Oslobandet har med sitt nye album gravd seg dypere ned i den mørke materien som er mennesket, menneskets sinn, menneskets følelser, omgivelser. Kommer de til å klare å stå i det? Jeg ble gradvis tom selv etter noen runder med albumet, og jeg hintet i anmeldelsen at det kanskje ikke er så lurt å dra på med dette om man er langt nede, å forsterke noe som allerede er mørkt. Musikk er mer enn underholdning, det gjenspeiler og formidler mørke og lys, og kan være verktøy til forebygging og positivitet så vel som nedbrytning, mental medisinering og ødeleggelse.

Thrash metal fra Israel er ikke hverdagskost her på berget, derfor er det litt eksotisk å sjekke inn intervju med gjengen i Sinnery. Det går i aggressiv thrash som grenser til litt mer extrem metal, og det er høy kvalitet i alle ledd. Jeg fikk fatt i Alon Karnieli, som tar oss litt gjennom historikken og metallen.

Vi har mistet en musikkelsker og - kjenner.

Nå er nok ikke Martin et navn alle kjenner til, men de som har hengt her på Heavymetal.no og liker ekstrem metal og/eller metal som er mørk og ikke befinner seg på mainstreamen, har mulig plukket opp anmeldelser fra karen.

Tilbake i 2016 meldte jeg at bandet var tilbake etter en 8 år lang pause, etter dette har de sluppet en skive et par år etter det, og ferske 'A Journey Told Through Fire'. Albumet slår hardt og stort, og man skal være ganske blasert om man ikke har beveget kroppsdeler og hyttet litt med never underveis. Jeg skrev blant annet at "... Det er fortsatt øs pøs og rett i strupen, med melodisk føring og pompøsitet som Fru Flettfrid ville ha satt pris på. Og du verden for en produksjon!"

Bandet har bestemt at det er på tide å pakke sammen utstyret og avslutte kapittelet Veislakt. Det gjenstår noen smell her og der, jeg måtte jo huke tak i René og sjekke ståa.

Da foreligger det noen eksemplarer av disse. Jeg har ikke ubegrenset av disse, og jeg har ikke bestilt veldig mange av enkelte størrelser. Jeg tar unna bestillinger basert på når mailene kommer, og vil i verste fall måtte si nei om det går tomt for noe.

Da er det klart for noe så fett som 30-årsjubileum OG debutkonsert på en og samme kveld, med to band bestående av folk i Kristiansands rockemiljø som har begynt kjenne på alt fra ryggvondt til grå hår, og kanskje en og annen påbegynnende leverflekk? Det hadde vært utrolig stort om akkurat DU tok turen, om du vil støtte opp, om du vil henge med oss, og om du vil bruke tiden slik over å sitte i sofaen hjemme. Jeg tok en prat med Rikard, frontfigur i SubTrees, og jeg fikk tak i et par av medlemmene i Omegashift, som for meg burde være en lett oppgave.

Vi snakker ikke nytt kapittel i det fantastiske Star Wars-universet, men om en metalvokalist som har tatt på seg oppgaven å delta i Nrk's musikkonkurranse Stjernekamp. De som har fulgt med på Heavymetal.no i årenes løp, kjenner nok til Martins fortid i det flotte bandet Shot At Dawn. Men hva gjør han nå? Hvorfor vil han på tv? Og hva vil han oppnå?

Det ble nesten ikke tur, men planen om å dra på lørdagen var plottet i kalenderen i lang tid og skulle gjennomføres. Kvelden før hadde jeg en konsert lokalt, se anmeldelse her på siden, så uansett hvor kjipt det var, og noen synes det var, at jeg ikke tok turen for å se tributebanda på Brynerockens tributedag på fredagen; jeg har bare så mye tid og penger :).

Vaktbua var åstedet for kveldens tokt, med releasekonsert for Arctic Heart. Med seg hadde de Hedmarkbandet Hollow Illusion, som er et skue i spilleglede og ekte dedikasjon