Mitt trettende år på festivalen på rad er over, og nok en gang er det ingen tvil om at når årshjulet på jobb skal planlegges for neste år, og feriedagene skal plottes, er Karmøygeddon første punkt på lista over det som prioriteres. Festivalen holder stand, mot en generell statistikk som ofte forteller at festivaler ikke skal vare så lenge. Vi har flere unntak på den regelen her til lands, Inferno var tidlig ute, Southern Discomfort likeså, men Karmøygeddon er nok det arrangementet som både holder ut og vokser seg større.

Festivalen nærmer seg, buzzet er fett, man har den samme gode følelsen på at det snart sparker igang. Det er i tillegg en veldig variert meny. Liker du metal er Saxon og Ross The Boss sikre kort, liker du svarte saker stiller Satyricon opp, og i tillegg skiltes det med alt fra Bullet, Green Carnation, Borknagar og Insomnium. Jeg tok som vanlig en prat med festivalgeneral Johnny for å snoke litt i under det garantert stressede topplokket, her er resultatet.

Rett og slett, metal. De fleste band har en sjanger eller undersjanger å vise til, Ghost Avenue er rett og slett bare heavy metal. Av den klassiske sorten som ble knadd og formet av band som Iron Maiden. Jeg publiserte nettopp en anmeldelse av bandet nye album, hvor jeg blant annet skrev: "I 2017 kan det være et band som Ghost Avenue blir litt traust, selv med bra gjennomføring og et friskt uttrykk. Men så kan det være at folk begynner å bli lei alle banda som låter likt, eller som bare hopper på bølgene og spytter ut skiver, gode skiver, og som faller av etterhvert." Du ser greia? Hiv deg på og finn ut at Norge har mer å by på enn mørk metal :).

Dinosaurene kommer, Kristiansand har heldigvis en park de kan bo i - Ravnedalen. Jeg tok en prat med arrangør, Jan Kenneth Transeth, for å sjekke litt rundt bookingen, og ikke minst om lokasjonen. Han lover god stemning, digg mat og fet groove, rett og slett Easy Livin' :).

Makan, Arendalittene i Vorbid skal altså representere Norge i Tyskland til høsten, Wacken og tusentalls av potensielle fans er der, ser vi konturene av en ny norsk metaleksport? At selskapene bør innfinne seg er sikkert, og de som ikke ser potensialet og signerer dette kan ikke være helt vel bevart. Oppfordring er herved overlevert bransjen.

Det ble ikke mye blåmandag med det finske melodiske death metal bandet Children of Bodom på Rockefeller. Med seg hadde dem det danske alternative metalbandet Forever Still og progressive ONI fra Canada.

Seks band skal kjempe om førsteplassen i Wacken Metal Battle avdeling Norge på lørdag, premie er tur til Wacken og tid på scenen der, hvor det fort kan skje ting for et band. Jeg fant ut at det var verdt jobben å sy sammen en artikkel på Vorbid, som jeg følger tett, men så kom ideen med å inkludere alle seks ;). Hvem dropper jobben på Bunnpris om seieren er et faktum? Hvem kjører 120 mil og anser ikke tap for et alternativ?

Det er ikke lenge til våre naboer i øst sparker igang årets Sweden Rock Festival, der utrolig mange nordmenn reiser for å ta del i livedrømmen hvor man kan plukke og velge i så mange band at jeg vil tro de fleste blir surrete. Jeg fikk fatt i Sofia Lindqvist Lacinai, festivalens Marknads- och kommunikationschef, som fant tid til å svare på noen spørsmål fra en i hennes sammenheng liten publikasjon som Heavymetal.no. Mektig!

Tre band, tre band i forskjellige sjangere, tre band som på ingen måte utfordret hverandre. Med det mener jeg at de var såpass forskjellig lokalisert innen metalsjangeren at fans av det ene ikke nødvendigvis ville falle for noen av de andre. Men metal er metal, og det er alltid kult å få med seg en konsert.

Arendal Rockklubb arrangerte Wacken Metal Battle avdeling Sør, og fikk samlet en sterk bukett band. En avlysning på tampen, ellers ble det full rulle, og fra et par trommiser var det bokstavelig talt. Jeg var der kun i regi av å anmelde kvelden, hvor tre dommere skulle vurderer og bedømme, og komme til en konklusjon.