Selskap: Pure Steel Records

Release: 28.08.15

Gothiske toner med elementer fra klassisk doom og flere andre metallsjangere samlet på en og samme skive. Greier grekerene i Lachrymose å overbevise med sin debutplate 'Carpe Noctum'?

Lachrymose@Facebook

Det har siden 90-tallet kommet en grei dose band som spiller på den velkjente goth-/doom-oppskriften- med kvinnelig oktav og mannlig growl. Mange greier å sette en god mørk stemning, en behagelig melankolsk stemning, en vakker og sart stemning, og den litt teatralske feelen er jo ofte et ledende element.

Carpe Noctum greier inni mellom å levere litt stemning, men la oss bare få det ut med en gang, for meg var dette ikke mer enn det måtte være.

Hvorfor?

Jeg fikk ikke tak i sangene, det skjer for mye, og for mange ideèr blir presentert. Hvor mange sjangere skal de ha med, og hvilken sjanger er Lachrymose sin? Altså, band kan blande sjangere, men det er kjekkest når det er litt egen identitet å spore. Etter ganske så mange runder er det helst bare vokalen til Hel (den kvinnelige vokalisten) som sitter igjen i hukommelsen, og det er ikke bare positive minner, dessverre. Hel synger greit, men nerven mangler, samt jeg er usikker på om alt er helt rent? (Det er ikke det - Yj :). Kanskje det er måten å synge på, og at det skal være slik? Uansett, mine ører ble mettet, og det tross Blackmass sin langt fetere growlevokal blandet seg inn innimellom.

Skal man sammenligne med band, så har Ava Inferi, MDB, TOT, Candlemass og mange andre et klart bedre produkt. For all del, det er partier som er iørefallende, men i helhet blir dette under pari både musikk og produksjonmessig, dessverre. Kanskje neste runde gir litt mer identitet og en sound som knuser….håper det!

4/10 (svak)

Tracklist:

1. Precipice Of Bliss
2. False God
3. Pinnacle Of Faith
4. Black Legend
5. My Shadow (A Revelation)
6. Face Of Horror
7. Carpe Noctum
8. In A Reverie (feat. Thomas Vikström)
9. Thyella
10. Fade