Rockforums B 80x500 210525 Heavymetal No Bannerannonse Kg2022 80x500px

School's Out (Arendal, 26.06.21)

av yngve

Underwing Arendal 260621 Foto Birgit Fostervold

Bilde; Underwing, fotograf: Birgit Fostervold

Jeg fikk med meg tre band denne kvelden, Underwing, Dunderbeist og Vanvidd. Og nå var det pinadø på tide at jeg kom meg til haugen i byen, det er faktisk ett år siden jeg var der, også den gang på samme arrangement, School's Out. Man kastet seg i bilen straks den var ledig, og kjørte mot Arendal. Jeg har stort sett bare jobbet og gjort lokale greier i pandemitiden, og jeg har faktisk ikke kjørt stort bil siden, så det krevde litt fokus :).

Det skal de ha, gjengen i Arendal Rockeklubb, og vaktene, de jobbet hardt hele kvelden. Ikke at folk var utagerende, men de var på hugget og marsjerte opp og ned mellom radene og rundt på plassen konstant. For meg som jobber i helse var det av gjørende at slikt var på plass, og jeg fant meg en plass helt bakerst, der satt jeg med god sikt, og sånn passe uttelling på lydsiden. Jeg fikk info når jeg kom om at man skulle finne en plass og ikke gå rundt, og pliktoppfyllende de som kjenner meg vet jeg er, var det der jeg satt, foruten et par ganger på dass :).

Jeg ankom for sent til å få med med et band som spilte tributelåter med grungen som fokus, Spoonman fra Soundgarden var det jeg fikk med meg. Og det virket helt ok det. Grunge er noe mange har et forhold til, jeg var nok hakket over i alder når den bølgen traff, selv om enkelte biter fant veien inn.

Og alle tre banda jeg så, Underwing, Vanvidd og Dunderbeist, leverte bra i hver sin klasse. Alle er forskjellige, veldig forskjellige, selv om det er enkelte likheter mellom de to siste. Dunderbeist har et par steder med noe folketoner, og det har jo Vanvidd plenty av. Og Dunderbeist leker seg også med ganske røffe tak av og til, så noen akser møttes. Men for all del, dette er to forskjellige band musikalsk sett, jeg bare nerder.

Underwing ble litt overkjørt av folkesnakk og alle som skulle ha alkohol av de spreke damene som gikk rundt og solgte ved plassene. Og spesielt i de rolige partiene, noe også Vanvidd slet med, var det mye støy. Dette var vel strengt tatt en stor fest, med band. Mange var fokusert på banda, men svært mange hadde det veldig sosialt også :). Kaela ble spolert, den sved.

Låtene til Underwing er nå i stor grad etablert så bra at folk kjenner de, det har blitt lokale klassikere, og også med et bredere nedslagsfelt. Jeg elsker når det sitter, og det gjorde det, men om man ikke er med scenen, mister man det trøkket. Det var bra lyd der jeg satt, men det er noe med å henge der det skjer. Bandet leverte fett de, jeg har sett de såpass mange ganger at jeg ikke vet hvordan jeg skal ordlegge meg, men jeg vet at det aldri er feil å se de, og jeg ser de gjerne mange ganger til.

Vanvidd Arendal 260621 Foto Birgit Fostervold

Bilde, Vanvidd

Vanvidd er noe fragmentert for meg, låtene har veldig mange forskjellige innslag, ofte føler jeg de deler opp låtene med stoppesekvenser, skifter, i overkant, men det er stilen. Og jeg vet jo litt om dette, og liker mye av det de leverer. Seks mann på scenen, og hvor det i tillegg skal veksles mellom banjo (merkelig instrument i metal :), trekkspill (som i går i Kristiansand og med Vulture Industries, vanket det trekkspill, hva er oddsen for det?) og akustisk gitar. Akkurat den akustiske gitaren vokalisten var innom noen ganger var svært kledelig. 

Jeg liker best når de er tunge, når låtene ikke er så sykt spekket med elementer. Og det var en del av det, så jeg fikk med meg en god konsert, men litt skjemmet av, der jeg satt, litt utydelig lydbilde. Når man kjører på slik de gjør, med extremmetal, folketoner og en del progressive biter, vil det være naturlig at det blir en liten stuing av saker som skal slåss om oppmerksomheten. Det er imponerende hvordan bassen hele tiden klarer å hevde seg, i en slik vegg av elementer er det godt gjort. Og det skjer mye fett der, fra bassen. Trommene var litt lave, eller litt lite representert, og mye av det den sykt flinke trommisen (også i Vorbid) gjør, burde absolutt ut og fram, også til oss helt der bak. Jeg understreker at det var fra min plassering alt er vurdert.

En solid frontfigur har de også, han ruver bra over de andre i tilstedeværelse. Og selv om man kanskje ikke svelger unna growl, er det heftige løp han driver på med. At de ikke har renvokal, som jeg vet, gjør at de låter ganske kompromissløse, men de stikker inn en del folketoner, som svinger, og noen partier med rolige saker, så alt i alt er det godt med variasjon. 

Dunderbeist var jeg spent på. Skiva var ok, men jeg må si at jeg ikke har hengt med voldsomt. Jeg husker jo når de kom, jeg husker promoteringen og jeg husker i hvert fall et par av de første skivene. Det jeg fikk denne kvelden var en blandet opplevelse. Når det satt, var det fantastisk, men det var også et aspekt jeg ikke falt for. Det er, i mangel av en bedre forklaring kaller jeg det bygderock, en type låter og refrenger som går rett hjem til de som drikker, og vil synge med. Der er ikke jeg. Men de har en del Stonegard i et par av låtene, der de thrasher godt, og de minner veldig om dette bandet i noe av materialet. Det er jo som kjent medlemmer Dunderbeist har til felles med Stonegard, så voldsomt rart er det kanskje ikke. 

Dunderbeist hadde bra lyd, der trøkket det litt.

Dunderbeist Arendal 260621 Foto Birgit Fostervold

Bilde, Dunderbeist

De spilte en rolig låt, og de avsluttet med en veldig bra en, og de to synes jeg virkelig fortjener alt av ros. Jeg kjenner som sagt ikke låtene så bra, og måtte se konserten uten så mye bakteppe, og havnet vel som med Vanvidd; at det var en knall leveranse, men hvor noe ikke traff meg personlig. 

Alle banda hadde livets rett på fantastiske Munkehaugen, det er ingen tvil om at kvelden samlet, fordi folk og band var sultne på å møtes igjen, fordi været var kanon, og stemningen bra, står som en påle. Vel var det personer som totalt glemte at vi er i en pandemi, men crewet og stedet jobbet prikkfritt slik jeg fikk det med meg. Og jeg fikk med meg mye som edru på bakerste benk, ha-ha.

Arendal Rockeklubb, Arendal, Munkehaugen, der føler jeg at jeg har lagt igjen litt av musikkhjertet mitt, og selv om jeg ikke er verdens mest sosiale tryne, har man jo begynt å få et bra nettverk i årenes løp. Helt siden jeg spilte på en skole i Arendal selv helt i starten på 90-tallet, og så band her flere ganger rundt den tiden, har jeg opparbeidet meg kontakter, og jeg så vel et par som jeg husker fra gigen jeg nevnte :). Man begynner å dra på årene med andre ord. 

Tusen takk til Birgit Fostervold for lån av bilder!!!