Jeg fikk tilsendt fire skiver fra Alcatrazz, hvor jeg i denne anmeldelsen tar for meg de to første, debuten og et livealbum fra 86, begge skivene inkluderer Yngwie Malmsteen.

Norgesvennen Tony Carey begynner å få fotfeste som noe annet enn "den tidligere Rainbow-tangentmakeren".

De tagger seg som thrash/alternative metal, men framstår som et herlig kraftmetalband med svinebra vokal.

Skiva er spilt inn i flere forskjellige studioer, uten at jeg legger merke til det. Jeg hører et band som er voksent i uttrykket, et band som ligger og vaker mellom progmetal og en eller annen form for streit metal.

Det musikalske holder langt høyere nivå enn mangt et band med platekontrakt i bankboksen.

Skiva Bjørnar Selsbak sendte over i fjor høst en gang, er for meg vanvittig spennende!

Nebelkrähe er en tysk kvintett som sysler med heller avantgarde saker.

Debut fra et Oslo-basert band.

Proggerne i Tritonus er tilbake, og det med bravur.

Moldenserne åpner sprekt og spennende med tittelkuttet. Musikken er en miks av tung hardrock, tyngde og en anelse krydder av kul synthbruk.