Makan, 2016, FOR et år liksom, men samtidig; hva skjedde egentlig? Er du en av de som er som Yngve, og ikke husker om det snødde i fjor? Eller når det snødde sist? Makan, der er han litt når det gjelder musikk, han svimer overalt og tar skiver som kom i 2015 som utgivelser fra i år, skiver som kom i år kan han plutselig se på som 2015-utgivelser – og så videre. 

Men, Yngve vet en ting når det gjelder snø og metal, for i 2012, 22, desember, så han og guttungen Sabaton på Subscene i Oslo, og når de kom hjem dagen etter, med tog til Kristiansand, var det det verste rævas snøfallet på en mannsalder – tror han ihvertfall. Så han vet at det snødde da. Det som vel er litt skumlere er at han husker datoen, og året, ikke for snøen, men fordi han er litt for diagnose på detaljer i metallens tegn. Og jeg vet at han hater skrivefeil, men det dukker opp noen siden alt går i hundre, det meste på impuls og litt høy fart i svingene. Korrekturleser ble dessverre for dyrt med årets budsjett, man satser på forståelsesfulle lesere.

Vi lar Yngve ta over selv, så det ikke blir noe problemer. Og joda, med en gang han fikk sjansen til å snakke, fosser det fram: 

«Greia er, og jeg skal ikke klage, men skivene kommer ofte sent her, og i slike mengder at skivene som kom ut i 2015 ofte ikke blir anmeldt før året etter. Da blir det straks verre.»

Klaging altså? Forkledd klaging? Har ikke Yngve forstått at Heavymetal.no er på sidelinjen til bransjen ennå? At det ikke er penger å hente eller velvillighet fra andre enn en håndfull aktører? Etter så mange år, skjerp deg mann, dette begynner å bli patetisk. Det handler om banda, banda, artistene, det er det som teller. Men vent, han er ikke ferdig.

«Dimension F3H for eksempel, de har levert et glimrende album nå, jeg lytter og lytter, gjør meg klar til å skrelle litt på den nepa, men det skjer nok ikke noe før over nyttår, da har toget gått. Bummer. Men da ble de ihvertfall nevnt i oppsummeringen med positivt fortegn.»

Nå skal vel fyren snart begynne med høydepunktene sine, og et knippe andre hendelser som han mener var viktig eller interessant i 2016. Vi får vel la ham overta, ellers blir det uutholdelig her. 

«Jeg kommer ikke til å være konvensjonell, det klarer jeg ikke. Lister og oppramsinger i system blir bare noe tull, det har vi andre som fikser bedre. Dessuten er det bare tøys, man blir egentlig ikke enig med seg selv eller andre uansett hva man setter opp, lister endrer seg, og man er like langt. Jeg vil bare kjøre greit gjennom noen punkter jeg synes er verdt en fotnote, om det er skiver, happeninger eller andre ting, who cares? :). Men, det er en ting jeg MÅ si, at er du glemt eller utelatt, betyr det bare at det ikke poppet opp, alle aktørene i den norske metalscenen er like viktige, så fyr av en mail eller melding om du synes at jeg har snubla, så skal jeg opprette en avdeling for slikt helt nederst. Furtelista kaller vi det. Moooahhh.

Ovërhead spilte med Phil Campell på Storlien. DET er one for the books!

Delvoid slapp ‘Serene’,

et fett album, kom i 2015, men anmeldt her i januar 2016, og siden det ikke ble med året før skyves det bare opp.

Pupper må med, og det sørget Kal-El for. Og reaksjoner var det, les HER

.

Formis, teknisk dødsmetal, fikk bare en syver, men er vel verdt å nevne: At de både vokalt og musikalsk ligger tett opp til Death, er nok til at polakkene vekket min interesse. Anmeldelse av skive HER

.

Nyheten om at en dokumentar fra Backstreet Girls sirkulerte tidlig i år, og de fleste har vel fått med seg denne? Nyheten så slik ut.

Heavymetal.no besøkte Blue Box i Grimstad,  hvor Blood Red Throne

og et par andre band underholdt. All ære til arrangørene der, som slet litt i motvind, og som jeg ikke vet om fortsatt holder koken. Men vi krysser fingrene.

Mantric delte av sin visdom,

hvor mental helse og musikk var temaer. Bra band, bra skive, bra karer.

De danske dødssmetallerne i Crocell imponerte virkelig stort med albumet sitt – ta gjerne og sjekk ut dette

om du liker det hardt og brutalt.

Anvil besøkte Kristiansand første gang, av to, i løpet av 2016. Her er anmeldelsen fra Kick,

der de varmet opp for Udo – og om det ble en festkveld? Mja, ok den, men samtidig er jeg ikke en som liker artister som er så innrøyka, men bandet har en sjarm, absolutt.

