Siden festivalen allerede har begynt å røre på seg i forbindelse med neste års arrangement, tok jeg like godt en prat med Mads, som svarte kjapt og velvillig på mine spørsmål.

Det amerikanske bandet, som imponerte meg stort med sitt siste album 'You Are Here', holder hus i Nwobhm-skuffen. Der finner du også meg. High Spirits er et band som ikke følger trender, de har valgt seg en stil som kanskje ikke er veldig gjenkjennelig for de som ikke har så god oversikt over det som skjedde back then. Men for meg er dette mye av essensen til bølgen, som blant annet ga oss Maiden og Saxon.

Første band ut for min del (beklager Dordeduh) ble Kampfar som hadde tatt turen til Sørlandet fra Fredrikstad. Bandet må vel regnes for veteraner i den norske black metal-scenen da de etter sigende har holdt det gående helt siden 1994. Første skive, den selvtitulerte EPen Kampfar, kom ut samme år som oppstarten. Men ok, nok historie.

I år ble det ikke tid til å se alt, og jeg hadde heller ikke lyst til å se alt. Slik er det når bookingen blir for svart, da melder jeg meg ut og bruker tid på det jeg personlig liker. I år ble det ikke sett så mange band, men for en gangs skyld hadde jeg litt tid til å sosialisere og prate med folk. Mulig gikk jeg glipp av et par konserter jeg burde ha sett, men samtidig har man jo en hverdag og familie som også skal ha sitt.

'Firebreather' er tittelen på bandets debut, et album som lukter svidd. Da om du setter skikkelig amerikansklåtende metal høyt, og da med begge beina godt plassert på 80-tallet. En av hovedgrunnene kan nok være at medlemmene har fartstid fra hin dager. Jeg tok en prat med trommeslager Robert for å sjekke ståa og for å kanskje få nettopp deg til å sjekke ut hva de har å by på.

Innadvendt extremmetal, avant garde, særpreg og egenart var alle superlativer jeg brukte når jeg anmeldte bandets siste singel, ' The Saffarid Dynasty'. Nå ser det ikke ut til at låten er tilgjengelig fysisk mer, digitalt snakker vi vel Spotify, så mulighetene til å høre sangen er limiterte.

Disse to bandene var på menyen når Southern Discomfort inviterte til kick off, oppvarming til selve festivalen som finner sted om tre uker. Voodo Theory og Vampire er lokalisert på ytterpunktene både når de gjelder musikkstil og alder, men samtidig forenes de under metallens mangfoldige fane.

Til helga braker det løs på Verdensteateret igjen, da er Elements Of Metal på plass og skal riste løs veggene på bygningen. Jeg fikk fatt i André for å få en oversikt og litt info rundt arrangementet. Banda som stiller er Kampfar, Blindfolded, Triosphere, Hex A.D. og Dimension F3h.

Mekong Delta er et mangehodet monster, og når man trodde det var dødt, kom det tilbake og endret kurs. Ihvertfall litt. De siste skivene står ikke tilbake for det klassiske materialet synes jeg, selv om det er mye nostalgi og minner knyttet til de første utgivelsene. Men, det betyr lite når bandet holder kvaliteten og nerven i hevd. Jeg fikk fatt i bandet og håper du liker intervjuet om du er oldschoolfan eller nykomling til tyskernes metal.

Angerman har ligget og ulmet litt i norsk undergrunn en tid, også i perioden rundt slippet av debutalbumet. Denne skiva fikk dog litt medvind og har sikret bandet flere gode anmeldelser og spillejobber. Nå anmeldte jeg også bandet bra for en tid tilbake, men det er ikke bare derfor jeg valgte å trekke inn gjengen for et intervju, dette er rett og slett knakende bra karer som fortjener all oppmerksomhet de kan få. Gitarist Tom svarte velvillig og bra på mine spørsmål, slikt blir det leseverdige saker av.