig det begynner å krible i kroppen etter å spille med noen igjen. Spiller mye bass for meg selv, og har det siste året gått mer og mer over på å spille på fretless-bass. Fretless metal er så fett!

Men får se snart, det er meget mulig det allerede har dukket opp noe på horisonten.. ;).»