Bilde, fotograf: Richard Sahlin

Ikke så altfor langt utenfor Kristiansand har Strange New Dawn bygd seg et rede, der de øver og spiller inn musikken sin. For de som ikke kjenner til bandet, kan jeg jo begynne med å fortelle at kvintetten blant annet består av Christian (gitar, tidligere In The Woods…) og Christopher Botteri (bassist, tidligere In the Woods…) og Sven Rothe, tidligere trommeslager i Neongod, Morten Tiedemann, relativt nyankommen på tangenter og Roy Ræva Andersen på vokal, som har vært involvert i flere band i Kristiansand i årenes løp. 

Det har Morten også, men for meg er det nok en del år siden jeg husker han som aktiv musiker. Han var faktisk inne i konstellasjonen med Botteriene tilbake når Woods/Carnation startet, og ved et tilfelle, etter HEart Of The Ages, var Morten faktisk påtenkt som trommeslager, så verden er liten. Roy pendler i jobb, og var dessverre ikke med i samtalen, og Morten kunne heller ikke være til stede.

Og man merker at de er happy med skiva, for før jeg får spurt litt rundt status og om vi må presentere medlemmene, formelig hiver Christian inn et «…men hva synes du om skiva da?» :). Og jeg parerer med at jeg fortsatt har mange runder igjen før jeg konkluderer. Men så langt er det flere låter på Planet System som gnager seg ned i hjernebarken. Og før jeg får summet meg kommer Christopher inn med et «Hva synes du om videoen??» – og jeg påpeker at jo, jeg liker den. Og bemerker at vokalist Roy, som vi kjenner som litt utagerende og impulsiv på scenen, behersker seg og kler den litt staute lederrollen han jo har fått. «Han er jo en bajas, en klovn, han skal være det» sier Christopher, og vi enes alle om at han kler frontspotten han nå har med stil.

Christian: «Vi er veldig fornøyde med Roy som vokalist, han synger veldig tøft. Han er den rette for oss.» Og Roy ble faktisk påtenkt allerede på Green Carnations debutskive, Journey…, så vet du det. En liten kuriosa blant mye info. Og når det jo var tidligere Strange New Dawn-vokalist Geir Solli som ble vokalist på den, skjønner man at nettverket og innavlingen er tidvis vanskelig å plotte. Mulig et prosjekt for en som har mer tålmodighet enn meg.

Som en digresjon spurte jeg Christian om debuten til Green Carnation, og hvor han sier at han «…personlig ikke liker dette albumet», og når jeg spør om hva han synes om Green Carnations nyinnspilling av My Dark Reflections, avslører han at han synes den nye versjonen er mer positiv, og «…kanskje litt mer kommersiell». Journey var jo et mørkt album, og hvor jeg husker det var litt dybdeslitasje på noen i bandet, som kanskje bidro til at det ikke er et slipp de lytter mye på nå. 

I tillegg har de fått gjestebidrag på gitarsoloer fra en lokal gitarhelt, Kenneth Arntsen, og en ikke mindre bevandret og aktet gitarist, Bjørn fra Green Carnation, og jo også tidligere In The Woods…

Bandet, Strange New Dawn, spores faktisk tilbake til den gang In The Woods… avsluttet del en av sin karrière, i Kristiansand i 2000, men at det skulle falle under navnet Strange New Dawn den gang var ikke gitt, det tok mange år å fullføre den operasjonen. Og i årenes løp var det flere medlemmer som gikk inn og ut av døra, blant annet Geir Solli på vokal, som var med i starten, og kom tilbake på The Only One.
Geir mistet litt interessen etter det albumet, og det fislet bort. Sven forteller at Geir fikk opptak å høre på, av det som skulle bli Planet System, men det ble aldri noe. Så ble Roy spurt, som de egentlig ikke trodde var interessert, og da klaffet det allikevel. 

Og vi har Oddvar fra Woods (RIP), som også var en del av grunnlaget til det hele i startfasen. Samt at Hans Eidskard, en lokal produsent (som har jobbet med de fleste metalbanda i Kristiansand på et eller annet tidspunkt), kom inn på gitarbiten på The Only One. Han var kun i denne settingen i studio, så forsvant han ut. 

Men slik det har mutert og kulminert i dag, er det nødvendig å ha tunga rett i munnen. Jeg nevner at det jo for litt tilbake var to band, Strange New Dawn, som jo slapp en skive tilbake i 2015, og Ancient Woods, et prosjekt/band som ble startet opp av Botteri-tvillingene, for å kunne legge seg litt opp mot den musikalske arven fra Woods, som de jo skrev. Christian tilfører mer galskap til detaljene i historien :).

