Selskap: Private

Release: 01.010.16

Slaamaskinen er slipt, men med grove kniver. 

Tunge, grove kniver.

Vestlendingene har jeg dryppet nyhetsflasher på i en tid, og nå foreligger det fersk ep. Jeg vet ikke om denne foreligger fysisk ennå, men digitalt kom den i systemet 1. oktober. 

Fem låter, alle i en ganske hardt landskap – men ikke extremt. Tekster er på norsk, og da ikke så langt unna det vi husker fra Tömmermenns høytid. Enkelt og virkningsfullt.

Vokalist Rolf har en ganske så autoritær stemme, og med et par runder sammen med skiva skjønner du hva jeg mener.

Lydbildet, som er malt med grove pensler av Bjørnar (Vulture Industries) i Conclave Studios, er svært kledelig for bandets metal. Og ja, det er nok metal vi har med å gjøre, selv om noe i meg ville ha kalt det råbarskt og hard rock. I enkelte av rundene fikk jeg litt krasj i huet, for bandets musikk er ikke noe man slapper av til. Det er engasjerende greier, og når jeg var litt stressa passet det ikke alltid. Men det er feite greier, og treffer alt, at alt klaffer, er Slaamaskin et knyttneveband. 

Disse fem låtene inneholder null spor av balladeri, softe hjørner eller smak av kjærlighet – om du ikke liker å bli slått. Dette er hardt og brutalt, innenfor en ramme de takler svært godt. Hvordan markedet er for slikt vet jeg ikke, men jeg anser det godt mulig at Slaamaskin kan favne bredere enn her i metalmiljøet – for både det at det er livevennlig hard rock og sunget på norsk gjør at jeg lett ser logoen på plakater til festivaler her til lands.

Være det seg de små melodiske gitargreiene i riffet på Fantom eller knusingen med ep-ens sterkeste spor, Grovdyr, denne ep-en er verdt å sjekke ut. 

7,5/10

Tracklist:

1. Fantom
2. Autovern
3. Trell
4. Slamsuger
5. Grovdyr

<a href=»http://slaamaskin.bandcamp.com/album/2016″>2016 by Slaamaskin</a>