Året som gikk...

av yngve

Hmno JpgI 2015 skjedde det veldig mye, store katastrofer, møkkafolk som friker ut og andre happeninger. Tar vi for oss metal- og hardrockscenen, kom det mange skiver, og det fant sted utrolig mange konserter. Nå prøver vi på å leke litt med titler, band, konserter og andre relaterte saker, og ser om vi klarer å oppsummere litt av det som skjedde.

Og som vanlig er det null regler, ingen satte maler, det hater jeg intenst, så med det på minnet, here goes:

Ruben Haug har vært en del av staben her på Heavymetal.no lenge, oldschool-er, og selv om jeg faktisk aldri har truffet ham, og det faktum at han ikke er på Facebook, har jeg en veldig bra tone med karen. Jeg setter stor pris på at han er blant de som avlaster meg når det gjelder det meste extreme, for selv om jeg elsker extrem musikk, er ofte banda Ruben tar band jeg ikke vil ha i hus en gang :)

***

Ruben: Oppsummering av mitt musikkår 2015

Sånne oppsummeringer er vel så som så av interesse for lesere, hva vet jeg, men det er en ok reise gjennom hva jeg husker av året for min egen del. Og det er like så greit å hoppe ut i det med det jeg anser for årets album:

1000x1000Dødheimsgård - A Umbra Omega. 16 år etter den banebrytende og fantastiske 666 International er de tilbake!!! Det vil si, tilbake der jeg vil ha de. Supervillian Outcast (07) er ingen dårlig skive i mine ører, men den svakeste i DHG`s diskografi. A Umbra Omega er 67 minutter med ekstremt godt gjennomført musikk. Definer de som hva du vil, det er  intet mindre enn orgasme for ører og hue. Ingen har vært i nærheten av Dødheimsgard når det komme til årets skive for min del. Hatten av for Yusaf (Vicotnic) som ar skapt dette verket. TUSEN TAKK, jeg er deg evig takknemlig. For denne også. Det stiller seg i rekken av black metal-plater som er litt utenfor boksen, og som på grunn av det blir så innmari fet. Sjekk plata og du skjønner kanskje hva jeg mener. Denne plata er over alt. Ufattelig bra rett og slett.

Av andre band som også kom med skive etter en del års pause, må Arcturus nevnes. Sideshow Symphonies, deres forrige opus fra 2005, står for meg, likt med DHG, som bandets svakeste plate. Mye grunnet vokalen som jeg ikke er  komfortabel med på den plata. Derfor var jeg ganske så nervøs når jeg mottok Arcturian i posten. Jeg har allerede  takket Yusaf, men det er en annen herremann som også skal takkes, for han har gitt meg like mange timer glede vil jeg tro; Steinar Sverd  Johansen. TAKK Mr., for all musikk du har laget!!! Steinar har siden jeg ble kjent med Arcturus, stått som en av mine favorittkompositører, og han beviser nok en gang at han kan spillet sitt. FOR ei plate Arcturian er blitt. Til og med Simen får det til å klaffe denne gang. Knallfet plate så til de grader!

Selv om plata kom i desember 2014, på julaften om jeg ikke husker feil, kom den ikke i hus før på nyåret og derfor syns jeg den også skal nevnes. Arcane Death Ritual er ei kølsort perle som kan nytes igjen og igjen og igjen... Bandet heter for øvrig Sortilegia og er noe av det beste innen black metal om dagen. Det samme må sies om Ain Soph Aur, sisteplata til Hetroertzen. Også den kom på tampen av fjoråret og er ei skive som er blitt spilt og fortsatt spilles mye..

Av nykommere skal to band nevnes; (dolch) fra Nederland og tyske Cryptic Brood. Førstnevnte er litt mystisk av seg, lite info om bandet har jeg sett, men musikken taler sin sak. To demoer samlet på sinnsykt fet vinylutgave  (håndlaget og limitert i 300 x, finnes fortsatt hos Ván) med utrolig deilig melankolsk musikk som virkelig setter spor i sjela. Spill høyt og på repeat... Cryptic Brood kom det nettopp en omtale på. Grisefet seig dødsmetall og så absolutt et band verdt å legge seg merke  til. 

Les anmeldelsen HER.

