Taskaha "S/t"

av yngve

Taskaha 20Selskap: Private

Release: 28.08.20

Progressiv rock med en myk kant.

Taskaha har lagt seg i det rolige landskapet, og selv om det er progressive utbrudd, tøyles de gjerne av en lydproduksjon som behandler låtene veldig snilt. Men, det er en svært bra produksjon, men ikke forvent skitt under neglene, her er neglesaksa brukt flittig. Det er låter som har litt røffhet over seg, som Invisible og Nature Girl, men ikke nok til at jeg flytter de over i å anbefale for dere hardrockere ;). For all del, ikke unngå bandet fordi, men det var for å forklare at Taskahas harde framstøt i hardrockvaluta ikke teller mange kronene ;). Om det i det hele tatt er et kriterium.

Taskaha@Facebook

Progrocken er bra, i sitt hjørne av sjangerjungelen leverer de knall. Og roter du rundt i skuffen der nyere Marillion, Airbag og andre befinner seg, er trolig dette noe du kan sjekke ut og like. For meg som sikler av tunge Hammondtoner, sprø takter og skogfølelse i proggen min, eller totalt galskap som hos Gentle Giant og ELP, er nok Taskaha i snilleste laget. Men er du i terrenget til gjengen, hvorfor ikke sjekke?

Vokalen passet proggen her, men i lengden ble Rick litt snill. På en låt som The Climb viser han at han har styrke, men der var det også et par toner jeg følte ikke var helt på stell.

5/10

Tracklist:

  1. Mind Date
  2. Distressed
  3. Reframe!
  4. Daylight’s Fading
  5. Invisible
  6. Eden
  7. Nature Girl
  8. Friday Night
  9. The Climb