«Vi jobbet med to skiver, en Strange New Dawn, og en Ancient Woods, og denne vi har gitt ut nå, var den som skulle bli Anicent Woods.»  Aha. Og skiva som var ment for Strange New Dawn? Sven: «Den er lagt på hold.» Trommer, bass og gitar er visstnok ferdig, kun tangenter og vokal mangler. Og for å legge til noe med Sven der, han var faktisk involvert med Strange New Dawn allerede tilbake i 2000, når Botteriene luftet ideene til albumet Only One, som er lenket over her. Og det betyr at det på en måte har eksistert litt parallelt for trommeslageren, som altså var med i thrashbandet Neongod fram til 2006 (gitarist der var jo Ivan fra Blood Red Throne).

Og om vi trekker litt tilbake i tid, Christian , du ga deg jo i Woods med bakgrunn i en skade du pådro deg, og som gjorde det vanskelig å fullføre, og videreføre spillejobber. «Ja, det stemmer, men det var uenigheter mellom oss to, meg og Christopher, og trommeslager Anders som førte til splitten. Og med managementet/manager.» Christopher og Christian valgte da, etter en tid med konflikter og uenigheter, å gi seg for andre gang i bandet, og hvor da alt fokus ble på Strange New Dawn. Dette bandet ble jo i sin tid et offer for Woods, da planer ble satt på is når In The Woods…begynte å røre på seg igjen, og albumet Pure kom ut.

Sven forteller at Planet System ble «…spilt inn i eget lokale», der vi sitter og snakker denne kvelden, «…og mikset og mastret i Dub Studio av Endre Kirkesola.» Og de er svært fornøyd med Endres jobb, «…han gjorde en skikkelig god innsats» sier Christian. Selv hører jeg jo at det er lagt på en del lag med greier over råtapene, så Endre har nok tilført en del til soundet og dybden i produksjonen med timene brukt.

Og når vi er inne på Woods og alt dere har gjort, det er jo åpenbart et stikk til HEart Of The Ages på låten Heart Of A Stranger :). Christopher, som har lagd låta, er fullt klar over det, og det noteres jo at det generelt er mye av fortiden til tvillingene med i svingene denne gangen. Og det er jo naturlig. Christian var jo en av de viktigste og identitetsavgjørende faktorene for at Woods ble som det ble, hvor rundt 90% av alt materiale kom fra idebankene til ham.

Og man må dra inn Sven, som spiller kult her, og hvor Christian flesker til med å dele ut godt med komplimenter til trommeslageren. «Vi er avhengig av en god trommis, som spiller tøft. Og stilmessig låter han jo annerledes enn Anders, som vi jo spilte med i mange år. Begge er gode trommiser på hver sin måte, og begge er dyktige på å få fet trommelyd.» Og der måtte jeg spille motsats og legge meg flat i å ikke være i nærheten av å ha noe annet enn noe stikkene møter og lager whatever av lyd, ha-ha. Og å le av meg er aldri feil.

Christian stikker inn at det er en del inspirasjon fra King Crimson i Strange New Dawn, og denne skiva, og man husker jo In the Woods… covre nettopp Epitaph tilbake på Three Times-samlingen fra våren 2000. En fantastisk versjon, sjekk ut! 

Og så snakker vi litt rundt In The Woods… slik bandet er i dag, men kun Anders igjen som originalmedlem, og litt om muligheten til at fans av Woods kanskje vil sjekke ut Strange New Dawn. Både fordi mange savner Botteriene, og at musikken har trekk som kan appellere. Woods pr i dag, med sitt siste album, er isolert et veldig bra slipp synes jeg, men Strange New Dawn har elementer ved seg som kanskje er nærmere det Woods var. Luksus for fansen da. Christian understreker det jeg mener, og sier at «…jeg liker godt siste Woods, men synes kanskje det ikke er så mye Woods i materialet». Jeg legger til at de kanskje har skapt seg et eget sound med de nye medlemmene. 

