Selskap: Private/POLYMATH

Release: 05.08.22

Symfonisk power fra Israel. Det er ikke hverdagskost.

StormbounD@www

Det er en ok utgivelse, men det tilfører ikke mer enn et nytt album i bølge som ligger i kjølevannet etter Within Temptation. Dessverre. 

Produksjonen er bra, som man forventer i slik musikk. 

Vokalen? Det er en svak løsning når det gjelder å tenke annerledes, for vi har, wait for it, dame, growlende mann og en mannestemme som er ren og dyp. Det er jammen meg mange fisker i denne dammen. 

Kvinnestemmen er bra, men det er enkelte steder der det er litt å gå på. Det er mye kvalitet i stemmen, men det er også et press opp mot begrensningene noen ganger. Growlen kommer naturlig når låtene ned i et tyngre sjikt, og den rene er litt her og der, med noe dualløp med madamen. Stort sett er det lite å klage på her. 

Låtene gir meg ikke mye, men der og da, under avspilling, er det godt med trøkk og et greit engasjement. Men dette er dosemusikk for meg, dette er ikke noe jeg lytter til mye. Pluss for at de er tunge til tider, de liker seg gidt med denne veggen av tunge gitarer og ditto rytmikk.

6/10

Tracklist:

1. Deserts Roar
2. Altar Of Innocence
3. Sacred Lies
4. Away From Here
5. December
6. Shadows
7. Flying High
8. Fragments
9. Childs Play