513020

Ellers har jeg satt ekstremt stor pris på nye skiva til svenske Ghost, Meliora. En knallsterk plate i mine ører og full av vakre melodier. Blitt spilt myeKals & Aske EP-en til Knokkelklang fant også veien til vinyl gjennom Terratur Possessions, og det var så absolutt godt å kjøre den i spilleren. 

Aosoth er også et band jeg setter veldig stor pris på, og de har kommet med intet mindre enn tre EP`er på slutten av året. Alle tre med musikk i en klasse for seg selv. To av de er split`er mens den siste inneholder to egenproduserte låter. Håper på ny plate til neste år!!! Urfaust har også kommet med en EP og en split med Lugubrum. Som alltid med Urfaust er det gjennomført, bleikt og  uendelig bra...

Nei, nå skal jeg ikke plage dere mye mer, men jeg må dog nevne at av konserter jeg har sett i år, og de er ikke mange, er det tre som har skilt seg ut. Danny Cavanagh nå i desember var en fantastisk opplevelse. Han er alltid nydelig live for seg selv, også denne gang. Dødsengel og Tusmørke sin konsert på Brukbar/Blæst var enormt bra. Begge band leverte så det holdt og jeg var i  ekstase etter opplevelsen. Takk til begge band! A tribute to Elvis med Paal Flåta, Stephen Ackles og Vidar Busk i Olavshallen var også en herlig opplevelse. Rock`n`Roll tribute gjennomført, artig og herlig!

Sist, men ikke minst fortjener Dia Psalma honnør for sin konsert i Verkstedhallen. Et velkomment comeback som varmet helt inn i rota av hjertet. Håper på gjensyn med den gjengen, for det er alltid moro...

Bilde til venstre: Knokkelklang

Dett var dett. Mest sannsynlig glemt noen plater, stunder, høydepunkt og nedturer. Dog, nedturene er det lite av.  Sjekker stort sett ut band jeg liker, og i år har ingen skuffet. Ikke som jeg kan komme på hvertfall... Ikke vært året jeg har vært mest aktiv, hverken på konserter eller som skribent. Det beklager jeg overfor Yngve og de som evt. måtte vente på anmeldelse. Det kommer, det lover jeg. Kan bare ikke love når.

Personlig har jeg hørt mye på privat samling, og da er det gått mye i DHG, Arcturus, (dolch), Ghost, The Ruins of Beverast, Sinmara, Mayhem, SvartidaudiMysticum for å nevne noen få...

Til neste år ser jeg fram til Laudata Nex Magicka, hvor The Ruins of Beverast, Dark Sonority, Slagmaur, ExecrationMgla og One Tail One Head spiller. Det blir magisk. garantert! 

Ny plate fra Ulver i form av ATGCLVLSSCAP blir garantert en høydare! Ekstremt spent. Gleder meg villt og hemningsløst! Også blir det litt barnslig spennende med Independence Day 2, må innrømme det :)

Takk for meg.

Ruben

***

11265208 588352704639035 3365290344152126557 NYngve: Jeg skriver bare etterhvert som jeg kommer på noe, så teksten min vil være preget av "blir til mens man går". Mange skiver har jeg garantert glemt, konserter, kule greier, jeg ber om unnskyldning til alle det gjelder, spesielt til de som burde ha vært nevnt spesielt.

Bilde til høyre: Vorbid

Hva har skjedd av nye saker i 2015? Band som har tilkommet og gjort noe som lukter skikkelig fett og som ikke velger de lettvinte veiene, retrobølger etc.? Fra mitt ståsted i Kristiansand ser jeg østover mot Arendal, og velger meg thrasherne i Vorbid som the moment for min del. Ikke er de bedre enn alle andre, ikke har de gjort noe som er helt utrolig, men de vekket noe i meg. Tre låter ligger på nett, de utgjør en demo. Første ut var totalt rå!, andre ikke bra, men fortsatt veldig kul - og siste ut, Whitechapel Murders, måtte jeg et stykke inn i før jeg falt for låten. Det vitner om arrangeringsutfordringer, men at bandet virkelig har mye fett å skilte med. Dette bandet holder jeg et godt øye med! Heavymetal.no's one to watch med andre ord.

