Mange kjenner Åge Sten Nilsen fra Wig Wam, noe har fått med seg vokalistens tilstedeværelse i tv-ruten, andre har sett tributeshowet til Queen. Nå er han klar med nytt band, Ammunition, som rett og slett har levert en veldig sterk skive. Jeg hanket inn Åge for pen prat, og intervjue ble veldig kult grunnet fyrens evne til å svare ærlig og informativt. Og er du en av de som kanskje har fordommer mot Åge, fjern skylappene og gi Ammunitons debute en sjanse, det er en sterk melodiøs hardrocker. Som han selv sier; "Når alt kommer til alt handler det i bunn og grunn om musikk."

Javel, så var det nok en fredag, og nok av konserter å velge mellom i distriktet. Jeg føler litt at det er festivaltendenser, for jeg tuller ikke når jeg sier at det fort er 4-5 konserter å velge mellom både på fredager og lørdager nå for tiden. For meg ble valget denne kvelden lett, for Chevys hadde to band på plakaten som jeg var veldig nysgjerrig på.

...fra Heavymetal.no! Her snakker vi ikke nisser og gaver, men staute bukk og grepa håndtrykk.

Bandet leverte en enormt bra konsert på Tribute i går, 5. desember, og foruten et par kaklehøner og noen overivrige multitaskere, var publikum slik jeg så det storfornøyd, alle som en. Jeg hadde gledet meg sykt til denne jobben, ikke bare fordi skiva ruler, også fordi jeg hadde sett en del liveklipp på nett og fisket inn denne digipacken som inkluderte en bonuskonsert på dvd.

Veislakt er i studio, målet er fullengder og helt sikkert verdensherredømme. Heavymetal.no har tidligere vært i kontakt med bandet og tatt seg av debut-utgivelsen og intervjuet bandsjef René, da er det jo naturlig å følge opp når det skjer nye ting. René tok med seg gitaristene Aslak og Fredrik inn i vår digitale redaksjon og la igjen litt svartrøyk.

Bandet leverte en spennende utgivelse nylig, som på tross av å ikke mottatt en veldig høy karakter, var godt over gjennomsnittet. Og det i seg selv er jo bra saker i jungelen av band. Musikkstilen er litt bredbeint, på Facebook er dette notert som musikalsk retning: Progressive death metal, ambient, djent, jazz, progressive rock, electronika...

To band med noenlunde lik musikalsk angrepsvinkel, men samtidig veldig forskjellig. Turen til Grimstad var ikke lang for meg, og sammen med et par madamer fra Southern Discomfort og vokalisten i Mental Disaster, bar det til Blue Box for å sjekke ut hva kvelden hadde å by på. Det var naturligvis for lite folk, det var helt klart. Om Dream Evil er et band som trekker skal ikke jeg ta debatten på, en svenskene er nok muligens lettere å selge som del av en festival enn på egen hånd.

SOT, eller Salt Of Tusj, er et band som uroer meg. De uroer meg fordi det er så sprøtt, så feil og riktig, og hadde ikke en av medlemmene også status som del av besetningen i The Allseeing I, tror jeg nesten jeg hadde sett en annen vei :). Men, det er et sprøtt band på en merkelig kul måte. De utfordrer, spiller dritrått og bør sjekkes ut om du er over snittet interessert i musikk.

Awright, en lokal Allstarkonsert stod på tapetet denne lørdagsaftenen, der mange lokale musikere fra den sørlige delen av fylket skulle spille opp til dans. Opplegget er at det for hver sang byttes musikere på scenen, og alle får spilt med alle, et kjempekult konsept.

Metallen de tilbyr er ikke direkte power type Gamma Ray og de erketypiske bandene, det er litt mer substans og mørk riffing her. Det er helt klart power metal, men med en del vrier som gjør det hele litt lettere å leve med kontra de overhappy gruppene.