Bandet valgte 2026 som året det endelig skjedde noe.

Ram-Zet@www

Og da måtte man jo innom gjengen og sjekke. Bandet har fulgt Heavymetal.no’s livslinje basically hele tiden, og kan man da kalle de for et husband?

Sosial medier, et nødvendig onde

Først det faktum at dere er tilbake i en verden som har beveget seg insane mye siden dere sist var aktuelle med ny musikk. Og hvor du Henning poengterte at «…det er hardt å væra flink på SoMe, når det ikke skjer noe.» Som er sant. Det MÅ skje noe hele tiden, folk faller fort av om man ikke er flink og aktiv der. Hva tenker dere om slik det har blitt?

Henning: «Det har jo blitt enda mer opp til banda å holde seg aktuell – dokumentere alt man driver med og helst lage underholdende og av og til informativ content på internettet.

Samtidig kommer jo dette i stor grad fansen til gode, og de kan følge bandene sine på en helt annen måte enn de kunne i gamle dager, så vi kan jo ikke bare klage heller. Men jeg synes personlig det er litt vrient, da jeg helst har lyst til å holde mobilen langt unna når vi jobber, så det går litt i rykk og napp for min del.»

Ingvild: «Ja, jeg synes det er noe styr. Samtidig nyter jeg jo ofte godt av det som konsument av andres greier, så jeg skjønner hvorfor det må gjøres.

Min gamle lærer sa dog det alltid vil være en pendel som svinger frem og tilbake i samfunnet, og så langt synes jeg jeg ser han har rett. Nå er jeg litt spent på når og hvordan pendelen nå vil svinge innen det vi her snakker om. Jeg synes jeg har sett noen flere gammeldagse flyers liggende rundtom igjen? Og folk savner papirmagasiner? Og at vi begynner å bli litt lei alt det digitale?

Det har også sterifa meg at metalscenen kanskje nå deler seg litt. Mye har blitt mye større enn vi kunne sett for oss for 25 år siden, men at det samtidig  vokser frem en ny type undergrunn for mindre klubbscener (og lavere billettpriser). Det er også en del unge tilskudd som ser ut til å både hente frem igjen gamle elementer ved scenen, samtidig som å videreutvikle på eget vis, da med andre preferanser enn hva vi gæmliser har.  – Og, det å være ute, gå på konserter og drikke øl og ha det trivelig med folk er vel fortsatt det aller beste hva gjelder å både få og gi relevant info, og der bår jeg definitivt få til å gjøre en bedre innsats.»

Så er det på tide å bukke pent og ønske dere hjertelig velkommen inn i sfæren til Heavymetal.no igjen, vi har faktisk hatt en ganske bra samkjøring i alle år, selv om Ram-Zet har vært fraværende her og der. Er livet fett folkens?

Henning: «Tusen takk for det Yngve! Livet er vel litt som det pleier, både fett og ufett, men det hjelper på humøret med nytt album gitt, og det gir en ekstremt god følelse å ha ny musikk ute igjen!»

Ingvild: «Ja, hjertelig takk! Som også Henning sier, så byr vel livet som vanlig på både fett og magert, – men det er vel en av grunnene til at det nettopp er så givende å holde på med musikken. For min del utgjør musiseringen en meget viktig del av livet som sådan, og selv om jobben det krever tidvis også kan være ganske ufet, så er det in the end veldig verdt det. Og nå er vi definitivt der! Meget godt å endelig ha fått fullført og gitt ut hele produktet albumet vårt er, og jeg er meget stolt over hvordan det landa.»

Selvfølgelig skal Ram Zet ha fele!

Og medlemsmassen, vi var innom den sist, der vi fikk notert at Ingvild jo er tilbake på felegnikking, og at dere har fått forsterket det hele med tangenttrykker i form av  Kai Renton (Trollfest). Hva er styrken til denne sammensetningen dere er nå? Og selvfølgelig skal Ram Zet ha fele! :).