Helt på tampen av 2014 kom Triosphere ut med sitt siste album, som fisket inn en nier fra meg. Det fikk skiva etter flere runder over punktet der jeg egentlig skulle anmelde. Det ble aldri noe retur på intervju fra bandet, men jeg fikk fisket inn tidligere og nåværende trommis for en liten prat. Det i seg selv var en ok greie, og jeg dekket bandet bra. Flere livejobber i 2015 ble det på meg, og jeg så bandet vokse seg bedre og bedre fram til Southern Discomfort i september, selv om den beste jobben var på Tons Of Rock.

Les intervju med trommisene i Triosphere HER .

Ildsjeler elsker jeg, og det er det en hel del av i landet vårt. Ett av konseptene jeg vil trekke fram, og en kar som fortjener cred, er Jostein og Oak Metal Club. Der snakker vi dedikasjon. Les om Oak HER.

Og ildsjeler kommer ikke i bedre format enn Sverre Rokseth. Hadde ikke den karen booka og stått på, hadde ikke årets gig fått plass i musikksenteret mitt, Änglagård i Sandvika i begynnelsen av 2015. Sverre intervjuet jeg tidligere i år, vel verdt en titt.

Våre progressive sjefer i Skien, Pagans Mind, gikk til skrittet å filme en jobb de hadde på ProgPower Usa i 2014. Her snakker vi relativt høy kamerafaktor, og en veldig vellykket crowdfundingkampanje, som sikret meg en kopi av stasen på bluray. Få med deg litt rundt dette slippet i en samtale jeg hadde med gitarist Jørn Viggo HER .

Veldig mange band slapp skiver, mange gjorde seg bemerket, og Heavymetal.no følger opp så godt vi kan for å promotere og informere. Dessverre er køen alltid til stede, og  multiple forsøk på å minske og korte ned strømmen har ikke ført fram. Band må vente lenge, jeg fortviler, alle vil ha plass, alle vil helst ut der og da - men realiteten er dessverre at vi kun er seks stykk i staben, og de fleste leverer kun sporadiske anmeldelser. Derfor er det slik. Av band jeg husker, og som leverte type syverskiver, og band som er verdt å legge på minnet, er blant annet Veislakt, Suicide Bombers, Kal El, Sublime Eyes, Ohmwork, Enslaved, When Smoke Sets, Fairy, Guardians Of Time, Hjallarhorn, Arkentype, Manifest... I tillegg ser vi jo at klassikere som Green Carnation, Guardians Of Time, Artch, Blood Red Throne med flere turer på og gjør seg mer og mer gjeldende, de holder hodet over vannet og nekter å gi deg. Bra.

Ett av de intervjuene jeg føler har kommet best ut i år, og hvor objektet virkelig tømte seg skikkelig, var greia jeg gjorde på Leprous-Rendezvous Point- og Borknagar-trommis Baard Kolstad. Frekt kult intervju hvor man lærer om den gang da og nå, pluss en hel del om ham som trommis. Les saken HER .

Når sjapper legger ned, platesjapper, finnes det unntak, ildsjeler og fanatikere, nerder, som går mot strømmen. Jeg hadde en sak på Oslobutikken Katakomben, den leser du HER . Støtt opp!

At Red Harvest kom tilbake var det ikke mange som trodde, men samtidig er det gått inflasjon i slikt, og når en artist som Udo turnerer med å synge Acceptlåter for siste gang i sin karrière, smiler man og vet at sjansen er til stede for at det skjer igjen. Og igjen. Men Red Harvest er vel ett av banda som hadde litt tyngde på å komme tilbake, ikke var de kommersielle, ikke var de spesielt store, de var bare så utrolig fete. Dommedagsmetal, storbyrock, sjekk en sak jeg hadde på comebacket HER . Aktuelle til neste års Blastfest.

12208458 10153508322824930 4685562389883432292 NOdin Landbakk har jeg fulgt i en tid, og det var gledelig at det endelig begynte å løsne rett i forkant av gitaristens tabloide inntreden. Odin er superflink, men jeg er redd når jeg ser at han deltar på Tv2-tilstelninger med skikkelig ufarlige artister og henger med denne gjengen. Jeg håper jo du kvesser klørne og spiller så heavy at du blir kastet UT av God Morgen Norge Odin :). Uansett, gratulerer med året, det har du fortjent, og kos deg med suksessen, men ikke glem at det er hardrock som gjelder :) Les intervju med Odin HER .

