Endogenic «Hunter»

Selskap: Private

Release: 25.02.127 (digitalt) / 04.03.17

Trønderne banker og slår så hardt at man blir knust.

Dette er extremt, dette er Pantera og Slayer etter en kanne sterk kaffe eller to, dette er både teknisk, groovy, energisk og hardtslående.

Om jeg likte det? Joda, dette er svinefett, men det er slitsomt å lytte til. Jeg ser for meg folk ha dette på full gnu på et vorspiel eller når de skal trene en eller annen extremsport. Makan, 

Endogenic@Facebook

Det som slo meg under avlyttingen, var hvor flinke de var. Det er et band som ikke finner opp noe nytt, de oppholder seg i et terreng der det er en del band fra før, men det er pinadø ikke mange som framstår så utrolig rå. Det er en lydproduksjon som fanger bandet utrolig bra, her er det ikke smurt på med effekter og greier, her låter det band - og energisk sådan.

Hele skiva lever og pulserer dritbra, det er hardt, det er nok ikke for alle, men liker du type Pantera, og litt hardere, er dette prima. Det er en flott detaljrikdom i deler av dette, selv om det er tighteten, riffingen, rytmikken og samspillet som imponerer gang på gang. Men lytter du er det en hel del som ligger og lurer under. 

Mye av trommingen er syk, ikke at de andre snubler og faller, men det skal en del til for å spille en låt som Rise To Existence, spesielt innledningen. Pluss at det å hugge så tight, det gjelder alle, være så upfront og ikke ligge bakpå noe? Makan igjen.

Karakteren er ok høy fordi de leverer så utrolig fett. Låtene og stilen kan nok diskuteres, det er ikke for alle som nevnt, men for det bandet har svettet og festet på tape fortjener de helt klart en fet poengsum.

Om det var dette bandet ville oppnå? Helt sikkert. Jeg tror dette er et band som er hakket mer opptatt av å være aggressive og rett i trynet, som lager musikk som skal skape energi og fungerer live enn å sitte og lage musikk som havner i historiebøkene. Vi trenger slike band, og vi trenger slike som hever seg over alle de som ligger i vannskorpa.

Jeg synes låten under er bra, men ikke blant det beste på skiva. Unn deg hele albumet om du liker slik metal. Støtt opp! Og sorry, nå må jeg ut og frese opp ørene og tørke opp neseblodet.

7,5/10

Tracklist:

  1. Your Time To Bleed
  2. Breathing But Bleeding
  3. Burning Down The Building
  4. Rise To Existence
  5. Room 101
  6. Unhallowed Ground
  7. Provoked
  8. Hunter
  9. Death Enforcer
  10. Endogenic
  11. Tyranny