Selskap: Rob Mules

Release: 27.04.18

Ålesundspunk av det energiske slaget.

Jeg vet ikke om jeg egentlig er rett kar til å anmelde slikt, men jeg er definitivt den i staben som er best egnet. Slikt sett er det jo litt tydelig at punk ikke nødvendigvis er noe vi metalskaller og hardrockere er så flinke på. 

Hella Rebelliön@Facebook

Bandet har en tilnærming til punken sin som er ganske brutal. Ihvertfall slik jeg vurderer det. De hamrer løs, skriker og truer, uten at jeg synes det går så langt som til å politianmelde, men det er sjelden om i det hele tatt øyeblikk der jeg kan trekke pusten.

Når de var på sitt beste var det metal, i motsatt ende framstår de som litt ensidige, at låtene er tuftet på en og samme mal. Vokalen er nok det som trekker dit, men musikken er også rett fram og løst relativt likt over hele linja. Men her er det vel heller energi og budskap som skal fram, uten at jeg har peil på hva de vil forfekte (om noe). 

Skiva er rett og slett en høyoktanbombe rett gjennom, og treffer denne formen for musikk deg er nok ikke dette det dummeste å sjekke ut. 

Noen likheter med Veislakt er det, de er også kompromissløse og tar sjelden pauser fra å hyle, skrike, hytte med neven og la instrumentene motta godt med juling.

Karakteren er ikke lett her, men det jeg hører etter en tid sammen med Ålesundgjengen, er at det er kvalitet. Det er det liten tvil om, det er nok bare disse typiske preferansene. I øyeblikk irriterte de vettet av meg, når jeg var sliten, hadde jobbet mye, var stressa, men i andre stunder funka det fett. 

Rebellion ble vel låten som fenget meg mest, som fikk favorittstempelet.

6,5/10

Tracklist: 

1. Poison
2. Death Proof
3. K-9
4. Kjøde
5. Rebellion
6. Drop The Soap
7. F.y.y.c.
8. Summerknife