Henning: «Nå nærmer det seg jo 10 år, hehe, siden Ingvild ble med igjen, men selvfølgelig blir det virkelig åpenbart for oss alle når ny musikk blir laget og innspilt, så det kjennes veldig godt. Og ja, selvfølgelig skal Ram-Zet ha fele – jeg er enig der.

Når det er sagt, synes jeg at Freaks var et fullverdig Ram-Zet-album, og at det var litt sånn det var da.. back in the days.. at gammer`n sjøl (meg) trengte å lete litt i et feleløst landskap – men det var da. Og vår ferskeste mann Kai på tangenter er et særdeles friskt pust, og han har virkelig satt sitt avtrykk på dette albumet og tilført lydbildet vårt en ny dimensjon føler jeg.

Både Ingvild og Kai har vært veldig delaktig i arrangementene på dette albumet, og jobba mye selvstendig og presentert ideèr for meg, som i veldig stor grad har blitt godkjent. Så hvis du spør om styrken til dagens besetning (og det gjør du jo), vil jeg si at vi mer enn noensinne er et band, som i fellesskap har kreert Sapien.»

Ingvild: «Hehe, ja , jeg sier meg enig i at det bør være fele i Ram-Zet, ja. Det er jo i Ram-Zet jeg har mine røtter hva gjelder metalscenen, så å være tilbake der har igrunn føltes som å komme hjem. Her får jeg bruke så mange sider av meg sjøl hva gjelder både sjangre, uttrykk og måter å spille på, og det er jækla artig. Hardingfela har også fått bli med i denne runden, og det er vel også en stryke (nei, ikke skrivefeil).

Å få Kai med på laget da Karoline valgte å trekke seg ut, visste jeg godt ville være en meget god løsning. Jeg og Kai har jo vært ute noen vinternetter før i forbindelse med Trollfest, og jeg tenkte med en gang at matchen både musikalsk og personlig ville være helt strålende mellom ham og Ram-Zet. Han har jo nå definitivt vist at det var helt korrekt. Hans bidrag til albumet er helt suverene, og jeg synes det er veldig kult at han bruker synthen(e)s muligheter så bredt som han gjør. Han har sørget for en annen type, kanskje mer massiv? Sound med enda større sammensetninger i lydbildet. Også trekkspill i tillegg, det er jo skitkult! Definitivt en styrke.

Og ja, kanskje er vi enda sterkere som band nå enn noen gang tidligere? Jeg tror det. En av grunnene er vel som Heninng sier, at utgivelsen vår nå har blitt til i felleskap i langt større grad enn tidligere utgivelser, og jeg tror alle  føler en veldig sterk personlig tilknytning til Sapien. Jeg tror også at åra vi har fått på rævva både som individer, musikere, og band som sådan har gjort oss både friere og tryggere, og sikrere på hva vi faktisk vil – både hva gjelder det musikalske og de øvrige sidene ved deltakelse i bandet. Det gjelder nå i alle fall meg sjøl, og jeg gjetter de andre kan kjenne seg igjen i det.»

Platekontrakt

Nå er det ViciSolum som snappet dere opp, hvor vanskelig var det å napp? Jeg hadde jo en artikkel ute, og ikke så lenge etter ble selskapet meldt inn som samarbeidspartner.

Henning: «Jeg var i et litt resignert modus, når meldinga kom i fra Ingvild om at hun antagelig hadde skaffa oss deal, og jeg turte ikke helt å starte feiringa før jeg hadde hatt litt kontakt med Thomas i ViciSolum selv. Så lar jeg Ingvild få fortelle selv, hvordan det hele gikk for seg!»

Ingvild: «Hehe, ja det ble en fin historie! Her skal du få en kopi av meldinga jeg sendte ut på bandchat`en en gang i oktober (Da var kontrakten ca i boks , men Henning og jeg holdt det hemmelig for resten av gjengen frem til dess):

Så, der fikk du historien om hvordan dette her landet. Takk igjen til både Thomas og Teddy!»

