Karmøygeddon 24 Paradogmata Ad Hmno 500x80

Fear Factory + Butcher Babies + Ignea (Oslo, 11,12,23)

av yngve

Ignea Oslo 111223 Boris Danielsen Photography (2)

Bilde, Ignea

Tekst: Christoffer Dreyer

Foto: Boris Danielsen

Amerikanerne i Fear Factory spiller for et ganske fullt gulv på Vulkan Arena når de tar med seg en hard og til tider melodiøs fest på en mandag, sammen med amerikanere i Butcher Babies og ukrainske Ignea.

Ignea spiller sin første konsert i Norge noe redusert etter sykdom. Å starte med Jinnsammer er en tøff beslutning av et band som er redusert, men det skal ikke vises på vokalist Helle Bohdanova som går ut på scenen og setter i growls fra første tone. Det er ikke før i andre sang, Camera Obscura, når Bohdanova synger med ren vokal, at det høres at stemmen ikke er helt i topp form. 

Bandet drar på med et sett på seks låter, med stort fokus på siste skiva Dreams of Lands Unseen, med bare en sang hver fra de to tidligere albumene. Det er god veksel i tempo, hvor vi får både litt dans av Bohdanova og et band som koser seg på scenen. Avslutningsvis får vi fantastiske Levihatan med utrolig mye kule elementer, til og med Yevhenii Zhytniuk får skinne litt på Keytaren sin selv om lyden dessverre drukner den. 

Ignea lever det de skal på tross av sykdom, og det fikk med seg publikum. Bandet sliter litt med dårlig lyd mye av tiden, men den blir heldigvis gradvis bedre ut i settet. Bandets gode blanding av symfoniske elementer og death funker utrolig godt live, og jeg håper personlig jeg har mulighet å se de i toppform ved en annen anledning.

Bilde under: Ignea

Ignea Oslo 111223 Boris Danielsen Photography (1)

Butcher Babies Oslo 111223 Boris Danielsen Photography (1)

Bilde over: Butcher Babies

Butcher Babies starter rett på 'Backstreets of Tennessee', og energinivået er på topp fra første strofe. Også dette bandet er litt redusert, men her på grunn av at de mangler vokalist Carla Harvey, som måtte stå over denne turneen. Men på måten bandets andre vokalist Heidi Shepherd knuser scenen med eksplosiv energi, og skifter mellom growls og rene toner like lett som om hun er født til det, kunne man ikke merke dette. Bandet følger opp med Red Thunder og Monsters Ball, med Henry Flurys harde riff og Blake Baileys symbaler som ringer i ørene.

Mellom sangene utnevner Shepherd en person i publikum til å være hennes pit master, eller salens King Pin , som også er neste sang ut. Og pit blir det, om ikke en veldig stor så er det i alle fall i gang. Midt i settet tar bandet det litt ned med Wrong End of the Knife, men tar det like raskt opp igjen med It’s Killing Time, Baby! Og kaotiske Beaver Cage. Her først begynner man å høre at det sliter på stemmen å gjøre disse sangene alene da Shepherd ikke helt klarer å nå opp i refrengene.

Bandet tar det helt ned under Last December, som fort kunne slå litt hardt etter en hjerteskjærende bakgrunnshistorie av hvorfor sangen ble skrevet, men med en god endelse. Det ble nesten helt stille i salen under sangen, som nesten er uvanlig å oppleve i en ballade. Det varer så klart bare til Butcher Babies siste sang, Mangnolia Blvd, hvor Heidi Shepherd kaster seg ned på gulvet og får det til å bli en circle pit rundt seg. Om bandet ikke kan sies å være det mest teknisk imponerende, er det høy energi, tempo og ekstremt gøy å oppleve live.

Bilde under: Butcher Babies

Butcher Babies Oslo 111223 Boris Danielsen Photography (2)

Fear Factory Oslo 111223 Boris Danielsen Photography (1)

Bilder over Fear Factory

Etter en kort intro starter Fear Factory med 'Shock', det virker som en hit fra første strofe. Trommene er harde, bassen og gitaren samstemmer. Vokalist Milo Silvestro, somser noe malplassert ut i bandet, growler seg gjennom de første delene av sangen, og det funker godt helt til han skifter til å synge rent. Da det er så mye effekter på vokalen at det er vanskelig å høre hva som synges. Edgecrusher som følger på er mer basspreget, med Tony Campos som viser frem ferdighetene sine, den funker bedre enn Shock med mer harshe vokaler og et hardere bilde. Recharger og Dielectric som kommer etter har samme problem med alt for mye effekter på vokalen.

Bandet ser ut til å ha en bra dynamikk og spiller veldig tett og godt sammen. Disruptor er utrolig kul å høre på med alle taktskiftningene og elementene. Powershifeter er hard som bare det, og Freedom of Fire er variert. Så lenge det er harsh vokal funker det helt greit, men med en gang Silvestro setter på effektbordet sitt, drukner det meste i en veldig mekanisk lyd som rett og slett ikke funker med resten av lydbildet.

Martyr er den ene sangen som virkelig skiller seg ut fra resten, med Heidi Sheperd fra Butcher Babies som kommer ut og rett og slett utsynger Fear Factories Milo Silverstro. Det var ikke bare undertegnende som ikke var helt fornøyd med Fear Factory sin konsert, det var en ganske full sal under Ignea og Butcher Babies. Under Fear Factory ble det observert mange som dro midtveis under konserten, og i det vi kom til siste sang var det tomme hull på gulvet. Dessverre kan det ikke sies at Fear Factory var en stor suksess, men heldigvis fikk både Ignea og Butcher Babies et godt publikum som kan gi mersmak på et par litt yngre band."

Bilde under: Fear Factory

Fear Factory Oslo 111223 Boris Danielsen Photography (2)