Siden det var litt over ti år siden sist, var det på tide, synes jeg, å dra inn Norges feteste thrashere inn i varmen igjen; Equinox. Dette intervjuet er jeg svært tilfreds med, og det er mye lærdom å suge ut av innholdet om du tar deg tid. Les HER .

Etter litt nedetid, og med en tøff situasjon i å skulle klatre til topps igjen som Norges ledende hardrockfestival, er Norway Rock på plass i norsk musikkliv igjen. Vi ønsker de velkommen tilbake, krysser det vi har, og håper at folk som har omstrukturert festivalsesongen sin tar seg tid til å være med på å bygge opp igjen arrangementet i Kvinesdal. De fleste, meg inkludert, har utrolig mange minner fra årene der nede, og når vi ser at de har Within Temptation og Five Finger Deathpunch som trekkplaster, vinter det om at de tenker på flere aspekter ved musikkpublikummet. Jeg er fortsatt ikke i boks med kunne få med meg en dag der nede, men jeg jobber hardt med å bytte eller jobbe inn et par skift på jobb, men så langt ser det dessverre ræva ut. Men ikke tro at jeg ikke prøver :). Les et intervju jeg hadde med pressekvinne Ann HER .

At vår lokale fistelsjarmør, Bernt Fjellestad i Guardians Of Time, skulle ende opp som vokalist i Susperia kom ikke som noe sjokk, men når det først ble annonsert, måtte jeg jo finne ut hva som lå til grunn for dette, og hva vokalisten tenker rundt det hele. LesHER .

En annen sak jeg er superhappy for å kunne ha blant publiserte saker, er artikkelen jeg sydde sammen på Skiensselskapet Colours. Her snakker vi grome saker, og både Jørn og Tom Andersen tok seg tid til å gjøre det hele svært informativt. HER finner du saken.

Å ikke nevne comebacket til Kristiansandbandet In The Woods... er ikke lov, og når det i tillegg til nytt album, snart foreligger en heidundrende fet boks på de tre første skivene, er det rett og slett lovpålagt. Boksen, som kommer i cd- og vinylformat, er tilgjengelig nå, utsendelse skjer 19. februar. Bestill nå, innen nyttårsaften, og få litt treats :). Sjekk sak jeg gjorde på bandet og ny vokalist HER , og stopp innom Debemur Morti, selskapet, for å forhåndsbestille HER

Ett av mine favorittband, Aspherium, har ikke sluppet skive i år, men jeg fikk med meg en kanongig på Tons Of Rock i sommer. Og de har også blitt bekreftet support for Decapitated og Blood Red Throne, så 2016 vil bli et fint år for Mossebandet. Og de vant denne konkurransen, som resulterte i spillejobben jeg henviser til, og som også skulle sikre bandet kontrakt med Indie Recordings. Dette håper jeg kommer i orden, og spesielt siden Aspherium jo er et så fett band at selskapet egentlig bør være superhappy for å ha de i stallen. Les fett intervju med bandet HER .

Når det gjelder konserter har det jammen blitt en del, selv om jeg føler at jeg ofte ikke har tid eller mulighet til å si ja. Det er mange konsertbesøk jeg ikke nevner her, men type Sabaton i Oslo, Kal-El og Razorbats i Kristiansand, er noe jeg setter pris på å ha på cv-en. Og selv om ikke alle banda har vært like spennende eller levert like bra, har jeg faktisk ikke et minne om en dårlig konsert - det i seg selv sier en del. Eller avslører at jeg er totalt idiot :).

Av festivaler var jo Karmøygeddons debut i Kopervik svært kul, der fungerte alt, og man så at crewet virkelig hadde jobbet for lønna de ikke får :). Flere solide konserter og haugevis av koselige folk. Dette er en festival du bør unne deg. Det er ikke så altfor lenge til neste gang, eller, jo, men det går fort.

Southern Discomfort, festivalen som har blitt litt svart for min del, det etter at min bror og opphavsmann til festivalen, Bjørnar,forlot skuta for en del år siden. Nå blir det å belage seg på hjelp til de styggeste gruppene, men det blir jammen meg en del timer foran scenene uansett gitt. Gjensyn med Madder Mortem var blant høydepunktene.