Og hva kan de gjøre for dere? Er det full deal med internasjonal lansering, økonomisk hjelp, eller må dere gjøre en del selv? Det er jo ikke uvanlig i dag å dele utgifter eller at bandet må vøre med på den finansielle biten.

Henning: «Vi sto jo klare med en selvfinansiert innspilling når ViciSolum kom på banen, så vi har vel spleisa på den økonomiske biten så langt. Men de bruker penger på promo, og ikke minst, de er engasjerte og har signert oss for at de elsker det vi holder på med, så jeg har en veldig god følelse og er veldig happy for denne dealen! Vi har allerede gjort en god del intervjuer og anmeldelser tikker stadig inn, så foreløpig er inntrykket at de gjør hva de kan, ut ifra forutsetningene.»

Ingvild: «Nå er det Henning som har all kommunikasjon med selskapet, men ut fra hva jeg nå ser, gjør Thomas/VS nøyaktig det han beskrev for meg underveis i rumensk sosialisering. Det vil jeg si er topp!»

Du Henning er jo aktiv i andre band, som Return, hehe. Hva gir det deg å nå ha Ram Zet samlet igjen? Er det dette som ligger ditt hjerte nærmest?

Henning: «Jeg har jo lagt opp livet sånn at minst halvparten av inntekten min må komme fra musikk, og der må jeg ærlig innrømme at Ram-Zet ikke bidrar allverden..haha.. (foreløpig) holder jeg på med veldig mye andre prosjekter, både studio og live for å få hjula til å gå rundt og holde meg aktiv som utøvende musiker selvfølgelig. Men det å ha Ram-Zet aktivt igjen gir en energi som jeg ikke får noe annet sted.. og JA.. dette ligger mitt hjerte nærmest og er absolutt det jeg er mest stolt av å ha oppnådd musikalsk.»

Du jobber jo i studio selv, spiller inn, mikser, hvordan er det med denne biten nå? Er det mye aktivitet for deg?

Henning: «Studiobiten begrenser seg til å gjøre jobber for kjentfolk primært. Det er lenge siden jeg aktivt har gått ut og promotert Space Valley Studio, men det dukker jo opp forespørsler, og jeg vurderer de fortløpende. Igjen.. det skal tjenes litt penger også. I morgen kommer faktisk Miriam innom en tur for å tracke litt vokal på et prosjekt som hun skal være med på, så som sagt.. mest kjent-folk..haha.»

Inspirasjoner

Siden dere er litt odde og rare i musikken dere lager, hadde det vært kjempespennende å vite hva medlemmene hører på pr i dag, hva som inspirerer, kunne vi tatt en runde på det?

Henning: «Jeg driver og går igjennom den gamle vinylsamlinga mi når vi er på hytta, så jeg har hørt veldig mye på gammal musikk i det siste; Kiss – Priest – Pink Floyd – Blue Ôyster Cult, Crimson glory og Warlord!!.. haha. (Warlord er dritfett!! Yj). Men den feteste utgivelsen de siste årene for min del, er nok Opeth‘s ‘The Last Will And Testament‘. Der synes jeg de har gjort et mesterverk. Eller hører jeg endel på Igorr når jeg skal kose meg litt ekstra, og veldig mye ikke-metal som f.eks Nils Petter Molvær – Øystein Seevåg og Björk for å lande litt.»

Miriam: «I dag hører jeg stort sett på Diablo Swing Orchestra, Meshuggah, Farmers Market, Devin Townsend, Mr. Bungle og Alice in Chains. Samtidig går det mye i Aurora og eldre utgivelser fra Björk. Det blir fort også en del Chopin for sjelefred, Samt John Coltrane, Count Basie, Thelonius Monk, Charles Mingus, Ella Fitzgerald — og egentlig bare generelt mye deilig jazz.»

