Bilde, fotograf: Frank Morten Møller

«De melder at de lager ny musikk, og at de er klare til å okkupere livescenene rundt omkring i verden når tingenes tilstand tillater det.»

Trail Of Tears@Facebook

Ingressen er hentet fra en artikkel jeg hadde på bandets comeback tilbake til høsten 2020, med pandemien gående. Nå er Trail Of Tears klare, og med samfunnet tilbake til greiere form, og med kontrakt og skive i komminga, tok jeg kontakt med vokalist Ronny for sjekke ståa.

Det ble jo meldt inn comeback og liv i leiren i 2020, hva har tatt så langt tid?

«Pandemi og voksenliv er vel det korte svaret på det. Vi hadde jo ingen anelse om at pandemien skulle vare i ytterligere ett år etter at vi annonserte at vi var tilbake. Så skjedde nettopp det, og det meste av planer måtte bare legges bort, eller omorganiseres til det ugjenkjennelige.

Konserter ble kansellert, festivaler først flyttet, så kansellert. All that good jazz. For vårt vedkommende drepte vel dette noe av den kreative motivasjonen også, og det ble derfor alt annet enn enkelt og naturlig å virkelig skulle sette seg ned for å skrive nytt materiale. Så er det vel også slik at når man først går gjennom en tilsynelatende vanskelig periode, skifter perspektivet og prioriteringene. Jobb og familie blir pri en, og man forsøker så godt man kan å ivareta relasjoner. For mitt vedkommende gikk det heller dårlig, med en skilsmisse etter et nærmere 20 år langt ekteskap som resultat. I dag fungerer ting bra, jeg har en veldig bra jobb og gode folk rundt meg, men det var vel ingen automatikk i at jeg skulle stå på to bein i dag hvis jeg skal være ærlig med meg selv. Og det skal man jo.»

Har alle full fokus om det skulle bli turne etc? Jeg vet jo at Jonathan for eksempel er en veldig busy dude for tiden, med for mange band å holde oversikt med :).

«Jonathan er en travel mann som du sier, men nå er det sånn at bandet og merkevaren Trail of Tears er eid av Jonathan, Runar og meg selv. Vi tre er alle originalmedlemmer, og ingenting kommer til å endre på det. Endre har vel 10 år + med oss nå, og både Nico og Ailyn er godt integrerte i bandet og har bidratt stort på nytt materiale.

Vi kommer ikke til å legge ut på lengre turneer, med mindre det dukker opp noe vi ikke kan si nei til. Det å spille live er for min del hele poenget med å holde på med band, jeg fatter ikke folk som driver med rock eller metal uten å spille live (si hei til meg – Yj). Men det må være ordna forhold, og det frister sykt lite å sitte 10 timer i en minivan for å spille på en høl i veggen bule i Øst-Tyskland eller Polen for 36 publikummere. Da pakker jeg heller fiskestanga og teltet og drar til skogs, eller til fjells.

Etter at vi signa og annonserte ny musikk har det begynt å tikke inn litt tilbud fra festivaler, og det passer oss helt utmerket. Så er det et uttalt mål å få til en Sør-Amerika-turne før gikta tar oss, og vi havner på gamlehjem.»

Og du Ronny, du har jo gjort noe siden Trail sist var oppe og gikk, men det har ikke blitt noe mer med Viper Solfa og din rolle i Profane Burial?

«jeg har holdt stemmebåndene sånn tålig fri for rust alle disse årene egentlig, uten de store utskeielsene. Viper Solfa synes jeg hadde fortjent en bedre skjebne egentlig, et skambra band med latterlig gode folk. Hvem vet, kanskje skjer det et mirakel en gang? Vi har jo egentlig aldri oppløst bandet, det ble bare litt mye annet å finne på.

Profane Burial kommer vel med ny skive i mars så vidt jeg vet, både Bjørn og Jostein gikk jo til Borknagar etter førsteskiva, og kastet inn håndkleet – og da fulgte jeg etter. Nå er vel Bjørn tilbake igjen, men det ser mer ut som et studioprosjekt nå, og for min del var det vel mangelen på nettopp liveaktivitet som var utslaget for å takke for meg. Både Kjetil og Andre er helt drøye musikere, og sykt bra folk, så ønsker dem bare lykke til med ny skive!»

Og kontrakten inkluderer jo reissuer også, men utover de, er det ep-en som er signert for i første omgang?

«Planen er at The Circle slipper samtlige syv fullengdere på vinyl, med seks måneders mellomrom. På den måten vil vi jo få en fin kontinuitet når det gjelder oppmerksomhet, når interessen dabber av så kommer neste og så videre. Utover det har vi signet for en EP som kommer 24. mai, samt en fullengder som kommer sent 24, eller tidlig 25. Det er også opsjon på ytterligere en EP, det er vel egentlig helt opp til oss. Selskapet har sagt at vi gjør hva vi vil, og når vi har noe å gi ut, så gir de det ut.»

Sjekk nyhet på kontrakten HER
.

Hvor er dere eventuelt med å ferdigstille materialet til en skive?

«Det skrives kontinuerlig, og jeg vet ærlig talt ikke hvor vi er akkurat nå. Det ligger masse musikk, noe er halvveis ferdig, noe må arrangeres, noe mangler vokal, annet er kasser med riff og ideer. Så vi jobber ut ifra en plan som skissert tidligere, med en oppfølger til EPn, mest realistisk kanskje tidlig 2025.»

Reissuer, det er jo populært hos en del, spesielt hos de som kanskje ikke har de fysiske skivene fra før. Ser du for deg at markedet er klart for Trail på lp? Det er jo et myyyye mer pakket marked nå kontra tidligere? Eller er opplagene fra selskapet nøkterne?

«Jeg aner ikke hvordan markedet er for vinyl eller fysisk format generelt haha!! Men det er klart, det er ganske nøkterne opplag her, det trykkes vel noen hundre eks i forskjellige farger og forblir vel sånn sett en samlegreie. Selskapet har jo slått seg opp på nettopp dette, relanseringer på vinyl, og slapp for eksempel Paradise Lost sin Faith Divides Us- Death Unites Us for bare noen dager siden. Så selv om de er et lite selskap, er de i vekst og grabber til seg en del kult. Trail har aldri offisielt sluppet noen av utgivelsene våre på vinyl, så jeg tror det kan bli ok.»

At ikke skivene har kommet på lp før er jo en sannhet med modifikasjon? Jeg har en i hvert fall :).

Du tenker på Profoundemonium-picture discen med det originale coveret kun utgitt i Benelux av DSFA? Det er unntaket da. Den ble jo forbudt på grunn av coveret, og det er også en trykkfeil på skiva der det står limited to 1000 copies. Faktum er at kun 200 ble trykket, så den saken der går for sjuke summer der ute. Jeg har selvsagt min innrammet :).»

Ah, da vet man det, og når dere blir store kan jo jo folk sende meg bud på picture discen :).

Stilmessig da? Hvor lander Trail? Det er jo ganske stor forskjell på slik dere låt i starten, og slik dere låt på mitt favorittslipp, Bloodstained.

«Det låter fett! Det blir en umulig oppgave å skulle sammenligne og vurdere opp mot hverandre. Det er 26 år siden vi slapp debuten, og selvsagt låter det annerledes. Vi bruker ett sett med ingredienser, og så låter sluttresultatet forhåpentligvis som noe man kjenner igjen, bare i litt ny drakt.»

Da ønsker man lykke til, og tar opp tråden når det skjer mer greier :).

«Takker Yngve! Sees plutselig!»