Imperial Child, Critical Solution, nå soloskive fra Chris DeWolf.

I min anmeldelse av skiva, skrev jeg blant annet: «…neoklassisk, klassisk metal, den litt typiske gitarsoloskiva… her stemmer mye, og med vekt på låter og feel enn å bare kjøre på med shred og det som gjerne kan bli for overkill.»

Les hele anmeldelsen HER.

Soloskive altså, hva fikk deg inn på disse tankene?

«Flere grunner. Blant annet at jeg ville gi et forsøk å se om jeg kunne gjøre en instrumental plate som ikke ble kjedelig, men mest av alt, å sette sammen en spesifikk gruppe av folk å se hva dette høres ut som og for å fange a moment in time«.

Du var tidligere med i Critical Soultion og Imperial Child, begge band som har vært godt representert her på Heavymetal.no i årenes løp. Hva skjer med disse pr i dag?

«Vi har vært svært godt representert her ja, og det setter vi pris på!

Med tanke på Imperial Child er vi ferdig med trommer og det meste av gitarer til neste plate (nr 3). Vi øyner på release neste år eller tidlig 2028 på den.

Critical Solution er ikke dødt, ei heller ikke så veldig aktivt. Vi har et par unreleasede låter. Som jeg nevnte i et tidligere intervju her skrev vi disse sammen med Andy (LaRocque), så vi leker mer og mer med tanken på å skrive et knippe låter til å kanskje gjøre en EP etterhvert. Noe sistnevnte også er gira på, så bare det er jo grunn nok til å få gang.

I begge band er det ikke til å legge skjul på at det er meg og Egil som er drivkraften/gærne nok, så det faller kanskje mellom med de prosjektene vi har, men en dag, skal det se dagens lys.»

Og du er aktiv, og det virker som om du hele tiden er som en hvithai og ikke kan stå stille. Hva skjer framover? Er det andre prosjekter, band, som allerede er på skisseblokka?

«Grei beskrivelse det. Det jobbes pr nå mest på soloskive nr. 2. Her blir det nok samme besetning, pluss pluss om ting går som planlagt. Samtidig er Imperial Child’s 3 plate godt igang, samt jeg har noe session jobbing og er med-produsent på Egil (Imperial/Critical) sine soloplater. Samtidig håper man jo stadig på mer, så får vi se hva fremtiden tenker om det.»

Deltagere

Dette soloalbumet, vi må få en liten gjennomgang der. Fastfoodhistorie på hvem som er med deg, hvor mye du har gjort selv, hvordan du spilte inn, for det er en imponerende pakke dette.

«Man takker! Well, på bass har jeg Mike Squires, som til vanlig spiller med Duff McKagan og Ugly Kid Joe. Han er simpelten en utrolig musiker og en enda bedre fyr. Denne karen har jeg utrolig mye å takke for. Trommene er lagt av Matt Thompson, som til vanlig spiller i King Diamond. Et monster av en musiker, med like dårlig humor som meg, da er mye nådd.

4 av låtene har Victor Smolski’s Symfoni Orkester. Victor har skrevet noter til tingene i hodet mitt slik at orkesteret kan fremføre. De er lokalisert i Belarus, noe som bare gjør det enda mer personlig for min del, og det var utrolig gøy å for første gang ha et ekte orkester i ryggen. Victor er kanskje mest kjent fra Rage, men hver gang han spiller, vurderer jeg å bare slenge alt av instrumenter på Finn.no.

Egil gjør trommer på en låt (Norwegian Sunset), som seg hør og bør. Det er få ting vi har gjort uten hverandre, så selvsagt skal han med.

Robby Keys spiller Hammond på låten Rockman II. Han spiller til vanlig i Basement Saints, som er et band alle som liker Heep og Purple bør sjekke ut. Sangene er selvkomponert, bortsett fra Norwegian Sunset, og jeg har spilt inn alt av gitarer i mitt eget hjemmestudio samt i SonicTrain Studios med Andy.»

«Så jeg har vel produsert selv, sammen med guidance og co-producing av Andy, men det er viktig å nevne at de musikerne som har vært med har hatt fritt spillerom, så de har lagt til idéer som bare gjør ting enda bedre. Resterende innspillinger er gjort i forskjellige studios fra USA til Belarus».

På en måte låter det litt svulstig, som Malmsteen uten de insane soloene, og det låter litt teatralsk, og jeg vet du liker Savatage. Det slår meg som om dette soloalbumet er en ganske god representasjon av hvem du er. Stemmer det?

«Ja, der treffer du vel egentlig prikken over i’en. Jeg føler dette representerer meg, nå ihvertfall. Jeg er veldig glad i dynamikk og variasjon, og at hver enkelt låt er en egen reise, men sammen er de også en litt annen reise.»

Hvorfor instrumentalt

«Godt spørsmål. Jeg er ganske stor fan av instrumental musikk, Jeff Beck, Vai, Smolski og ikke minst klassisk musikk. Så ville jeg som sagt se om jeg kunne gjøre en hel plate instrumentalt som ikke ble kjedelig i lengden. Og igjen, takket være de gode medmusikerne er det liksom ikke bare gitarsoloer hele tiden. Da blir det fort kjedelig i min bok. Det er viktig at alle instrumenter får briljere på sitt vis.» 