Ingvild: «Ah, det spørsmålet der er trøblete, ass. Helt umulig å gi et kort og greit svar på. Så da får det bli et heller langt (og ugreit evt) et.

Jeg får også veldig mye fra et meget bredt spekter sjangre. Det kan være ting i (sånn ca) gata Henning blatn annetr nevner; gammal rock og prog, som for eksempel Stones, Pink Floyd og King Crimson. Det er som Miriam nevner også  jazz, da gjerne noe lavmælt av Radka Toneff, Melody Gardot eller kanskje litt Django Renhardt som går igjen her. Det er endel klassisk, da gjerne de store russerne som Rachmaninov og Sjostakovitsj – eller noen operasvisker. Jeg hører også gjerne litt folkemusikk, som for eksempel i Bukkene Bruses drakt. Litt pop? Jada, gamle Kate Bush kommer ofte frem, og et par av Susanne Sundsførs tidligere velges fortsatt ofte. Plusser på litt elektronika av den mørkere typen, typ Manes, Ulver. Det er også et par greier som er klin umulig å kategorisere som også gir meg masse og som spilles jevnlig, da snakker vi spesifikt Diamanda Galas, og selvsagt Devil Doll.

Så kommer man til det mer selvfølgelige i denne sammenheng: metal, som nok er den viktigste biten i mitt musikalske hjerte. Her er det usigelig mye å ta av, men jeg holder meg oftes til de mer ekstreme avgreiningene. Ofte lander det på enten black metal (og det er jo også blitt schwært hva gjelder retninger), eller noe avant-gardisk i en eller annen grad. Også er det endel fett innunder doom’en. Også er jeg super Slayerfan. Jadda, rimelig umulig å se på platesamlinga mi og fortelle hvem jeg er.

Innunder metal er det tilogmed vanskelig å bare nevne eksempler, så her får du heller lista over spesifikke metalplater som har snurra mye de seneste ukene hos meg:

Igorrr: Amen, Jordsjuk: Naglet til livet, Kampfar: Ofodians Manifest, Mastodon: Crack the Skye, Blood Incantation: Absolute Elsewhere, Slagmaur: Von Rov Shelter (prøvd litt på den nye, men den treffer meg ikke like mye som de eldre, dessverre), Abigor: Time is …Dødheimsgard: Black medium Current, Crowbar : Archive Metal…., Ard: Untouched By Fire, Miserate: Weaver of Witchery, Slayer: Live: Decade of Agression, Diablo Swing Orchestra: Pandoras Pinata. Ja, også utvalgte låter fra Ram-Zet: Sapien – av mest praktiske årsaker ;).

Hva er det da som gjør at noe treffer meg, og noe ikke? Jeg har filosofert litt over det der for meg sjøl. For selv om musikksmaken min spenner meget vidt og bredt, er det definitivit veldig mye jeg synes er helt intetsigende innen alle sjangre jeg egentlig liker mye innenfor. Hva er det som gjør at jeg får lyst å kjøre knyttneven i været, gråte, glise fra øre til øre for det er så sinnsykt fett osv.?  Eventuelt får hode og kropp til å roe seg/bedre seg/skifte modus etc.? Konklusjonen min er formidling. Musikken må ha noe å melde, og musikerne må mene det de gjør. De må da mene det, og uttrykke det, så inderlig at jeg også kjenner det.- Og det både gir og inspirerer til å gi.»

Henning

Dere som ikke er Henning, hvordan er han å jobbe med? Man sitter jo igjen med et inntrykk av at han er litt sjef, frontmann, lager musikken, men er det et feil inntrykk? Er det et dypere samarbeid som skjer, og at bandet er involvert i større grad enn det jeg tror?

Henning: «:o».

Miriam: «For min del vil jeg si at Henning og jeg har hatt et dypt og godt samarbeid i alle år med Ram-Zet. Både som venner, musikalske partnere og når det gjelder ideer, tekster og arrangering. En helt unik musiker og låtskriver, og et menneske som har satt et stort avtrykk i mitt hjerte. Både rent personlig og som musiker.