Enslaved feiret 25 år i 2016
, det er definitivt verdt å nevne. At bandet skilte lag med keyboardisten må også med.

Arkentype gjorde litt ut av seg i 2016, nå blir det spennende å se hva som skjer videre. Les intervju her.

Skogprogbandet Jordsjø er ett av de banda jeg trykker tettest til brystet, og om du liker slikt, og setter pris på enten kassettformatet eller det digitale, er det fullt lovlig å hanke inn de fete låtene. Intervju leser du HER
, anmeldelse av Jordsjø I og Jordsjø II finner du HER

.

Aspiration, dette sære, tekniske og dooma bandet kom tilbake i sfæren med nytt album i 2015. Heavymetal.no var seffers der og snakket med bandet - intervjuet kom online i år. Knalltøffe karer, bandet derimot, det er litt smalt og vil nok aldri bli å finne på Vg-lista, men det er vel kanskje ikke målet karer? :).

Blant det som ikke ble så godt tatt imot, men allikevel anmeldt saklig, var Grimskullbassists Maritas solodebut.
 Hun tåler nok motgang, og jeg vet at den anmeldelsen ble en saklig greie.

Yngve gjorde ett av sine sjeldne black metal-intervjuer, Mork fra Halden.

Vart du skræmt no? Thomas med skjegget møter Yngve med skjegget. Mmmm.

Retroband hadde det veldig bra i 2016, hvorvidt denne bølgen fortsetter inn i 2017 er tidlig å si, men svenske Graveyard har i hvert fall klart å etablere seg bra. 
Hva kommer etterpå? Etter retrobølgen? Når det det er fullt i avdelingene hvor man spiller 70-talls hardrock og okkult stoner/metal whatever, eller drar på seg røde zebratights og hauger med patronbelter? Ikke vet jeg, men vit at jeg følger med ;).

Veislakt har jeg intervjuet opp og i mente, men her er et intervju jeg gjorde med trommeslageren

før de spilte inn sitt siste album.

Blodsmak la også igjen godt med avtrykk etter seg i 2016, jeg fikk dessverre ikke sett de live, men hørte mye bra fra de som var så heldige. Her er anmeldelsen av skiva.

Ett av høydepunktene mine i år var når Green Carnation inntok Kilden, Kristiansands finstue i kulturell sammenheng. I april kunngjorde de at dette var et faktum, billettsalget begynte og jeg var naturligvis ikke fremmed for å bruke spalteplass på bandet. I forbindelse med kunngjøringen kjørte jeg et intervju med Kjetil,

vokalist, rett før var det gitarist og opphavsmann Terje som tok seg tid

til å snakke med Heavymetal.no, og sist, men ikke minst, anmeldte jeg konserten.

Hex Ad leverte et sprekt album, og gjorde seg godt bemerket som et habilt liveband. På en miniturne med storkongene i The Skull (tidligere Trouble-folk) fikk jeg med meg to av konsertene, her er minnene.

Syveren jeg ga til Pictures Of Pain

synes jeg var fortjent,og om bandet ikke er hyperaktive, stikker de hodet fram akkurat nok og ofte til at de ikke blir glemt. Intervju her.

Tore Moren har gjort mye, gjør mye og kommer garantert til å gjøre enda mer ut av seg framover. Gitaristen er en av de beste vi har, og når han meldte at han var en del av lineupen til Exorcsim, var man selvsagt ute med spørsmål.

Nwobhm-legendene i Mythra kom med skive,

masse gammelt og et knippe nye, som viste at de var i stand til å levere oldschool. Og Yngve fikk tatovert Mythra-ørn på leggen, og ikke en liten pingletatoo. Intervju med bandet, et veldig bra et, leser du HER 

Svenske Marionette spiller dyster dommedagsmetal, med industrielle elementer og melodier som hovedingredienser, les min anmeldelse av skiva.

At Shot At Dawn valgte 2016 som sitt siste år i eksistens er det bare å markere,

kult band.

Alien Ken er et undervurdert hardrockband, et fengende grunga hardrockband fra vestlandet, skive kom i februar 2016, anmeldelsen finner du HER

, intervju HER

.

Black Diamond Booking sørget for at vi fikk en del tøft til Sørlandet. En av konsertene var Amaranthe

i Buen, Mandals relativt nye kulturhus. Det har vært stille derfra en tid,  jeg håper det ikke betyr at markedet ble for vanskelig. Udo/Anvil-konserten jeg nevnte over her, på Kick i Kristiansand, var det de som stod for.

Når Tin Drum meldte inn ny vokalist og en bunke konserter stilte man jo opp og sjekket inn et intervju. Diesel Dahl og Beathe Sanden var sparringspartnere.

