Vår anmelder Arni liker tunge saker, og i anmeldelsen av Dalits nye album, 'Moksha', skrev han blant annet at "...de beveger seg i landskapet der doom, tristhet, oppgitthet og undertrykkelse møter den kalde brisen sortmetallerene leverte tidlig 90-tall." Da har du en, og kanskje flere, pekepinner på hva du kan forvente. Gjengen tenker annerledes, og det viser de også i andre musikalske sammenhenger, det liker man. Jeg måtte jo snoke litt i sfæren til Dalit, her er resultatet.

Snake Oil, det forbindes med svindel og lureri, mennesker som reiste rundt og solgte remedier som skulle avhjelpe sykdommer og plager, og som naturligvis ikke hjalp mer enn en varm klut mot hjerneblødning. Og alt med fokus på å trekke penger fra folk. At Jørgen og Snake Oil Kassettforlag har valgt et navn som står som en kraftig kontrast til dette er det liten tvil om. Og man heiser flagget og feirer fem år som forlag!

Slaves To Fashion kom for litt siden ut med sitt konsept rundt historien til hardrock og heavy metal. En musikalsk gjennomgang med en gjennomarbeidet rekke låter som tar oss med gjennom år og stiler med imponerende kvalitet. I anmeldelsen min tok jeg for meg konseptet, jeg anmeldte ikke dette som en utgivelse, som jeg ser noen gjør. Jeg skrev blant annet at jeg ikke "...anmelder låter, men mer prosjektet, derfor er det litt vanskelig å karakterfeste musikken, som jeg jo pleier å gjøre. Som en pedagogisk gjennomgang gjort av musikere for å fortelle historien til heavy metal, er det fint lite å sette fingeren på."

Deception er ett av de virkelig bra dødsmetalbanda i Norge, de tilbyr teknisk, mørk og velspilt extremmetal som vokser for hver gjennomhøring. Jeg skrev blant annet dette i min anmeldelse av skiva: "For meg som elsker thrash og extremmetal fra eldre dager, og som ikke mister buksa av cookiemonster-vokal, er dette akkurat der grensen går." Det vil si at albumet favner bredt. Jeg tok en prat med gitarist og vokalist Sindre, som leverer bra og informative svar.

Jeg fikk anledningen til å skrive en artikkel om min subjektive reise gjennom Black Sabbaths diskografi, så følgende er mine forventninger/tanker til hver skive, samt tanker etter gjennomhøring. Skivene høres gjennom i noe forskjellige settinger, alt ifra jobb, fritid og bilkjøring, så jeg får et generelt og variert inntrykk uten å dykke for mye i dybden. Dette er ikke ment å være album-anmeldelser, men mer en beskrivelse av min opplevelse.

Nitten skiver med i artikkelen, nå med en lang konjkusjon for å sy det hele sammen.

Bandet kom nylig med albumet 'Another Green Drought', som falt ok i smak. For å forklare musikken skrev jeg blant annet at "...det er litt stoner, litt prog, litt tyngde, og hvor de svinger innom diverse tyngre elementer i låtene." Jeg fikk bandet med på et intervju, og jeg håper folk henger seg på, nye band trenger promo og at folk sjekker de ut.

"Musikken? Thrashen? Den er faktisk ikke så typisk, så standard. Det er en god del elementer her som løfter de ut fra de sedvanlige øsepøsethrasherne, og da er jeg med. En del eksperimentelle elementer sniker seg inn, annerledes idéer, en liten technothrashy vibb. Og da er jeg plutselig mye mer interessert."

Ok, selveste Tarjei, Vestlandets ukronede jernleverandør, er halvparten av en duo som nå drar i gang en podcast. Hans bedre halvdel er Bård Nordvik, trommeslager fra hardrockbandet Magick Touch. Premiere på episode en er i morgen, og vi snakker om, som overskriften hinter sterkt om, Maiden mot Priest, musikk, fans og garantert en hel del nerding.

Sist de slapp skive spurte jeg meg selv hvorvidt trioen kan slippe flere skiver som strengt tatt ligger ganske tett opp mot hverandre i stil. Jeg har konkludert med at jeg liker formelen til bandet, og at de på de siste to skivene har overrasket i å holde bra kurs og kvalitet. I tillegg er det snakk om endringer, men mulig mest hørbart for de som følger bandet tett. Jeg fikk med meg frontfigur Oddleif, som alltid leverer bra svar :).

Dette er et relativt nystartet band, bestående av et knippe musikere som rett og slett har har bestemt seg for å spille flest mulig toner og takter i en insane kakofoni av extremmetal. Jeg fikk et par av galningene i tale, hvor vi snakker et par musikere som er bedre enn de fleste som nevnes når talent skal fordeles. Roger på gitar kjenner vi fra Tranquidiots, Geir Øyvind som trommeslager i både Harm og Guardians Of Time, men han har pinadø ditto talent på seksstrengeren. Vi kjører på!