Bergenserne leverte et ultratungt album for ikke så lenge side, 'Urkraft'. I min anmeldelse skrev jeg blant annet at "...jeg får mange vibber mot de yngre, nyere, banda som finner fotfeste med blysko, men det er en del 70's-sleng i noe av dette". Bandet har jeg kun sett en gang live, og de har ikke hengt på Heavymetal.no utover noen nyhetsflash, derfor var det på sin plass og trekke inn bassist og tekstforfatter Anders for litt info.

På Munkehaugen kultursenter i Arendal ble det fredag 21. september avholdt støttekonsert med tre av byens største håp innen sine respektive sjangere; Vanvidd (folk/trolsk metall), Underwing (småprogga stoner/grønsj) og Vorbid (thrash med progressive tendenser). Anledningen var smått underlig; Arendal kommune har foreslått å bruke nær 100 millioner de neste 20 årene på nye lokaliteter for byens ungdom, hvor de kan utøve musikk og andre kunstformer. Aberet, som det her ble reagert på, er at eksisterende Munkehaugen foreslås solgt og nedlagt.

Dette sirkuset børe du tenke deg godt om før du løser billett til, dette er ikke et vanlig sirkus. Vel er det klovner, vel er det fulle russere, og vel er det et inferno av blod, tro og håp, og vel så det holder er det masse skam, men Sandnes Undergrunn Cirkus og Kabaret er ikke noe du tar med barna på. Metalpunksa i Veislakt har brukt tiden siden sist skive bra, de har skrapt opp restene av kadavaret som var 'Fumar Mata' og kjørt et mer tilgjengelig filter på denne nye skapningen. Det er fortsatt musikk som krever at du tåler å se blod på veibanen, å innse at verden er røff og at noen må knele - men denne gangen tror jeg Veislakt er på rett spor i det å bryte ut av nisjen. Men det kan gå alle veier, for som sagt, sirkuset er ikke for alle.

Så var det klart for dagen de fleste hadde sett fram til lenge, og som bare ble mer spennende etter den siste ukens nyhet om vokalbytte hos Candlemass. I tillegg var det duket for Profane Burial, bandet som frontes av den tidligere Trail Of Tears-vokalisten Ronny, mandalittene i Communic, Haugesundsthrasherne i Shakma (som jeg dessverre gikk glipp av) og trønderne i det hardtslående metalbandet Manifest. Et par innspill fra en som var der er også flettet inn, metalkjempen fra Froland, Kjell-Ivar Aarli.

To kvelder i Kristiansand, fordelt på Kick Scene og nystartede Tolv Bord - fyll disse to stedene med metalband og -folk, og man har en sikker suksess. Festivalen er herlig undergrunn ennå, og med et sørlandsk lynne. Jeg er evig takknemlig for at folk gidder å booke og dra igang slikt, selv om det kanskje blir litt svartere kant på dette enn det jeg har, og at innholdet ikke nødvendigvis er noe annet enn variert ...metal :).

Rekruttering til metalscenen er ikke bare bare. I de senere år har det minket på innmatingen, og etter hvert som årene går, er det jo flere og flere av de eldre som faller fra eller ikke gjør så mye sprekt lengre. Derfor er det jeg fortsatt holder fanen høyt for Heavymetal.no’s kjerneområde, og som har vært rådene fra dag 1; å hjelpe, å være en steppingstone, for mindre band.

Bandet leverte en bra plate i metalsjangeren for litt siden, vi snakker oldschool på ordentlig, ikke retro, men på en genuin måte. I min anmeldelse av albumet de slapp i sommer, 'Mission From Hell', skrev jeg blant annet: "...Det Sinsid fikser så utrolig bra er å unngå å kopiere, kjøre retro, å være så opplagt styrt av det de har hørt på. Her skaper bandet musikk som kunne ha blitt sluppet den gang metallen begynte å formes. Da snakker jeg ikke om Nwobhm-tidlig, men kanskje litt av det som kom etterpå, type 83/84-86."

Kveldens konsertmeny inneholdt en tre-retters med variasjon, og det er alltid en vinner for min del. Vi fikk alt fra 90-tallsinspirert rock til relativt hard metal som grenset til extremt. Samsen Kulturhus er et flott sted, men en knallfin scene, som det er veldig synd ikke flere tar turen til, det gjelder spesielt de av oss som er litt oppe i årene.

Til helga er det klart for en skikkelig metaldag på Sliperiet i Larvik, et godt knippe artister skal påføre deg ribbeinsbrudd og hjernerystelse ved hjelp av en variert bukket med stilarter. jeg måtte jo sjekke inn med festivalen, og fikk Pål derfra i tale.

Trond Holter leverte ett av mine favorittalbum i 2015 med The Swing Of Death, med Dracula i fokus. Nå er det Vlad Tepes som gjelder, som myten om Dracula er basert på. Jeg måtte jo trekke litt i kappen til Trond og finne ut litt om det som venter. Men pass deg, dette er blodig alvor.