Tons Of Rock, vårt nye flaggskip, og festivalen som kom i kjølevannet av Norway Rocks konkurs for en del år tilbake. Nå har Tons Of Rock virkelig etablert seg, og med Cooper og Megadeth, Sabbath og Blues Pills (!!!) vanker det nok en kanonhelg i Halden til sommeren. Det er bare noe jeg vet. Jeg satser på at meg og min reisemakker Vidar kommer seg oppover, bor hos knallperlen Rune Andersen, og gjør Halden enda mer rocka enn det som er tilfelle denne helga i juli. Vi ses!

Hex Ad Mandal 050915 Boris Danielsen (6)Civil War, gjengen som kom sammen etter splitten med Sabaton, leverte en feit jobb i Mandal i høst. Men den største overraskelsen, og kanskje like mye for bandet som for oss, var norske Hex AD. Doombandet, som egentlig spiller hardrock med 70-tallet smurt helt inn i den minste valken, regjerte på scenen i Buen Kulturhus. Ny sjansen til å se de i april, da svinger de innom Norge for å supporte The Skull (!!!! Bandet til Eric Wagner fra Trouble!!!!).

Bilde til høyre: Hex AD.

Egentlig gidder jeg ikke å si for mye om Änglagårdkonserten i Sandvika. Den var, kort fortalt, rett og slett magisk. Les anmeldelsen i linkene under.

Minor Discomfort, festivalen for de under 18, og festivalen som egentlig ikke har livets rett. Men du verden for noen opplevelser jeg har hatt her. I år var det jo mektige framføringer fra Among Gods og Dimenzion Psychosphere, blant andre.

R endesvouz Point slipper skive, og har med seg Arkentype som oppvarmere. En herlig kveld i Kristiansand. Virkelig!

Og kanskje det av mine favorittband som gjør seg best live, og som virkelig etterlater spor, Dimenzion Psychosphere, dere vet jeg elsker dere :).

***

Skiver? Haha, det er det fryktelig mange av, og jeg har nok glemt over halvparten av de jeg har anmeldt allerede. Det fordi det er veldig mange svake eller forglemmelige skiver som kommer, men det skal jammen meg litt til for å huske alt også, kanskje jeg burde begynne å føre liste? Den jeg husker best av de dårlige, er Professor Falkenstein , der snakker vi skikkelig skivebom, og jeg ga den hele 2/10. 

Som vanlig, merkelig nok, er det ingen tiere, mange åttere, få niere, syvere i fleng, få veldig svake. Det summerer meg vil jeg tro. Å gi tiere er veldig vanskelig, for jeg vet, som musikknerd, at skiver fort kan endre seg etter en tid, og selv om jeg bruker svært mye tid på å lytte, er det av og til jeg etter noen uker/måneder ser meg tilbake og ikke er enig om jeg slipper sterke poengsummer. Derfor er tieren rett og slett veldig kinkig. Da skal det være perfekt. Og samtidig er det mange medier som bruker maks-summen for mye, da mister den helt funksjonen også.

En skive som jeg står for den dag idag, hvordan jeg anmeldte den, er engelske Iron Maidens siste verk. Den er fortsatt veldig ubalansert, med gode og mindre gode låter. Anmeldelse av The Book Of Souls

Wasp? Bandet jeg elsker og har fulgt siden før debuten kom? Mann, den siste der, Golgatha, var en nøtt, og uansett hvor vakker det er, mangler den kraften bandet hadde på de par første utgivelsene. Og den mangler kvaliteten bandet oppnådde på Headless Children og Crimson Idol. Men allikevel er det en god skive. Anmeldelse av Golgatha

Jeg elsker de to første Rhapsody-skivene, elsker! Utover det er det mye suppe, mye om igjen, mye kjedelig. Men Luca Turilli har noe, han er en svært dyktig komponist, noe jeg føler skinner gjennom på hans versjon av Rhapsody og albumet Prometheus. Anmeldelse av Prometheus

Norske Razorbats leverte en herlig og forfriskende skive med Camp Rock. Skikkelig fet! Rock av denne typen er ikke min greie egentlig, men de har en fantastisk evne til å sy inn litt kommersielle linjer i superrocken sin. Anmeldelse av Camp Rock .