Etter at han har kommet med vokalideer på demoer, tester vi ut og ser hvordan ting fungerer i praksis for min stemme. Der skjer det gjerne justeringer, og vi ender ikke sjelden opp med varianter av det opprinnelige — både på lead og kor. Samtidig hender det at ideen er så tydelig definert at vi følger den.

Jeg kommer også med vokalideer titt og ofte. Nå skal det sies at vi alltid har hatt veldig lik musikalsk preferanse, og det har vel ikke skjedd enda at vi ikke har vært enige der.

Henning er på alle måter sjefen både når det gjelder å skrive låter og arrangering. Vi andre bidrar inn på våre respektive instrument og sammen blir det ei sammensatt rekke av musikalsk energi, glede og galskap!»

Ingvild: «Ja, Henning og jeg har også alltid funka godt sammen både i studio og i øvingssessions, og tiltreder definitivt Miriams ord om ham både som musiker, låtskriver og menneske. Jeg har samarbeida med mange ulike mennesker i ulike band og prosjekter opp igjennom, og det å faktisk forstå hva hverandre andre tenker, ønsker, mener, føler er viktig i slike prosesser. Når det er en  annen sjef (som jo også Henning er her, han er tross alt `n Zet) skal jo det man leverer  stemme både med egne og den/de andres indres forestillinger om hva musikken skal uttrykke. Ofte er det også svært personlig for den enkelte hvordan sluttresultatene skal bli. Alltid spennende, men ikke alltid helt lett. Dermed er det definitivt enklere når man kjenner hverandre godt, og det vil jeg si Henning og jeg gjør.

Disse sidene av ble også enda mer aktuelle denne gangen, da prosessen med mekking av Sapien har vært veldig annerledes enn ved tidligere Ram-Zet-plater for min del. Vi måtte forske litt på hvordan jobbe best mulig med musikken sammen på nye måter. Og jeg må si vi fant frem til noe som fungerte meget godt.  Nå spør du om denne selve  prosessen i neste spørsmål, ser jeg, så jeg kommer tilbake til det da. Men, siden du her spør hvordan jeg opplever samarbeidet med Henning, får jeg lette litt på et annet slør, som jeg da tenker avslører ganske mye rundt det.

Den tida jeg jobba med de nye Ram-Zet-låtene var nemlig en ganske så heftig periode i mitt liv. Tilfeldigvis ble det til at jeg samtidig med Sapien hadde innspurt på jobben med Funeralalbumet Gospel of Bones. Bare det å jobbe så intenst og så lenge med to såpass krevende, og rent personlig viktige  – men særdeles ulike – album, var ganske så utfordrende i seg sjøl. Nå skjedde dette da også samtidig med at livet mitt for øvrig hadde vært ganske tøft å håndtere i veldig lang tid, og at jeg var i prosess med å finne nye måter jeg kunne få meg sjøl til å fungere på.  Alle mine bidrag på denne plata ble da til i en slags symbiose med endringer i andre sider av mitt liv hele veien, og det var noen rimelig heftige runder inni mitt eget hode underveis. Jeg tror dog det hadde noe å si (i positiv forstand, myter har ofte et reelt utspring) for hvor godt jeg synes det landa musikalsk. – og da selvfølgelig avgjørende hvordan Henning forholdt seg til dette. Her må da Henning virkelig få all mulig ros – han takla meg og situasjonen jeg var i helt strålende, og møtte meg hele veien på en måte som gjorde at dette ble meget bra både musikalsk og personlig.

