Selskap: Donnerkeil

Release: 10.10.19

Dette er debuten til tyske Fiur, et enmannsband.

Et tysk, enmanns black metal-band, altså ... Det flommer vel ikke akkurat over av kvalitetsutgivelser i hyllene, verken hos undertegnede eller så veldig mange andre. Fiur har dog et noe annerledes uttrykk enn hva de fleste antageligvis tenker på, og selv om skiva ikke er en genistrek, så er det god sjanse for at en del vil kunne trives med den. 

Fiur@Facebook

Fiur befinner seg i den snillere leiren av black metal. Strengt tatt føles det ikke veldig black metal i det hele tatt. Tekstene er på tysk og virker å være i det poetiske hjørnet med fokus på storslått natur.

Musikken er utpreget melodiøs og spesielt gitarlyden er med på å gi skiva en lettere og lystigere feeling enn forventet. Og ønskelig, kanskje. Man er milevis unna band som Archgoat og deres like der atmosfæren er så klam og ubehagelig at det er en fryd. Akkurat det er garantert bevisst fra Fiurs side, men jeg strever uansett med å få black metal-feelingen av det her. Kanskje er det derfor like greit å tenke på Fiur som melodiøs ekstremmetal med grim vokal.

Innholdet er naturligvis umåtelig langt viktigere enn sjangeren. Det skjer mye i låtene, og de har en dybde som gjør at det tar litt tid å bli kjent med dem. Fyren har definitivt nese for både melodi og riff og utviser dessuten evne til å arrangere låtene sine kurant. Noen flotte gitarharmonier bidrar positivt. At det er veldig mye talent i fyren, er det ingen tvil om. Innholdsmessig er det kun den artikulerte og ensformige vokalen som framstår som et åpenbart minus. Klare kvaliteter til tross, jeg klarer ikke å unnslippe følelsen av for lite følelse. Skiva treffer ikke skikkelig fordi det mangler en udefinerbar x-faktor. Låtene durer og går, tiltalende melodier dukker stadig opp, men gåsehuden sjelden. Det er mulig en annen produksjon, en som føles litt mindre kjølig og maskinell, hadde gitt låtene et annet og bedre liv. 

5,5/10

Tracklist:

1. Fiur
2. Strom
3. Orkan
4. Grund
5. Anstieg
6. Gipfelsturm
7. Refugium
8. Zur Nacht