Bandet ble startet sommeren 2020 av fire gutter som liker å spille hardrock. De ønsket å fylle et hull i musikken fra Haugalandet som ikke finnes fra før, en stil som ligger mellom glamrock og grunge. De henter inspirasjon fra flere forskjellige artister og musikkstiler, det gir bandet et unikt resultat når det settes sammen.

De spiller thrashmetal med inspirasjon fra band som Metallica, Kvelertak og Sepultura for å nevne noen. Musikken deres er hentet fra ulike sjangere så lenge det høres fett ut! De elsker å få god stemning på konsertene sine, så det er bare å komme og avgjøre selv om de fikser det!

For et par måneder siden avholdt Undergrunnfestivalen på Metropolis (De unges kulturhus: Stavangers rusfrie scene) sin 14 festival, og til glede for oss metalheads var hele 4 av 5 band unge artister med metal i fokus. Vi følte at det var på sin plass og ta et lite dykk i saken, og sette en spotlight på ung metall fra Vest, samt promotere en scene unge musikere kan benytte.

Jammen har man fått utvidet rammene for Heavymetal.no :)

Bandet kom nylig med albumet 'Keep Myself From Sinking', som ble bra mottatt her på berget. Melodisk og aggressiv metal slo jeg fast, og at det er skiva som helhet og ikke enkeltlåter som gjorde seg gjeldende. I min bok er det alltid et pluss. Jeg fikk svar på det jeg lurte på, og her er resultatet av dialogen.

Bandet har fått ny vokalist. Engelskmannen James, som har vært i front de siste årene og på de siste par skivene, valgte å gi seg etter seks år. Det var høsten 2015 jeg meldte dette - nå er det en lokal sanger som presenteres, og som garantert gjør logistikken mye lettere. Intervju med ny mann og pressemelding følger her.

Vi flyter rundt i den bobla vi har gjort en tid, vil 2022 bli en snuoperasjon?

Bandet er fra Iran, bosatt i Harstad og kommer med skive i januar. Jeg fikk sydd sammen et intervju med Nikan om skiva, dommen, politisk asyl og mer. Albumet, 'Revenge At All Cost', kommer 21. januar via svenske Rexius Records.

She Said Destroy kom på scenen når det nye millenniet var relativt ferskt, og slo oss hardt ned. Mens vi lå der og ikke helt skjønte hva som hadde truffet, kom en skive, det kom en skive til, og så var de borte. Men, som tv-programmene vi husker når vi var yngre, de dukker alltid opp igjen etter en tid. Gitarist/bassist/synthist og produsent Snorre hang seg på.

Hekken begynner å bli lang, det er en tid siden den har fått seg en trim, og hva er vel da mer naturlig enn å dra inn en Hexaks? Nytt album, som har en del å bevise basert på de par skivene før, vil 'Funeral Tango For Gods & Men' tangere eller overgå 'Netherworld' eller 'Astro Tongue'? Er det i det hele tatt et poeng å tenke slik? Jeg synes ikke det, jeg nyter hver skive fra mange band, og selv om det er lett å måle noe opp mot tidligere slipp, er det viktig å prøve å isolere en skive. Henrik sitter over meg i digital drakt, og jeg håper han ikke blir for nerdete, det holder med en slik :).