Sånn mer teknisk, vil jeg jo også nevne det faktum at Henning jo er vanvittig dyktig gitarist, og han har også fordypa seg mye i hvordan andre instrumenter fungerer – da faktisk ved å håndtere en hel bråte sjøl. Dette gjør ideutveksling og musikalsk drodling enklere, så klart. Nå har han tilogmed spilt litt fele i senere tid, og har da fått mer innsikt i hvordan det instrumentet fungerer – noe jeg har merka godt i jobben med mine greier. Han har rett og slett en enorm kompetanse, og det nyter man godt av når samarbeidet er godt.»

Låtprosessen

Og hvordan finner låtene veien fra kladd til innspilling? Er det hele ideer, bare riff, jammer dere fram, øver dere, sender dere filer?

Henning:  «Jamming er det for så vidt lite av. Kent og jeg prøvde litt i en tidlig versjon av Bozzadevil, men det gikk bare sånn passe – så låtene blir laget ganske så ferdig av meg, men arring, forming av melodier, nye elementer, det blir til i en prosess der demoene mine er grunnlaget også jobbes det på alle plan. Så øver vi i trioformat, Kent, Lars og jeg, og formen på kompet strammes og tightes til.»

Miriam: «Henning lager som oftest demoer som vi tar utgangspunkt i når ting skal øves inn og til slutt spilles inn. Så endrer ting seg underveis i en symbiotisk stil vil jeg si. Men selv om alle bidrar på sitt instrument; at the end of the day har`n Zet siste ordet når det kommer til låtskrivingen og arrangeringen.»

Ingvild: «Ja, før har det i grunn vært å få demoene, plukke og øve, og så komme i studioet til Henning for å spille inn. Med noe justeringer/innspill her og der underveis i innspillingsprosess.  I arbeidet med Sapien har det som nevnt vært veldig annerledes for min del.

Demoene til Henning kom denne gang med forholdsvis få føringer for meg, noen mer løselige ideer til felegreier, og med massevis av kunstnerisk frihet i utarbeidelse av egne ting. Seff med avklart vetoZet ved behov (men det var lite behov for det, i grunn).

Dermed komponerte og arrangerte  jeg det meste av felegreiene selv denne gang. Alt selvfølgelig i nært samarbeid med Henning, både ved sending av filer frem og tilbake, og ved at han kom på besøk for noen felles gjennomganger og testing foran cubase`n i stua mi. Og så ble all fele tracka av min samboer og inhouse-lydtekniker Anders Langberg i hjemmestudioet vårt når alt hadde fått godkjent-stempel fra sjefen. En spennende og kul prosess, og jeg må si det ble et meget godt kreativt samarbeid, som førte til helt knall resultater, spør du meg.  Ja, og det gjorde du jo…»

Utvikling

Hvordan vil dere selv sammenligne eller ikke på slik bandet har levert tidligere? Sitter dere med et inntrykk av at musikken nå har endret seg, at det har skjedd en utvikling, prog- eller regressivt? Har dere beveget dere framover og blitt merkeligere, eller omfavner dere litt av fortiden?

Henning: «Går det an å svare JA til alt du spør om og bare gå videre… ?? haha..

Det er definitivt en videreføring av det vi har drevet med før og ja, jeg synes vi har utviklet oss i en veldig positiv retning, ikke minst med tanke på at det er mer bandfeeling en noensinne nå synes jeg. Det at vi har jobbet uten click-track (bortsett fra på In The Mirror) har gjort at låtene lever mer, tempoet går litt opp og ned, og det kler virkelig låtene våre og gjør at vi låter mer likt på plate som vi gjør live (Dødsfett!! Yj).

Merkeligere? Det vet jeg ikke. Det har aldri vært noe i nærheten av et mål å være merkelig, men jeg skal være ærlig å si at jeg tenderer til å kjede meg når jeg hører på veldig mye musikk der du lissom bestandig vet hva som kommer rundt neste sving, så for meg handler det om kontraster og om å kle temaer i forskjellige musikalske drakter for å si det litt pompøst.»

