Kvartetten har hatt sisteskiva ute i en tid, og mange har kanskje blitt kjent med doomhardrocken de tilbyr? Jeg har vært fascinert av gjengen siden jeg så de live i Mandal for en god tid tilbake, og har ikke vært skuffet over noen konserter eller utgivelser etter dette. 'Netherworld Triumphant' er ikke noe unntak, og er mulig den skiva jeg tror må være den beste så langt. Jeg slites mellom denne og forgjengeren, men tror faktisk denne ferske veier tyngst. Heng med når Henrik og jeg slo hodene våre sammen for å belyse bande tog albumet.

Kristiansandsbandet, eller Sørlandsbandet, dro til og freste opp en solid skive nå nettopp. 'Tearing Up The World' ble en skive mange kanskje ikke hadde ventet, at den var så energisk og at de driter så utrolig hardt i hva som er inn og ikke :). Jeg tok en prat med gjengen, som ikke er redd for å si meg imot :).

Kristiansand fikk celebert besøk fra nabobyen Arendal denne kvelden, helt på tampen av november måned. Vertskapet var Tolv Bord, og oppmøtet var helt greit, og det var godt med liv, og flere oppdaget bandet denne kvelden.

En kveld midt i november var det for en sjelden gangs skyld en metalkonsert her på Hamar jeg kunne og ville dra på. Jeg er veldig kresen, eventuelt kvalitetsbevisst - kommer an på øynene som ser, si! Beyond The Gates-festivalen (i Bergen) hadde samlet tre norske ekstremmetalband som skulle reise rundt i Norge, og heldige Hamar og Gregers var en av de utvalgte byene.

Grovkornet metal, norske tekster, en finger til janteloven, Hordalands-sunnmøringene i Slaamaskin kom nylig ut med utgivelsen 'M'. I min anmeldelse skrev jeg blant annet at de driver på med "...tung, norsk rock med jernholdig kost" og at de har "...funnet et uttrykk, og kjører på med det over hele fjøla. Det fordrer altså at du liker oppskriften." Det er en glede å presentere gjengen her på Heavymetal.no :). Fire av fem stilte, det er pinadø fett! En hadde en god unnskyldning i å jobbe offshore :).

Bandet med det merkelige navnet består av blant annet Änglagårdbassist Johan, og da vet de det gjelder at vi snakker progressiv rock og stemninger. Eller som han sier: "Skräck, mörk suggestiv filmmusik". Jeg hentet inn Hr. Brand for å sjekke litt rundt slippet og bandet, eller prosjektet.

Hva gjør man når man egentlig ikke har overskudd til å legge til mer i en hektisk helg med nesten null tid til å slappe av? Jo, man kjører et par timer østover, hvor Risør ligger, og stiller på metalkveld på den lokale Brygga Restaurant. Fra avreise i sekstiden, og til hjemkomst rundt halv fire eller deromkring, ble det klemt inn fire band, fem og en halv time i selskap med gode mennesker og mye alkohol. Som vanlig inntatt av andre enn meg :).

To extreme band skulle legge igjen svette på Teateret denne fredagskvelden i november, hvor Faanefjell hadde release på sitt nye album. Jeg har hørt og sett Faanefjell live tidligere, men det er et lite gap mellom den gang da og nå.

Bergenserne har vært ute med skiva 'minus' en tid, og det gleder meg at de både lager musikk som er litt smal og musikk som kan plukkes opp lenge etterpå, og som ikke taper seg i stor grad. Dette intervjuet var jeg sikker på var ute, det var planlagt publisert for litt siden, sorry folkens, men som nevnt er musikken tidløs, så mangel på datostempling er fra min side et kompliment :).

Tirsdag 23. oktober sto de symfoniske nederlenderne i Within Temptation i en fullstappet Sentrum Scene som var solgt ut måneder i forveien. Med seg hadde de tyskerne Beyond the Black i samme sjanger.