Siste del av min runde med tanker om Tons Of Rock, og torsdagen bød på et par virkelig bra konserter. Her får du kun utredninger om det musikalske i størst mulig grad, jeg er ikke ute etter hvem som var der, hva folk gikk med, avsnitt om trender og crowdsurfing, jeg piller rett ned i alt det andre. Kjøttkake- og poteter, ikke sushi og streetfood. Vi må ikke glemme husmannskosten selv om verden gjerne vil det :).

Festivalen har i år vokst, samtidig som jeg personlig kjenner at det har blitt for mye med ni, ti timer hver dag. For å kunne klare å gjennomføre noe som er så krevende som å fokusere, tenke, stå, labbe og lytte i så mange timer, var det nødvendig å ta et valg. Konklusjon: det gjør ikke noe om jeg ikke ser så mange band, det gjør ikke noe om jeg kommer for sent til et band, det gjør ikke noe om jeg ikke får sett alt, jeg trenger ikke å løpe og stresse.

Erstatter for Heart er:

Denne siste dagen var nok den som for meg var svakest, og jeg brukte mesteparten av tiden i teltet. Denne dagen var det ikke mulig for oss i pressen å sitte og se, da ble det beina som bestemte tempoet og hvor mye man orket og gadd å stresse over plena x antall ganger. Men jeg fikk med meg det viktigste i dag, bandet som vant konkurransen festivalen og Posten kjørte for en tid tilbake.

Festivaler for meg er ofte første dag ferdig = sliten, andre dag bra, tredje dag = sliten. Når jeg våknet og frokosten på hotellet var unnagjort, og kaffen slukt, var det ny labbetur til busskøen, som i likhet med dagen før var en smooth opplevelse. Dag to var også den dagen vi fikk sett flest band, selv om noen gigs måtte deles var totalen ganske rå.

Jeg har tenkt å legge inn en aksje på å anmelde litt annerledes enn mange andre, slik jeg pleier. Jeg ser mange tabloider og andre medier allerede er ute med sine tekster, og der band jeg klør meg i huet over blir priset i skyene, og vice versa. Jeg favoriserer ikke at festivalen har vokst så mye, da snakker jeg subjektiv vinkling, men jeg verdsetter at vi har en festival som har klart den bragden det er å favne hele rocke-Norge til en gedigen fest på Ekebergsletta hver sommer.

Vinneren av muligheten til å spille på festivalen ble:

Jarle, Lars og de andre i kjernen til Oslofestivalen Tons Of Rock begynner å få ting på stell, mye går på samlebånd, rutiner forsterkes og forfines, og man har klart å etablere det alternativet til Sweden Rock som en gang var målet. Med litt over en måned til avspark er det garantert varmt og energisk på kontorene til gjengen, men Jarle svarte på noen spørsmål fra Norges hyggeligste undergrunnsmagazin.

Nå med dagfordelingen oppdatert.

Den siste dagen på Tons ble ingen vinner for meg på den musikalske menyen, men folkefesten fortsatte, det var det ingen tvil om. Hvor mange som gled over i å bare chille og være relativt stasjonære vet jeg ikke, men ledige plasser ved bordene var rimelig uvanlig. Det var et par band jeg var spent på, og et par jeg var skeptisk til, ett som overrasket meg såpass at de kanskje ble dagens vinner.