Selskap: Private

Release: 01.12.21

Bandet øker innsatsen på det musikalske planet.

Dark Delirium@Facebook

Metallen har fått en mye større bekledning, produksjonen er bedre, trøkket og volumet er hevet, det betyr at det går den riktige veien slik sett. 

Også musikantene drar i de rette trådene, det er mulig hakket mer dødsmetal i grunnvannet denne gangen, men det thrasha og svenskesoundet ligger der fortsatt som lederstjerner. Og mange ganger bruker de stemninger som det fantastiske bandet Saviour Machine driver på med. Sjekk oppstarten av Sarcofagous, og deler av Caught..., og hør gjennom Carnival Of Souls i sin helhet, hot mama!

For meg hørers dette ut som et band som ikke sikter mot noe og vil kopiere. Det er absolutt sterke hint av Arch Enemy i riffingen, et band jeg brukte som referanse sist også, et svensk thrasha dødssound i ...soundet, og en vokal som som etter et par runder avsløres som svært bra. Ikke growl, men en rå vokal som har en sterk eim av å være teatralsk. Det er all in, og jeg elsker de små skrikesnertene som ofte benyttes for å avslutte kraftbiter i syngingen. På debuten kommenterte jeg at det manglet litt på å hive seg utfor stupet, her gjør man det. 

Og så gøy at bassen, som egentlig blander seg litt i det hele på det jevne, får stikke seg fram som på Forest Hymn, det skulle de gjort mer av. Basslyden og der den ligger der er flott! Bassister, foren eder, opp og fram, ta plass! 

Samlet leverer bandet svært bra på skive, instrumentalt. Man kan jo gjøre mye i studio og jeg har ikke sett de live, men her har de fanget en vegg av tunge kaskader med trøkk og metal. 

Det er mørkt det Dark Delirium driver på med, ikke bare navnet, men også lyrikken synes jeg spinner veldig mye nede i den svarte sumpen. Det er mulig opplest og vedtatt at det skal synges om det som sliter i menneskesjelen, og det som river fibrene fra hjerterota, og hvordan de polariserende kreftene mellom det gode og onde hele tiden er gjeldende. I samtaler med en av medlemmene fikk jeg en grei innsikt, og det er oppegående folk som stiller spørsmål, og hvor bandet i seg selv består av meninger og syn som er opponenter. 

Sist fikk de en åtter, den hadde blitt en syver i dag, for Sulphur er en drøyt sterk åtter. Samme karakter, for jeg er sjelden i terrenget over uten at jeg ligger på gulvet i fosterstilling. 

Sulphur har mye ved seg, det er sterke låter, de hevder seg lett opp mot det internasjonale planet, og bør kunne svi av noen gode poengsummer og tilbakemeldinger fra presse og lyttere. 

Godt norsk.

8/10

Tracklist:

1. Destruction of Empathy
2. Forest Hymn
3. Sarcophagus
4. Bottled Anger
5. Familiar
6. Caught in the Spiders Web
7. Who Do You Serve ft. XE
8. Sulphur Satanic
9. Awaken the Inside