Selskap: Private

Release: 2014

Oslobandet har sluppet sitt debutlalbum.

Halcyon Days@Facebook

Skiva har ligget her en tid, og jeg burde vel strengt tatt ha rushet ut anmeldelsen for en tid tilbake, men slik er det dessverre når så mange band vil inn på våre sider. Halcyon Days er uansett ute med debuten, og dere som ikke har sjekket ut dette moderne metalbandet fra hovedstaden, kan jo benytte sjansen nå?

De spiller en form for core, men hvor en progga form for tungsinnhet ligger og styrer det hele. med tungsinnhet mener jeg at de bruker en del toner og vokal som ligger litt nede i en litt håpløs sump. Og siden de også, naturligvis, bruker dualvokal, er det veldig oppløftende å lytte å albumet. I øyeblikkene der de spar seg ned og graver en mørk kjeller, begynner man etterhvert å sette pris på disse melodiske og vakre partiene som er som sola etter noen gråværsdager.

Vokalen er altså dual, en skrikete hardcorevariant, og en ren. Ikke sjokkerende, noe annet hadde vel heller vært det. De leverer bra varer, Halcyon Days, proffe i alle ledd, og vokalen er med på å forsterke dette. Sliter du med slik vokal er det vel ikke noe å gjøre uansett, men seiler du på denne sjøen, er nok ikke dette det verste alternativet å plukke opp. 

Lyden er ok den også, ikke så monster som noen velger seg, men med detaljene, de tekniske innspillene, de krever et lydbilde som dette. Pluss at man skal ha en produksjon som ivaretar et band som veksler mellom et hissig, asfaltert trøkk og disse vakre, velplasserte, som fungerer som musikalsk glidemiddel.

En gjennomført skive, og av det jeg har hørt i denne sjangeren, er dette greit plassert i etasjene. Ikke penthousen på toppen, men du skal oppholde deg ganske ok lenge i heisen før du må hoppe av.

7/10

Tracklist:

1. Heart
2. Our Vices
3. Elevating
4. Fortune Cookies
5. Prosperity
6. Greetings
7. Gorilla Warfare
8. Deliverance