Og ikke en gitar i sikte. Mørkt og merkelig.
Bandet stiller som support for Amaranthe på to jobber i slutten av november, da er det på sin plass å sjekke litt rundt bandet. Konsertene finner sted i Bergen og i Stavanger.
'Horrorworks' er nordlendingenes relativt ferske utgivelse, som er anmeldt her, og som ligger i et flott landskap; hardrock og metal med fundament godt plassert i de klassiske banda fra 70-og 80-tallet. Jeg fisket de inn og fikk greit med info, og håper du sjekker ut smakebitene her og støtter bandet.
Når Blood Red Throne slipper skive er det basically et must at Heavymetal.no er innom leiren og sjekker ut hva som skjer. Det har vi vært ofte, og på en måte har bandet og nettsiden fulgt hverandre greit i snart tjue år. Denne gangen var det gitarist Ivan og bassist Ole som fikk æren av å blåse ut på den tilgodesette spalteplassen, og til info spiller Ole på skiva, men har sluttet til fordel for ny strengemann Stian. Anmeldelse ser du til høyre her akkurat nå.
Høsten er her, kveldene begynner å bli kjøligere, og denne kvelden trekker folkemengdene mot det heite showet som venter inne på Rockefeller i Oslo. Fra starten er det godt med mennesker rundt om i lokalet, med det gyldne gullet i glassene. Man kan kjenne forventningene til er brennheit kveld med godt trøkk.
Kveldens arena var Vaktbua, som er en knøttliten livescene lokalisert i inngangen til Odderøya. Der var det duket for tre band, dessverre misset jeg mandalittene i Restless Revolver grunnet omstendigheter, men kom akkurat i tide til å få med meg stonertrynene i Leafy.
I hovedstaden har det komme til en ny arrangør på livesiden nylig, Yellow Goat drar inn metalband på utestedet Røverstaden, hvor neste arrangement dukker opp den 16nde denne måneden. Jeg hamret løs på Sigurd for å få litt info, og til slutt ga han seg.
Trønderne kom med nytt album i dag, og har også et knippe konserter på plakaten framover. Jeg måtte jo bare dra inn gjengen for en prat, for ikke bare er de perfekte i å møte Heavymetal.no's agenda med å dekke up and coming-bands, de leverer også. Med tekstmaterie som belyser og refleksjoner menneskehetens mørkere sider holder de seg ca. innenfor rammene for metallen også vil jeg tro.
Disse faktorene utgjør det jeg mener forteller mest om Arendalsbandet Underwing. I noen år nå har jeg fulgt gjengen, nesten fra den første konserten de avholdt på den glimrende livescenen Munkehaugen. Og det var noe allerede fra starten, stemmen, bassingen, hybriden mellom det såre, sarte og det harde og metaliserte. Og det progressive. De kom med sin andre ep for litt siden, 'Spirals', og gitarist Magnus og vokalist Enyeto leverte flotte svar, og man må jo bare bli litt glade i denne gjengen ;).
Turen til Arendal ble dritslitsom, jeg burde nok ha blitt hjemme og sovet, men trioen band trakk meg mot nabobyen. Og når selveste Vorbid klemmes mellom to hardtslående extremmmetalband, da er det nesten pliktløp å møte opp på Munkehaugen.
Bandet er ute med sitt tredje album idag, 'The Embers Of Eternity', og om du liker det de har gjort tidligere er dette en no-brainer. Det er fortsatt hauger med detaljer, feit lyd, instrumentalt feinschmeckeri. Fra tunge og monsterfete låter og partier, til den lange og velarrangerte, lange, sistelåten, via snertene soloer og innslag som vil overraske, dette er et album du bør unne deg om du liker extrem metal med melodisk snitt og trøkk. Trommeslager Bjørn Tore var så vågal at han svarte på forespørsel, her er resultatet.