Ett av mange album jeg anmeldte for sent, som kom i 2015, var Images At Twillight
. Symfonisk og pompøs extremmetal all the way.

Et savn vil bli MinorDiscomfort, som meldte inn oppløsning av konseptet

i mai. Dette var under paraplyen til Southern Discomfort, et tilbud til de under 18, men som viste seg å ikke være levedyktig.

Våre venner i Metal Hammer Norway feiret seg selv i 2016, fem år har gått – vi gratulerer nok en gang :). Les et veldig bra intervju med Redaktør-Espen HER

.

Jeg gjør de fleste intervjuer pr mail, jeg jobber nattevakter og ligger rett og slett ikke i løypa til de fleste. Ett av de få muntlige greiene jeg gjorde var med Dortothea, som viste seg å bli et veldig bra innslag.

Doom? Bergen? Det er Among Gods, ett av de banda jeg synes burde ha fått mye mer oppmerksomhet enn de har fått. Anmeldelse av årets skive HER

.

29. juni meldte Heavymetal.no at Trondheim Metal Fest var konkurs,

leit, men samtidig er det jo bedre at man avvikler enn at man havner i et uføre.. 

Thrasherne i Mecalimb fyrte av et par salver i 2016, turne nylig, skive i 2015, men anmeldt her i 2016, intervju HER

.

Piskemaskinene Harm ble arrestert for musikalsk vold med sitt October Fire


, konsert sammen med Wuryz og Mental Despair viste at det er et band som fortsatt ikke holder igjen. Les intervju med trommeslager Kevin HER

.

Trønderproggerne i Divided Multitude har fulgt Heavymetal.no lenge, og det er alltid en glede å holde tråden med slike karer, hyggelige, flinke og litt ustabile ;). Intervju HER

.

Frekkebandet Leprous leverte bra på Rockefeller, som var åstedet for den ferske liveutgivelsen som du kanskje har kjøpt? Her er konsertanmeldelsen.

Den eminente keyboardisten Geir Erik fra bandet Corna døde dessverre i sommer,

ett av mange musikalske tap vi har opplevd i år. 

Metalbandet Fear Theories banka inn et album, intervju var selvfølgelig et must. 
Anmeldelse er linket i intervjuet.

Vi så Norway Rock reise seg ut av asken, og årets happening, som jeg dessverre bomma på, ble meldt inn som en suksess. 
Og vi ser jo allerede nå at det i 2017 blir durabelige greier der nede på sletta i Kvinesdal.

Den laveste karakteren i år fikk Chris Holmes av meg for sitt soloalbum. 

Ett band jeg hadde store forventninger til var Metal Church, tilbake med Howe på vokal. Det gikk ikke helt veien, som med mange av de gamle heltene. Fett nok, men ingen innertier. Syveren jeg slapp henger i en tynn tråd

nå i dag, men der og da var det slik jeg oppfattet greia.

Trøndersk dødsmetal, Killing For Company, med kjente tryner i lineupen og på gjestelista, slapp skive.

Kristiansandsthrasherne i Vampire gjorde comeback med skiveslipp og video i 2016, smak på fete Train Of Torture i artikkelen HER

. Anmeldelse av skiva

, intervju kommer.

In The Woods slapp en gedigen boks med de tre skivene som kom på engelske Misanthropy, og jeg mekka teksten i boka. Som om jeg ikke hadde nok å forfatte :). Basert på dette, i norsk språkdrakt, har jeg satt sammen tre deler for Heavymetal.no. Her kom også originalvokalist Janki med, og på del to og tre stepper også et par andre velkjente skogtroll inn i varmen. Del 1, HEart Of The Ages

, del 2 Omnio

. Siste del venter jeg svar på fra et par, kommer. Anmeldelse av ‘Pure’,

bandets nye skive. 
In The Woods begynte virkelig å røre på seg i 2016, jeg fulgte med helt fra det første sparket, og var selvsagt online med en prat med bandets unge og nye gitarist Kåre.

Ett spennende nytt navn er Sibiir,
et norsk black/coreband fra Oslo. 

Beholder, de engelske thrasherne som faktisk hadde laget en låt med Utøya som tema, kom med skive.

Karmøygitaristen Roger Pedersen imponerte, igjen, og etablerer seg som en habil strengebender. Det har han vel vært lenge, men dette føler jeg er en ny vår for karen. Intervju

.

At sveitiske Coroner er klar med nytt album snart, og kom med en (dyr) og herlig trippelutgivelse

gjorde meg varm overalt. Tull å si at den kom fort inn i hylla her :).