Leprous, bandet som gir ut skiver som man vet er bra, men som jeg sliter med å få klimaks med. Å skjønne hvor bra det er, å virkelig komme helt inn i margen. Denne satte jeg faktisk ikke karakter på, men hintet om at åtteren var der. Anmeldelse av The Congregation .

Og kanskje årets skive for meg? Dracula fra Holter/Lande? Makan. Med bassist Bernt og trommeslager supreme Per Morten på laget, pluss vakre Lena på damevokal og Erling på tangenter, gjorde de ingen feil , hverken i studio eller på Karmøygeddon i år. Tommelen opp for dette folkens! Anmeldelse av Dracula - The Swing Of Death.

Et progband de fleste MÅ sjekke ut, og som virkelig vokser seg inn i den innerste delen av kroppens hulrom, er Daccor'D. Helt utrolig, og III er en skive som også er med og kniver om årets skive for min del. Vakrere og mer solid progrock skal man lete lenge etter. Anmeldelse av III.

De tekniske bråkebøttene i The Big Jazz Duo, bandet med det sykt misvisende navnet, stakk av med mye av min tid - skiva var spennende og holdt seg godt over tid. Anmeldelse av Enemy .

Norske Magic Pie, for å holde oss litt i progrockens verden, slapp en bauta med King For A Day. Har du ikke hørt den sier du? Do so! Og har du hørt og ikke likt, er det kun snakk om å ikke bruke nok tid på Mossebandet. Anmeldelse av King For A Day .

Strange New Dawn: Botteri-tvillingene, som er aktuelle med In The Woods... for tiden, hadde et sidesprang med et par lokale helter tidligere i år. Og skiva, som ikke faller i smak hos alle jeg spiller den for, traff meg godt. Det er nok fordi jeg er glad i den halvsnirklete greia de holder på med, men også fordi vokalist Geir Solli virkelig skinner her. Anmeldelse av The Only One .

Og en outsider for min del, som ikke vanligvis er så fryktelig inne i rock, jeg måtte gi tapt når kanadiske Danko Jones hostet opp litt flammer med sitt siste album. Anmeldelse av Fire Music .

Skrudd prog og merkeligheter fra bandet Stream City. Ikke for alle, men spennende og frekt nok til at det holder. Anmeldelse av Hoax .

Girl With The Raven Mask 35070496 FrntlNedturen, eller skiva som jeg hadde mest forventninger til, men som ikke overgikk debuten, kom fra svenske Avatarium. Lovprist av meg og alle andre medier, men jeg havnet på en hylle med denne siste hvor jeg holdt litt igjen. Jeg håper på å se de live neste år, og at de slipper nytt album som har litt mer tenner. Men fortsatt en mye bedre skive enn det meste som kommer ut. Anmeldelse av The Girl With The Raven Mask .

***

Da var turen over, jeg har som nevnt garantert glemt masse, men jeg satser på at hjernene fortsatt fungerer godt nok til at det meste av høydepunkter ble nevnt over her. Jeg elsker Heavymetal.no, elsker å promotere, er frustrert over mangel på tid og mengder av band og skiver som melder seg uten at jeg kan være mer aktuell - jeg hater å stresse, men det er en del av greia, jeg misliker å ikke ha en større stab, men samtidig er det nok jobb å holde tøylene som det er, jeg elsker dere lesere, for trofastheten i alle år, jeg digger å møte folk, sel vom jeg er en liten sosiofob, jeg elsker å gå på konserter, møte folk, og jeg digger at den norske metal- og hardrockscenen er så full av talenter at det skaper store problemer for meg :). 

Digg! 2015, yeah! 2016? Hm. Å overgå dette året blir vanskelig, men vi ser framover og håper. Og stikk gjerne til folk et hint om å støtte opp økonomisk, om du kjenner til noen i bransjen som ikke ser oss, det blir fort til at jeg driver enveiskommunikasjon og enveispromotering, det hadde vært litt greit om noen av dere der ute hadde lagt igjen litt midler til drift og innkjøp av stash :). 

Det kommer noen linjer fra et par-tre til, men nå har altså Ruben og jeg avlagt årets oppsummering.