Alle bilder er lånt av Gunnlaug Broshaug, tusen takk! Se flere på Facebook HER .

Bilde: Solstafir

Helgen er over, musikk er fordøyd, musikk i overdose, overdose med mennesker, inntrykk, og man innser at det fortsatt er like hardt å stå i timevis og se band. Hva som gjør at man gang på gang utsetter kroppen for dette? For de som fester, våkner dagen derpå, hvor man sliter seg ut, de som jobber med opp- og nedrigg, de som serverer, smiler, tømmer søppel, selger merch, bærer utstyr, assisterer artistene, alle gjør dette enten i regi av å være ildsjeler som ikke tjener noe, eller man bruker masse penger på en helg med musikk og fest. 

Karmøygeddon er mer enn en musikkfestival, det har blitt en happening der de besøkende kan sjekke ut nye og etablerte band på de to scenene, noen setter festen over musikken, og noen er en salig blanding. Men felles for alle er en kjærlighet for musikk, der kjente og kjære artister trekker, og hvor for noen en utforskende trang går hånd i hånd. Der er jeg, jeg vil heller oppdage nytt enn å se de samme gang på gang. Men ser man på mengden folk som ser de samme om og om igjen, må jeg kanskje innse at jeg er i mindretall.

Min reise var på tynn is et par dager før avreise, med både bil-, reisemakker- og hotellepisoder jeg er glad løste seg, men når man kommer seg i gang fra Kristiansand og spesielt når man havner på båten over til Karmøy, da er det sånn det skal være på denne tiden av året. Grunnet endringene som måtte finne sted, endte torsdagens lineup i å bli amputert nesten helt til beinet. Lars, min nye reisevenn, og jeg satte kursen vestover torsdag ettermiddag. 

Solstafir og Kamelot. Sånn er det. Det ble disse to, og hvor Kamelot trakk det korteste strået for meg. Solstafir har jeg sett flere ganger, tre minst bare på Karmøygeddon. Jeg setter gigen de gjorde den gang festivalen fant sted i Haugesund godt over, men jeg vil mene årets konsert står over de sist gang her og på Tons. Solstafir gjør seg bra live, mye bedre enn på skive, men de kler mindre scener synes jeg. Dog, de er store nok til å forsvare den mengden folk og den feedbacken de fikk. Islandsk melankoli med dynamikk og stemninger levere bandet på høyt plan, og selv om jeg innerst inne har lyst til å si høyt at de snuser på å være litt hipstere, er de samtidig dype i uttrykket, og genuine. Solide musikere som jobber bra sammen, men på tross av at ny trommis jo er kapabel med stor K, savner jeg det samspillet de hadde med Gummi bak settet.

Bilde: Kamelot

Kamelot? Mjo, mja, det er litt utenfor mine preferanser, men jeg er greit i stand til å høre, se og mene at det er en grunn til at de er der de er. Jeg har også sett disse før på festivalen, et par ganger vel, og dette var en mer spennende gig enn sist. Musikken er så pompøs, så Marvel, man må applaudere hvordan de klarer å forfine uttrykket sitt. 

Tommy er for meg en litt begrenset vokalist, om det har noe med mengden gigs eller om det er slik vet jeg ikke, men han er en formidabel frontfigur. Stemmen er veldig sterk innenfor en ramme, men jeg hadde gjerne hørt noe mer i de øvre regioner, Kamelot kler å løfte vokalen godt opp noen ganger. Han leder an bandet kult, og sammen med bassisten utgjør de et knakende bra team i å holde aktivitetsnivået oppe. Det er ny kvinnelig vokalist siden sist, Melissa Bonny fra Ad Infinitum (og også en del av prosjektet til Marius Danielsen nylig). Hun gjør seg bra på scenen, beveger seg proft og løfter opplevelsen i å tilføre sin person og stemme. Sammen med Tommy føler jeg det kommer greit i mål, Melissa gjør bandet bedre. Selv om hun ikke er så voldsomt mye på scenen, er det krydder som gjør retten hakket mer utsøkt.

Folkemengden var naturligvis ikke like tallrik som de to neste dagene, og Tommy måtte jobbe litt for å holde engasjementet mellom band og folk. Det klarte han greit, og det er, som man skjønner etter å ha sett mange konserter, ikke en lett jobb, det å være scenevant og ha evnen til å pushe samspillet med tilhørerne. Det er kult å se at bandet har såpass mange diehardfans.

***

Fra å være en festival på to dager, til å utvide med torsdagen med kun mindre band på lillescenen, til å fullføre med tre dager med headliner hver kveld? Jeg sliter jo noen ganger med på kommer meg i havn på torsdagen, men det så ut som det er nok interesse for en tredje dag som det har blitt. Man har jo også mulighet til å velge det som passer. Optimalt for meg personlig er to dager det ypperste, men når festivalen har vokst såpass mye som den har gjort etter returen til Karmøy, er det også naturlig at man må tilby mer innhold.

Men når man ser alt samlet, uansett om man synes lineupen er kjempebra, sva eller passe, er arrangementet, gjennomføringen, den proffe flyten, tidsskjemaene, virkelig noe å være stolt av. De er så drilla på dette nå at de lett kunne kjørt kurs i hvordan pakke et par tusen folk i et telt og få alle til å smile, oppføre seg og bare chille maks. Det er sikkert litt skremmende for andre å se slike sammenkomster utad, men du verden for en flott gjeng vi er, metalfolket. 

Og det var beklagelig at jeg ikke fikk med meg Arkentype og Evig Natt, de to banda har jeg jo fulgt greit, og følger med på. 

Altså, Johnny, Kenneth, Leif, alle dere som jobber i dager i forveien og ikke er ferdig før dager etterpå, og dere som er med i helgens tut og kjør, malen på en godt regissert og stødig planlagt og gjennomført festival har dere jammen meg funnet.  

Bilde: Solstafir