Miriam: «Musikken vår har alltid hatt et særpreg som ikke kan forveksles med noen andre. Men den har også utviklet seg i takt med oss som mennesker og musikere. Jeg mener at Sapien er det beste vi har laget til dags dato, og at den er både nyskapende, morsom, vakker, eksplosiv og kanskje tidvis noe mer eksperimentell og introspektiv enn de forrige utgivelsene.»

Ingvild: «Tja, at vi har utvikla oss videre, er det vel ingen tvil om. Og ja, Sapien er nok kanskje “merkeligere” i den forstand at det er enda mer informasjon pakka inni der, og jeg tror nok kanskje tidligere plater er noe mer lettspiselige enn denne. Men, slikt har vel Henning aldri brydd seg om å ta hensyn til, og ei heller jeg (eller noen andre i gjengen, tipper jeg). Man må lage det man sjøl synes er fett!  Så, da blir det en slags nydelig bonus når andre også kan like det de hører.

Helt enig i det både Henning og Miriam nevner over her. Men, jeg har også lyst å si til dere som kanskje synes det er vel mye snodigheter som foregår på Sapien, men som digga det tidligere materialet vårt: lytt gjerne litt forbi alle de ymse greier jeg, Kai og Miriam (og deler av Henning) holder på med, og gi gitaren, bassen og trommene ekstra oppmerksomhet et par runder. Der vil du kjenne igjen veldig mye av de tidligere elementene: det er fortsatt både hardt og tungt og øspøs og riffing i både Meshugga-gata og andre ekstreme gater. Krydra med mætt dynamikk og kule linjeføringer fra alle tre. Dritfett!

Jeg har også lyst å si noe om det Henning nevner som bandfeeling. Jeg tror at mye av grunnen til det, er at denne plata slipper frem langt mer av hver enkelt musikers styrker, kompetanser og særpreg både i utforming og formidling av musikken. Dette mener jeg er en stor styrke ved utviklingen vi nå er i som band, og som vi da får høre på Sapien.»

Så langt, nå er det vår og skiva har kun vært ute i kort tid, men så langt, hvordan har interessen vært?

Henning: «Når jeg svarer på dette, er det fremdeles tre dager til skiva kommer. Kun to singler er sluppet – men responsen har vært veldig bra. Vi hadde vårt sedvanlig lyttelag, der vi bestilte og vi skryt av alle inviterte, og det begynner å tikke inn en god del anmeldelser som i stor grad er veldig hyggelig lesing. En god del intervjuer også og det er jo hyggelig! Men jeg tror nok at alt vi fikk av respons på Zerocane når vi slapp den med video. Det var rett og slett rørende, folk som har venta på dette i 14 år, og bare blir superhappy av det de hører. Det gjør at det virkelig er verdt å drive på med det her!»

Les anmeldelsen av albumet HER.

Er Norge et interessant, eller mulig, marked for dere? Det har jo skjedd mye, stiler og preferanser endres, har dere en føler på hvor dere vil gjøre det best?

Henning: «Vi vil jo spille både i Norge og i resten av verden for å si det sånn. Vi har alltid hatt et trofast publikum i Norge, om enn ikke så stort. Jeg tror at takhøyden for fremmede elementer i metal har økt betraktelig siden vi debuterte med Pure Therapy, og vi har ofte blitt sett på som ganske smale, men fakta er at jeg tror vi skal tenke litt annerledes rundt det, sånn som verden har blitt. Samtidig er det jo helt sinnsvakt mye utgivelser, så vi må bare brøyte oss frem der vi kan.»

Ingvild: «Tja, ikke godt å si. På den ene siden har jo Igorrr vokst seg mye større enn jeg forestilte meg da jeg oppdaga dem, og det er jo jaggu sære greier, så kanskje sjansen vår nå er litt større en før? Både her og der sånn geografisk?

