Det Opeth gjør med 'Pale Communion' er modig.

Romabandet Mindcrime har noe bra på gang, selv om produksjonen holder litt igjen.

Tysk power-/thrashmetal. Ikke nødvendigvis en sjanger jeg kaster meg over og forventer gull, men noen ganger blir man jo tatt på senga.

Steel Prophet har liksom aldri vært det helt store her i gården.

Svenskene har gjort det bedre før, men samtidig har musikken til ulvene gjennomgått et stilskifte.

Italiensk hardrock, det kan fort gå alle veier.

Dette er en kanadisk duo med ønske om å kommunisere på et høyere nivå enn med menneskets språk. Selv beskriver Zaum musikken sin som middle Eastern mentra doom.

Overdrive er et gammelt nwobhm-band med en singel på samvittigheten (1981) og noen skiver som kom ut på 90-tallet og fram til 2006.

Progmetal, det liker jeg en del av, men det hender støtt og stadig at jeg enten ikke fikser sjangeren eller at jeg føler mange band får denne sjangeren tildelt feilaktig.

Danskene i 9000 John Doe spiller rock'n metal, som ifølge infoen jeg fikk bør appellere til fans av både Guns'n Roses og Pantera...and beyond.