Selskap: Epicus Records

Release: 17.12.20

Thomas er tilbake, med et profesjonelt team.

Gaia Epicus@www

Bandet har holdt på lenge, sluppet mye, vært utsatt for både ros og ris, og hatt vanskeligheter med å holde på medlemmer. Nå har Thomas tatt grep og leid inn trommeslager supreme, Mike Terrana, og gitarist Lukky Sparxx på en del soloarbeid. Og om det er dette som utgjør grunnen for at huset til Gaia Epicus står seg bedre, en solid grunnmur, det vet jeg ikke. Men, det er et alright album dette.

Tim Ripper Owens gjester på låten Gods Of Metal, som er en Manowarlignende hymne med litt mye bass for meg, men den fungerer som variasjon. 

Stort sett er det ok låter her, og også Nothing To Lose, en sang som framstod som litt enkel i starten, vokste greit på meg. Låter som en thrasha  versjon av Anvil. Invisible Enemy er også blant de bedre sporene her, den hadde noe litt catchy over seg. Jeg legger til Eyes Of RA, da er trioen med favoritter avslørt. Siste der er power, men med en mørkere angrepsvinkel.

Noe er for powermetal for meg, noe er midtempo og bra, noe skiller seg godt ut, som Number One (som har likheter med Wherever I May Roam?). Her avslører Thomas at han er glad i effekter på bassen. Gitarsoloen her er fet!

Det er stort sett ok metal på Seventh Rising, noe er ujevnt, noe er knall. Jeg vil ikke si at dette er en skive som bør unngås om du tidligere ikke har hatt sansen for det Thomas har drevet på med. Jeg har poengtert det flere ganger, fyren er bra på gitar, og jeg er spesielt glad når han leker seg i thrashland, så mye å ta tak i her. Men mest av alt er dette heavy metal med tidvis sterk forkjærlighet for powermetal.

6/10

Tracklist:

1. Like A Phoenix
2. Rising
3. Nothing To Lose
4. From Ashes To Fire
5. The Dream
6. Invisible Enemy
7. Dr. Madman
8. Number One
9. Gods Of Metal
10. We Are The Ones
11. Eye Of RA