Samtidig er det jo mange flere aktører nå enn tidligere, og businessen har jo blitt helt tullete hva gjelder livebookinger. For det første bookes jo gjerne festivaler nærmere et helt år (eller mer) før det skal avholdes, og for det andre kommer man jo ca ingen vei uten bookingselskap. Og bookingsselskapene med gode nettverk har milelange lister, så innpass er vanskelig. Eventuelt må man ha masse penger, da kan man jo betale seg inn både her og der. Helt forskrudd.

Nå snakker jeg i grunn  generelt, være seg i Norge eller utomlands. Det kan vel kanskje fortsatt være mulig å fikse ting sjøl innenlands. Men, det er aldeles ikke lett. Vi får gjøre så godt vi kan, og håpe noen som holder på med booking vil hjelpe oss ut etterhvert. Jeg vil definitivt spille live så mye som mulig med denne gjengen – det er jo det jeg  digger mest av alt.»

Før det blir for drøyt med spørsmål snurper jeg igjen og ønsker dere alt godt framover. Det er veldig gøy å ha dere tilbake, i en verden der mye har blitt strømlinjeformet og samlebånd, der har band som Ram Zet en plass for meg. Tusen takk for tiden dere hadde å gi, og får at dere ville være med og henge her på Heavymetal.no. Har dere noe p si på tampen, whatever, her er stedet å frike ut eller dele ut klemmer, ros, ris og juling:

Henning: «Du har vel alltid vært litt spesiell for oss Yngve, med dine ekstremt hyggelige anmeldelser og interesse for hva vi holder på med. Ganske weird å tenke på at det har gått 14 år siden forrige, men vi er glade for at du fremdeles gidder og at ildsjeler som deg gjør det lettere å være litt rar i den strømlinjeformede verden.. OG.. med band som Angine De Poitrine på full fart inn i musikkverden er det håp for de som har ramla av samlebåndet også! Skal man drive med musikk; glem for all del ikke prosessen og gleden av å skape noe unikt. At noen klarer å kose seg med å gi ut AI-generert musikk, er mer enn jeg skjønner, men jeg har trua på folk.. en liten stund til og tror det er plass for oss hos både deg og mange flere! Takk for praten!»

Ingvild: «Jeg benytter anledningen til å formidle noen punkter:

Jeg har lyst til å igjen trekke frem Kent og Lars sine bidrag på Sapien. Utover det veldig selvsagte at Henning har fokus rettet mot seg, får også vi som driver med vinduer, dører, tak og utsmykninger på huset mye oppmerksomhet. Men, så glemmes det fort å nevne det helt essensielle og nødvendige for at et hus i det hele tatt kan ha vinder og skorsteiner: grunnmur og stenderne. Her har vi to karer som sørger for dette på en helt eminent måte, og spiller med et slikt overskudd at de også har spennende utsmykninger på tverrbjelker og hjørnestener. Igjen, til alle: ta en ekstra lytt på hva som skjer i bånn i låtene våre. En stor skål for til Küth og Lanius!

Videre må jeg si at jeg føler meg særdeles privilegert som får musisere med den gjengen her, det er virkelig superstas. Nå sier alle i gjengen det samme som meg, og jeg både tror og håper dette merkes når vi står på scena. Jeg innbiller meg faktisk at det vil merkes såpass godt, at du ikke engang trenger å være superfan av musikken vår for å kose deg glugg på konsert. Så: kom og sjekk om jeg har rett!

Til sist føyer jeg meg til Hennings takk til deg, Yngve. Du har stått ved vår side i 25 år nå, faktisk, og det setter vi stor pris på. Videre er du helt rå på å gi support over hele linja hva gjelder norsk metal, og jobben du gjør er utrolig verdifull. Så, takk! Og så håper jeg vi sees snart!

 (PS: Om du som leser dette på et eller annet vis skulle være interessert i å hjelpe oss med å få kommet oss rundt og spilt, vær så snill å kontakte oss! Feks på booking@ram-zet.com. Vi er interessert i alt fra den kule klubben utpå Grautmo til 70000 tons og alt i mellom!).»