Tekst: Christoffer Dreyer

Foto: - se flere bilder på Boris' Facebookside , og lik gjerne siden :). Bilde til høyre: Halestorm.

Tirsdag sto det Amerikanske rockebandet Halestorm i et fullstappet Rockefeller for et utsolgt show, med seg hadde de Devilskin fra New Zealand.

Halestorm ble forsinket til konserten på grunn av at turnébussen deres ble stoppet over grensen, noe som førte til at hele greia ble satt opp på drøye en time. Køen strakte seg hele veien fra inngangen til Rockefeller ned til inngangen til Sentrum Scene. Det tok ikke lange tiden før salen var fullstappet, jeg selv kom inn ca midt i settet til Devilskin og selv da var det lite med plass.

Etter en kjapp changeover kommer Halestorm tuslende ut på scenen, uten noe introlåt vel å merke. De starter rett på Killing Ourselves To Live og følger opp med Skulls, fra deres nyeste skive Vicious. Hele bandet er ganske samkjørte i stilen på scenen da alle går i svart, om vi ikke retter blikket til den veldig underholdende Arejay Hale bak trommene, som har bestemt seg for å kjøre en forferdelig lyseblå blazer med matchende shorts og slips.

Halestorm spiller et sett på 15 sanger, hvor de spiller syv sanger fra den nyeste skiva, som er helt innafor med tanke på at det er denne skiva de promoterer. De spiller ellers et variert sett med noen sanger fra alle albumene, det kommer for eksempel noen gullkorn som Mz. Hyde og I Miss The Misery fra The Strange Case Of... (2012).

Man kan ikke la være å bli dratt med i stemningen på Rockefeller denne kvelden, det er konstant hender i været og tilskuerne fulgte med på alt vokalist og gitarist Lzzy Hale både sa, sang eller spilte som om det var alt de ville i kveld. Og jeg tviler sterkt på at noen gikk ut av denne konserten skuffet etter stemningen jeg kunne se. Til og med trommesoloen, om ikke den mest imponerende jeg har sett, var den en av de mest underholdende jeg har sett, og Arjey får god respons av publikum da han trekker ut trommestikker på størrelse med en oppblåsbar gitar og spiller avslutningen av soloen med disse.

Om jeg skulle lagt fingeren på noe denne kvelden må det nok være at lyden var alt for skarp og at vokalen druknet inn i mellom. Men ellers kunne man fint skille instrumentene samtidig som bandet spilte tett og godt!

Halestorm avsluttet det hele med fantastiske Here’s To Us, som ikke er den mest rocka låten for kvelden, men det er uten tvil denne som de fleste vil huske og kanskje til og med nynne på i dagene etter konserten; sangen satt akkurat en slik stemning som en avslutning på en konsert skal gjøre.

Bilder under: Halestorm øverst, så to med Devilskin.