Sabaton har jeg likt godt på et par skiver, Heroes og Carolus Rex, men deres siste skuffet og ble en litt repterendende samlebåndsutgivelse. 

En av mine favoritter i år; Flotsam And Jetsam!!

Om det ikke skjer noe aktivt med Arkentype, kan det være fordi bandets trommis er okkupert med andre band ;).

 Nwobhm, det og thrash er vel sammen med prog stilene som får meg til å sitre. Her er Diamond Heads siste anmeldte,
men det utløste ikke de største bevegelsene. Intervjuforespørsel sviktet, dessverre, og jeg som jobbet så mye med de spørsmålene.

Moderne, mørkt og malende metal kommer fra Venneslabandet Searching The Arcitects.
Kanskje ikke for alle, men dette bør slå godt an hos noen av de yngre, og meg.

Kanskje ikke et rundt år å feire, 16, men Zone

i Trondheim fortjener hvert et klapp på skulderen de kan få.

Tilbake til Hex A.D., en favoritt, fra et band som rett og slett er dritfett, Følg med i 2017, det kommer mer. Her er anmeldelsen av sisteskiva.

Litt sjokkert over at jeg kunne være så positivt til en soloskive, og med symfoniorkester på slep, men Wolf fra Accept imponerte. 

Av vanlig metal var italienske Athrox et band jeg fikk ørene opp for i år. Anmeldelse

, intervju kommer.

Mandal Rockfest, Midgardsblot, The:Edge Nordic, det er mange arrangementer der ute, og om ikke alle holder lenge, eller kommer til å bli en del av festivalekalenderen om noen åpr, skjer det mye. Spesielt gøy er det å fastslå at det er en blomstring av folk som kommer seg ut på konsert. Flere festivaler er utsolgt, konserter, så ja, hipp hurra!!!!

I fjor var det Maiden som slapp dinosaurskive, for lang og med et vell av meninger og nær kollaps av intetnettforumer. I år er det Metallica som står for dette, og uten at jeg skal mene for mye, skiva kom aldri hit for anmeldelse uansett, dette er ikke over.

Året viste oss også at glamhardrockerne i Niterain har noe for seg, skiva var kul, de får til ting og jeg vil nok nesten garantere at det kommer større nyheter fra gjengen neste år. Anmeldelse av debuten.

Tnt skal feire ‘Tell No Tales’ i 2017.

Ikke bare et fantastisk flott cover, men også en solid skive fra Raging Speedhorn.

Sahg var også et band som klatret ganske godt opp på poengskalaen

min i 2016.

I årenes løp har jeg vel gitt tre tiere som jeg husker, et par er under tvil i dag, men det er flust av år siden jeg gikk over nieren. Det klarte Arendalsbandet Vorbid,
et band jeg fikk sett den del og kommer til å se ytterliger eneste år. 

Otto Pesante, brassmetal –  dette var sært og rart, men spennende.

Jeg vet om i hvert fall en
som snappa opp dette via Hmno og likte bandet.

Rock’n rollerne i Bony Maronie, som er et band som faktisk startet opp før Backstreet Girls, men som ikke har vært like aktive (hvem har?), er tilbake, og du leser intervju med bandet HER
.

I sluttfasen av året kom det på plass intervju med Blood Red Throne (to faktisk, ett gjort av Steinar og med Daniel

som motpart, og meg med trommeslager Freddy

, somvirkelig leverte), Veislakt
og Kal-El

, siste der signerte kontrakt og greier. 

Og ja, Madder Mortem kom med nytt album, finally!

Og jeg ble ikke helt solgt, selv om de nok heller bryr seg om alle de knallanmeldelsene de får andre steder. Men, som jeg sier av og til, jeg liker bandet, ikke nødvendigvis alt de gir ut. Skiva var god den, men problemet er at de har lagt terskelen usannsynlig høyt for se selv. Live er de et skue og bør oppleves.

Det er jo en god nyhet at In Vain jobber med nytt album?

Wyruz dumpa innom med en utsøkt thrasher, lover bra!!!! Southern Discomfort 2017 er i boks.

Jeg kan jo ikke gjengi hele katalogen av artikler, dessverre, men et utdrag er det om ikke annet. Dessuten beveger vi oss veldig nåtid, så artiklene utover dette ligger jo greit tilgjengelig.

Alt godt ønskes! Takk for at akkurat DU er med og drar lasset for norsk metal og hardrock. Neste år blir sikkert bare nok et år, masse kø, forsinkelser, stress, mas, gleder, festivaler, sterk kaffe klar når man skal se hvor stort tap man har når selvangivelsen skal plottes, etc. etc. Uansett, eter man jern og driter kjetting bryr man vel seg ikke om slikt. Eller hva? Eller Hva? ELLER HVA??????