Ting tar tid, dessverre, og av og til leker jeg med tanken om å la norske utgivelser få forkjørsrett i anmelderbiten av Heavymetal.no, men på samme tid er alle innsendte bidrag likestilte også. Okular liker vi, ihvertfall sist gang, og jeg skal medgi at denne skiva ble prioritert bittelitt i køen :).

Det er fortsatt intrikate saker, det er fortsatt knakende bra lyd og det er fortsatt et spennende band som leker seg på et høyt nivå - på alle plan. Kombinasjonen av disse ingrediensene utgjør en masse jeg virkelig liker. Det betyr ikke at jeg nødvendigvis automatisk liker innholdet på et slikt album, men det betyr at jeg har noe å bryne meg på, at jeg har låter som krever litt og som ikke bare flyter gjennom med enkel arrangering og streite løsninger. Det er sjokkerende mange band som gjør nettopp det, utelater hindringer og utfordringer for lytteren, selv om noen selvfølgelig tar det hele vel langt og ende opp som en mosaikk av ideer som ikke alltid er mulig å fordøye.

Okular har melodiene i fokus, de har groove og de har en thrasha nerve. De har også arrangementer som både er utfordrende og greie å følge med på, i seg selv prisverdig, synes du ikke?

Det er generelt en miks av thrash og death, en extrem form for metal som altså har et solid melodisk fundament. Et par merkelige vokal-innspill i form av et par lyse triks noteres som odde men ikke forstyrrende, utover dette er vokalen thrasha growl ikke langt unna Schuldiners kongestemme. Noe cleanvokal er flettet inn, og jeg får umiddelbar fot for Borknagar i disse øyeblikkene.

De strekker også den extreme strikken ganske langt og ender noen ganger over i black metal-landskapet. Ride The Waves Of Emotion er et eksempel, som på tross av å ikke være en svartmetalsang, har flere partier som minner meg om sjangeren. Og ikke tenk nekro svart, det er det (heldigvis) ikke noe å spore av her. Ride the Waves... ble tidvis litt hektisk for meg, men skiva er full av sprelske låter som krever oppmerksomhet, som avslører mange finurligheter og som har en veldig kurant balanse og bruker inspirasjoner fra flere metalsjangre på en kløktig måte. Som på neste spor; Rest In Chaos. 

Det instrumentale er imponerende lagt, og denne delen av bandet pluss vokalen har fått en fin plassering i miksen. Alt går egentlig veldig fint sammen og jobber for samme sak. Vokalen er levelig for de fleste vil jeg tro, om du ikke vokste opp med hårbanda og ikke klarer noe annet. En skive som i skrivende stund ikke overgår debuten, men om de neste gang jobber inn mer tangenter som på Rest In Chaos, denne lille snutten mot slutten, da gnir jeg meg i hendene. Et slikt band tror jeg uansett vil dø om de ikke vrir seg litt, om de ikke utvikler seg og eskalerer i alle retninger, derfor er jeg både litt redd og litt spent på hva de finner på i neste runde.

7/10

Tracklist:

1. House Full Of Colours 
2. Not Separate 
3. Sexforce 
4. The Greatest Offender (m/ Vintersorg)
5. Ride The Waves Of Emotion
6. Rest In Chaos 
7. The King Of Life
8. Exposing The Good Citizens
9. Feast Upon The Illusory
10. Birth Through Loss
11. To Ring The Bells Of Truth
12. Politically Incorrect Experiences
13. Educated For Enslavement

Okular

Okular@Bandcamp