Nyheten om argentineren som har skrevet horrorhistorier der handlingen delvis er lagt til Kragerø, kystbyen med flere helikoptre per hytte enn noen annen kommune i Norge, ble formidlet av Yngve for noen uker siden. Nicolás Francis er, ikke overraskende, fascinert og inspirert av den norske black metalen, og musikken spiller da også en rolle i bokens plot. En såpass kuriøs sak er selvsagt verdt å undersøke nærmere, og det mest naturlige er å la Francis, som har bakgrunn fra journalistikk og grafisk design, innlede med å fortelle litt om seg selv. Og, dette gjør han på flytende norsk …

Fra Kiss beveger vi over til nok en av monstergruppene som har fulgt meg siden barnsbena, Judas Priest. Her er det mye uro i rekkene, fra min oppvekst med enkelte favoritter og skiver som ikke fant veien inn i hjerterota, til ungdomstid og voksenalder der noe henger igjen fortsatt, mens mye har blitt hørt og lagt i skuffen. Men jeg har aldri sluttet å være fan av bandet, hva de leverer av skiver har vært en annen ting. De som synes at alt er 100% får heller leve i sin egen verden.

Yngve og Tarjei A Heggernes vandrer gjennom bandets diskografi. Så langt er ti skiver publisert.

Bandet leverte et klassisk hardrockalbum nylig, det tredje siden oppstarten i 2009, og det fikk fortjent bra anmeldelse her på Heavymetal.no og mange andre steder. Jeg fikk fat ti vokalist Helgemo, og du sjekker hva han hadde å si samt smaker på et par låter mens du leser.

I min anmeldelse av bandets nye skive skrev jeg blant annet at "...det foreligger en høy faktor av variasjon på stilarter i låtmaterialet. Det kan ligge helt nede på sart rock med nesten poptendenser, til de største hardrockriffene som gjør det vanskelig å sitte stille." Gjengen har både sluppet skive, hatt et lovlig sent releaseparty, og nå kom de seg endelig inn på Heavymetal.no, som ligger bakpå med intervjuer grunnet noen konsertanmeldelser med datostemplinger.

Da foreligger det noen eksemplarer av disse. Jeg har ikke ubegrenset av disse, og jeg har ikke bestilt veldig mange av enkelte størrelser. Jeg tar unna bestillinger basert på når mailene kommer, og vil i verste fall måtte si nei om det går tomt for noe.

Jarle, Lars og de andre i kjernen til Oslofestivalen Tons Of Rock begynner å få ting på stell, mye går på samlebånd, rutiner forsterkes og forfines, og man har klart å etablere det alternativet til Sweden Rock som en gang var målet. Med litt over en måned til avspark er det garantert varmt og energisk på kontorene til gjengen, men Jarle svarte på noen spørsmål fra Norges hyggeligste undergrunnsmagazin.

Det er torsdag ettermiddag i Oslo og turen går til Vulkan Arena. Dette er første konserten jeg opplever på denne arenaen og spenningen er til å ta og føle på. Køen har allerede begynt å bli lang og strekker seg igjennom Vulkan som en orm.

Da var siste dag av festivalen ankommet, og jeg har lært en del i årenes løp i hvordan fungere best mulig. Fredagen var lang, da fikk jeg med meg første band rundt tolv, og var til headliner var slutt. Det er for drøyt to dager på rad, så vi bestemte oss for å sove litt ekstra, dra nedover til Haguesund for å shoppe musikk, og stille til første band på hovedscenen.

Vel, dag to ble røff, vi snakker ganske mange timer med band, selv om jeg la inn pauser på de banda jeg ikke skulle se, snakker vi tretten timer på festivalområdet. Nå pleier ikke jeg å kjøre rundt på Karmøy og i nærområdet veldig ofte, men jeg har lært meg veien til det jeg trenger å vite. Når festivalen fikk stenge Havnegata, gikk det som det måtte gå, vi ble greit kjent i nabolaget rundt området der festivalen ligger :).

Helgen er over, musikk er fordøyd, musikk i overdose, overdose med mennesker, inntrykk, og man innser at det fortsatt er like hardt å stå i timevis og se band. Hva som gjør at man gang på gang utsetter kroppen for dette? For de som fester, våkner dagen derpå, hvor man sliter seg ut, de som jobber med opp- og nedrigg, de som serverer, smiler, tømmer søppel, selger merch, bærer utstyr, assisterer artistene, alle gjør dette enten i regi av å være ildsjeler som ikke tjener noe, eller man bruker masse penger på en helg med musikk og fest.