Hvordan finansierte du skiva? På egen hånd? Eller fikk du drahjelp av noen, kanskje støtte fra en eller annen ordning? 

«Her kjørte jeg god gammel selvfinansiering. Gammel vane er vond å vende, he-he.»

Salg og marked

Og kun cd og digitalt? Pluss, har du solgt greit med skiver?

«Ja, vinyl er jo alltid ønskelig, men for å gå i null må man jo ta alt for mye, så kommer frakt, så kommer toll.. man håper jo alltid, men pr nå blir det med CD og digitalt.

Skiva har solgt over all forventning. Det fascinerer meg stadig, når man tror alt handler om likes og delinger, men så har det ikke så mye å si likevel når det kommer til salg hivertfall.»

Gledelig å høre! Og hvordan er markedet for deg og dette? I Norge, men også i utlandet? Har du fått noen feelere på at dette er noe som vil kunne bli mer enn releasen alene?

«Jeg kan vel bekrefte at A-ha fortsatt er mer populært enn instrumentalmusikk, men som sagt er jeg positivt overrasket. Plate nr. 2 er snart ferdig skrevet, så mer kommer. Da vil det nok bli en prosentdel instrumentalt og en større del med vokal, da i form av andre vokalister enn meg selv siden jeg gaper nok i Imperial og Critical.»

Konserter

«Jeg spiller mer enn gjerne live, men pr nå ikke noe planlagt. Der det er liv er det håp.»

Du er garantert ikke en som lever av musikken, for man tjener ikke nok til det selv om man gjerne turnerer og har relativt stort navn. Så, hvordan er ditt forhold til musikken? En hobby, livet selv, noe du ikke kan leve uten? Og hvordan er det å kombinere alt med liv, familie, jobb?

«Musikk er definitivt det som er hovedfokus og life itself, sammen med familie selvsagt. Jobb er jo bare akkurat det, en jobb. Å kombinere alt dette går som en drøm, og det er jo mye takket være som nevnt, familie, av type fantastisk.»

Du har spilt lenge, og har en flott tone i spillet ditt. Er du en som har øvd mye på egen hånd, eller har du rett og slett bare noe naturlig i fingrene?

«Igjen, takk! Flere generasjoner over meg har alltid spilt et eller annet instrument, og musikk er noe som alltid har vært og er i bakgrunnen, så det er nok mye naturlig i det. Men absolutt, timesvis med spilling. I ungdommen var det det kveld/helg og av og til hele hverdagen gikk til. Jeg bodde i den kjellerstua sammen med gitarene. Jeg vil si jeg spiller et par timer om dagen fortsatt i gjennomsnitt. Samtidig sviver jo hodet og ideer hele dagen i tillegg.»

Søken etter stemning

Og så, inspirasjon. Jeg har nevnt Savatage, men hvilke andre artister ligger til grunn for det du gjør? Det er jo mye klassisk, både musikk og filmscore som preger dette. Henter du mye fra film og kanskje bøker også?

«Klassisk musikk er noe jeg har likt siden jeg starta vandringen her på planeten. Beethoven er datidens Heavy Metal spør du meg, og det skaper en slik fantastisk atmosfære og journeys. Så ja, klassisk musikk er en stor inspirasjon.

Mye filmmusikk er jo også helt utrolig, men det kan jo ofte gå som klassisk musikk det også. Så skal man ikke undervurdere Tv-seriemusikk heller; MacGyver, Knight Rider etc., det oser stemning. Ira Newborn som vel laget det meste av Ace Ventura-musikken, Beverly Hills Cop, you name it, her er det mye musikk som skaper stemningen og viben. Disney kunne sitt også, back in the day hvertfall.

Så det er kanskje det jeg er på søken etter, stemning.

Bøker som skaper en slags stemning kan definitivt igangsette musikk/riffs, det samme med en fin utsikt etc. Alt kan spille inn om man treffer riktig. Så ja, brødrene Oliva har definitivt gjort sitt, store inntrykk. LaRocque, Beck, Denner, Scholz og listen fortsetter jo bare uendelig. Alle inspirerer på forskjellig vis. Se en Arthur Brown-konsert så blir man inspirert på en måte, ser man Andre Rieu live er det noe annet igjen. Så mixes vel alt dette sammen til den suppen jeg serverer, og jeg er super fornøyd, da er vel det definisjonen på suksess :).»

Jeg takker stort for at du ville henge her hos meg, og ønsker deg all lykke til! Om du har noen kloke ord, meninger, elsk og hat, merchlinker, hiv det/de her:

«Det er jeg som skal takke. Det du gjør med HeavyMetal-siden etc er fantastisk og applauderes! Utenom det kan man kjøpe fysiske eksemplarer av skiva på Bandcamp, eller eventuelt sende en PM på Facebook.

God Bless, Chris DeWolf.»