Jeg kjenner folk som rådigger dette bandet, selv har jeg aldri helt fått taket på det svenskene holder på med. Jeg har vel sett de live også, men også det uten helt å tilte.

Med en utfordrende positur møter bandet meg med sitt siste album, og jeg tenker mitt i forhold til å promotere image over musikk.

Guttene i Sverm er ute med ep, fire låter som ligger i et moderne og hardt terreng.

Dette er den nye versjonen, med bonus-dvd og 3-d cover, fett!

Her er det ikke rom for fiksfakseri av noe som helst helst slag. Duellerende vokaler, growls og grind, veksler hele veien og er vel bortimot skivas mest fancy element.

Denne reutgivelsen tilfører ikke noe annet enn tilgjengelighet, men du verden, denne skiva holder seg like bra som når den kom ut!

Bandet ligger mellom en ganske hard hardrock og en anelse rølp. Det pleier å bety Motörhead-land, men det er allikevel noe med Wartex som holder de litt tøylet.

Navn og titler overlater lite til fantasien. Coveret er cinematisk, og innholdet følger opp med diverse samples fra skrekkfilmer. Like skrekkinngytende som Mortician blir dette likevel ikke.

Disse tre skivene har vel de fleste Annihilatorfans i hylla allerede. Dette er nyutgaver, kom i fjor, og dekket kanskje et behov?

Svenskene i Herod har lagt seg tett opp mot type Cult Of Luna og noe av Isis, det dreier seg altså om tungsinnet, lengtende og mørk musikk.