Jeg fikk anledningen til å skrive en artikkel om min subjektive reise gjennom Black Sabbaths diskografi, så følgende er mine forventninger/tanker til hver skive, samt tanker etter gjennomhøring. Skivene høres gjennom i noe forskjellige settinger, alt ifra jobb, fritid og bilkjøring, så jeg får et generelt og variert inntrykk uten å dykke for mye i dybden. Dette er ikke ment å være album-anmeldelser, men mer en beskrivelse av min opplevelse.

Nitten skiver med i artikkelen, nå mangler kun oppsummeringen.

Bandet kom nylig med albumet 'Another Green Drought', som falt ok i smak. For å forklare musikken skrev jeg blant annet at "...det er litt stoner, litt prog, litt tyngde, og hvor de svinger innom diverse tyngre elementer i låtene." Jeg fikk bandet med på et intervju, og jeg håper folk henger seg på, nye band trenger promo og at folk sjekker de ut.

"Musikken? Thrashen? Den er faktisk ikke så typisk, så standard. Det er en god del elementer her som løfter de ut fra de sedvanlige øsepøsethrasherne, og da er jeg med. En del eksperimentelle elementer sniker seg inn, annerledes idéer, en liten technothrashy vibb. Og da er jeg plutselig mye mer interessert."

Ok, selveste Tarjei, Vestlandets ukronede jernleverandør, er halvparten av en duo som nå drar i gang en podcast. Hans bedre halvdel er Bård Nordvik, trommeslager fra hardrockbandet Magick Touch. Premiere på episode en er i morgen, og vi snakker om, som overskriften hinter sterkt om, Maiden mot Priest, musikk, fans og garantert en hel del nerding.

Sist de slapp skive spurte jeg meg selv hvorvidt trioen kan slippe flere skiver som strengt tatt ligger ganske tett opp mot hverandre i stil. Jeg har konkludert med at jeg liker formelen til bandet, og at de på de siste to skivene har overrasket i å holde bra kurs og kvalitet. I tillegg er det snakk om endringer, men mulig mest hørbart for de som følger bandet tett. Jeg fikk med meg frontfigur Oddleif, som alltid leverer bra svar :).

Dette er et relativt nystartet band, bestående av et knippe musikere som rett og slett har har bestemt seg for å spille flest mulig toner og takter i en insane kakofoni av extremmetal. Jeg fikk et par av galningene i tale, hvor vi snakker et par musikere som er bedre enn de fleste som nevnes når talent skal fordeles. Roger på gitar kjenner vi fra Tranquidiots, Geir Øyvind som trommeslager i både Harm og Guardians Of Time, men han har pinadø ditto talent på seksstrengeren. Vi kjører på!

Mørkere, mer symfonisk, like brutalt som sist; kvartetten er tilbake med sitt kanskje sterkeste album. Jeg måtte jo følge opp det jeg har gjort på gjengen, som begynner å bli en hel del, og jeg fikk med meg Sindre, som skriker og bærer seg. Samt hamrer løs på gitaren. Men frykt ikke, det er plenty av herlige soloer, melodier og kjærlighet sydd inn i det vestlandske mørket.

Trønderne legger seg på en melodisk form for hardrock, med like deler driv, attityde og eksos. De debuterte på skivefronten i går, albumet 'Werewolves on Wheels' er å få fatt i nå altså. Jeg tok en prat med et par av gøtta, her er resultatet av det jeg lurte på og det de svarte :).

I min anmeldelse av bandets nye ep, som kom ut i desember i fjor, skrev jeg blant annet at "...dette er gladlåtende hardcore, metalcore, med en pen dose melodi. Og variasjon, i form av partier og også en hel låt. De har en agenda om å underholde, og overraske, og det gjør de live, og også her på ep-en har de klart å skape en veldig bra opplevelse."

Første gang jeg hørte om dette ensemblet var når de slapp en støttesingel til Karmøygeddon i fjor, på vårparten. Det kom nylig skive, og jeg fikk vokalist Eddie i tale. Han har tidligere uttalt at "...det dreier seg om gammalheavy", og at "...dette gir meg en glimrende mulighet til å realisere en ungdomsdrøm, nemlig å spille litt klassisk heavyrock i 80-talls stil." Bli med når Carburetorsvokalisten informerer om sitt virke i The Cult Of Destiny.