Det er en dyster, mørk stemning i musikken, hva er inspirasjonene? «Da sikter du kanskje til det musikalske?» spør Christian. «…for tekstene er jo kanskje for positive for mange», legger han til. «Det var flere selskaper som var interessert, men når de hørte tekstene, som i stor grad baserer seg på det kristne livssynet jeg og min bror har, var de plutselig ikke så interessert allikevel.» Og da tenker jeg at det uansett var feil tilknytning, de fleste svarte og extreme labeler vil nok prøve å selge Woods-linken, og da møter de nok en vegg. Men musikken er mørk og melankolsk, og Christopher sier at de stemmer instrumentene i Ciss, som også bidrar til at det høres mørkere ut. 

Men hva så med disse inspirasjonene? «Candlemass og Nick Cave« kommer det sporenstreks fra gjengen, hvor Christian legger til at «…noen mener de hører en del tidlige Paradise Lost i vår musikk. Og vi er på en måte kunstnere vi i bandet, som kanskje gjør at vi er så melankolske i stemningen.» Ingen av medlemmene slår meg som standup-komikere, og slikt sett speiler kanskje gjengens liv og levne musikken? Nå vet jeg at tvillingene har hatt sine utfordringer, og slitt en del i årenes løp, det vil jo helt naturlig bli en genuin del av musikken, man formidler jo følelser, og da er jeg enig med at man kan trekke inn det kunstneriske. Mye musikk i dag er teknikk og framføring, mange mangler det ekte, feel og det personlige. «Musikk har alltid vært terapi for oss», sier Christian. Christopher er enig, og sier at «…musikken har vært svært viktig for å finne balanse i livet, og det å produsere musikk kan fungere som medisin.»

Du er heller ikke en sånn gjøgler og happydude Sven? «Nei, egentlig ikke, jeg ser meg ikke slik» svarer han, og ler. Hva? Richard, storebroren til tvillingene, som fungerer som manager og hjelper til med innspillingene (han har vært en støttespiller for de i alle år), skyter inn at gjengen her passer bra sammen, mye fordi de er skodd over samme lest. Positivt mørkt.

Bilde, fotograf: Sven Rothe

På mitt spørsmål rundt innspillingsprosessen og at bandet ikke har klippet og limet så mye, forteller Sven at det er hele versjoner vi snakker om, fra hans side. Det liker jeg :). Jeg husker selv når jeg spilte inn tidligere, med band jeg var med i, og man fikk en feil på slutten, «….på nytt, fra toppen!» :). Det hører man på Planet System, at det er et band som spiller, ikke et ihjelklippet produkt hvor alt er satt i stramme tøyler ved hjelp av datamaskiner. Det er selvsagt snakk om preferanser, men jeg personlig liker utviklingen dårlig i at alt er perfekt, og at det ferdige produktet ikke gjenspeiler det bandet kan, eller fikser. Det at man hører at bandet spiller sammen, helhet, ikke oppstykket og gjort av folk som ikke møtes en gang.

I løpet av kvelden ble det også snakket mye rundt detaljer og grunner til at ting har skjedd, mye historikk, mye som forklarer, og man skjønner at på tross av all motstand og uflaks med personer, er det et brennende engasjement hos bandet. Og det engasjementet tror jeg ikke har dempet seg noen gang, i de tretti årene jeg har kjent disse folka. 

Livegigs blir det, men i disse tider er det vanskelig å planlegge noe. «Vi har tenkt å spille konserter» sier Christian, men slik situasjonen er nå er det ikke lett. «Vi trenger en gitarist til, så tar vi det steg for steg.» «Det betyr mye for meg å spille live» sier Christopher, og Sven forsterker dette. Han ser også muligheten i å spille en og annen konsert som mer sannsynlig enn å hive seg på eventuelle turneer. Det koster jo en del å turnere påpeker jeg, og Sven ser enkeltkonserter her og der som et bra alternativt. 

Framover er det planer om et dobbeltalbum, som skal slippes i to deler, «…som Helloween gjorde med Keeper-skivene» sier Christian. Og det var jammen meg en forfriskende sammenligning. «Og vi håper å kunne slippe del en innen to år, og det følgende i en lik ramme etterpå. Allerede neste uke skal vi begynne med materialet til dette». Og øver dere da inn, eller begynner dere å spille inn med en gang? Sven: «Vi øver inn først ja, så vi kan hele settet godt.» Richard legger til at det også er preproduksjoner i bildet, så alt skal være kvalitetssikret.

In The Woods…-vokalist James har en distro/et plateselskap (Death To Music) som nå bidrar til å spre musikken og avhjelpe salget av skiva. Du finner alt HER

. Eller du kan sjekke inn med bandet på Facebook

.