Selskap: Spartan Records

Release: 27.11.15

Norske Barren Womb spiller innavla americanarock. I brutal drakt. 

Skiva er tidvis fenomenal, det er noe med dette som treffer meg midt i mellomgulvet. Om de er ute på verandaen med gyngestolen eller vaser rundt og slår vilt om seg i en sump, Barren Womb treffer med flere slag underveis.

Kanskje er Piss Jugs og Town’s Back The Way You Came litt far out, ihvertfall for meg, men når de på en låt som Devil Run The Game (enn så lenge :)), og bandet legger seg opp mot Cave og 16 HP, da smelter jeg. 

Barren Womb@Facebook

Skiva er utfordrende på en måte, men er du vant til musikk som er noe, som gir noe, som må jobbes med, som smører deg opp bakfra i det ene øyeblikket og raspet deg med rivjern på brystvortene det neste, er Barren Womb vel verdt en investering. 

Store ord. Jepp. Skiva er ikke nødvendigvis en innertier, et album som vil velte noe, faktisk tror jeg den og bandet gjerne ikke kommer til å få veldig stor oppmerksomhet i norsk musikkmedia, ikke i den grad de fortjener. Men, det er støyete, vakkert, rivende, utfordrende, hva mer trenger du mellom slagene? Hva gjør vel bedre etter å ha pløyd gjennom skive på skive med mainstream-metal? 

Karakteren burde kanskje vært høyere basert på teksten, men den er sterk. 

7,5/10

Tracklist:

1. Make sure you get yr whole head in front of the shotgun 
2. Heap blame/put to shame 
3. White raven 
4. Piss jugs 
5. Town’s back the way you came 
6. Älyämpäri
7. Man fucks burning goat 
8. Devil run the game
9. You can’t fire me, because I quit 
10. Svart hav