Selskap: Private

Release: 15.11.19

Norsk hardrock slash heavy metal.

The Halloween Project@www

Bandet virker å være i utakt med dagens musikkscene, det betyr at vi snakker musikk som (jeg trår forsiktig her) aldrende menn står bak ;). Masters Of It All løsnet ikke helt med en gang, litt fordi mine preferanser ofte er lokalisert i et mer detaljrikt landskap, men også fordi det ikke er så vanlig å angripe skiver som dette i 2019.

Mye er tuftet på tidlig 80-tall, og jeg fikk en del vibber mot Jake E. Lee-tiden i Ozzy, men også ganske streit hardrock’n roll fyller deler av spilletiden. Noe kan også appellere til fans av Jørn Lande, selv om stemmen til Knashaug og Jørn er litt forskjellige, har de noe av den samme basisen. Leif kjenner vi jo fra band som Spiral Architect og Neon Night, og ikke minst en av de virkelig oversette tekniske metalskivene, Twisted Into Forms ‘Then Comes Affliction To Awaken The Dreamer‘.

At åpningen på Holy Water ligner mistenkelig på et Lenny Kravitz-riff får stå til. Og Solid Ground, som oser Priest anno 1988 ;), har et flott Nwobhm-lignende chorus samt en fet, enkel og fengende solo. 

Ozzy-vibben kommer tilbake på Pleasure And Pain, men dette er nok også en generell 80-tallsflørt. Jeg oppdager en del av låtene etterhvert, mens et par-tre ikke kommer seg helt opp på vogna, men blir liggende i grøftekanten. Det er vanskelig å lage slik hardrock i dag, både uten å minne om noe(n), men også å lage låter som fenger. De klarer dette til en viss grad, men det krever en del tid å komme under huden på dette altså.

Tittelkuttet står for en del av det som er litt pådriv, og jeg liker det, når de kjører på. Faren i å legge seg for mye bak og lukte litt for mye streit rock’n roll/hardrock, er at piffen går litt ut av noen partier. Umiddelbart etter denne kommer balladen Home, som er etter oppskriften, men som fungerer bra. Mye takket være vokalen til Leif. 

Jeg tror ikke, men håper, The Halloween Project, kommer seg opp og fram. Men markedet er nok helt klart ikke her i Norge. For å være litt realist. Jeg personlig fikk en del ut av dette, flere låter var bra, og hvor både vokal og musikk fikset å engasjere. Men som sagt, det krever litt tid å komme dit med skiva. Og i stor grad tror jeg dette vil være for de som var der og den gang, appellen til de yngre i dag er jeg usikker på.

Produksjonen synes jeg kler musikken veldig bra. Akkurat mengden trøkk til slik hardrock, blir det for mye forsvinner låtene.

6,5/10

Tracklist:

1. Get Out
2. Holy Water
3. The Ballad Of Revolt
4. Feel Free
5. Pleasure & Pain
6. Fly Away
7. Master Of IT All
8. Home
9. Solid Ground
10. Radio